ISIL har erobret nye områder nær Bagdad

Opprørsgruppen tok i går kveld to nye byer. Byene Jalawla og Saadiya nordøst for hovedstaden skal nå være kontrollert av de islamistiske opprørerne.

Erobringen skal ha skjedd sent torsdag kveld og natt til fredag ifølge en kilde i det irakiske militæret.

Byene ligger i provinsen Diyala, som strekker seg fra øst for hovedstaden og til den iranske grensen. Flere landsbyer skal også være tatt.

Det har fredag formiddag kommet rapporter om kamper mellom regjeringsstyrker og ISIL-soldater først utenfor provinshovedstaden Baquba, deretter i byene Udhaim og Muqdadiya.

Baquba og Udhaim ligger henholdvis 60 kilometer og 90 kilometer nord for Bagdad, og Muqdadiya 80 kilometer nordøst for hovedstaden.

Hvem har kontrollen?

I likhet med hva som hendte i Mosul, Kirkuk og Tikrit forsvant regjeringssoldatene i Jalawla og Saadiya fra sine poster og baser uten å ta opp kampen med angriperne, ifølge nyhetsrapporter.

• Les: Skal ha kapret store mengder amerikanskprodusert våpen

Kurdiske sikkerhetsstyrker, som tok kontrollen over oljebyen Kirkuk da hæren forsvant, sendte forsterkninger for å sikre sine interesser og eiendom i byene i det opprørssoldatene var på vei inn.

Viseguvernøren i provinsen Furat al-Tamimi sa først at de kurdiske styrkene hadde kontrollen over Jalawla og Saadiya, men senere kom beskjeden fra den militære talsmannen at ISIL hadde inntatt byene.

Det skal foreløpig ikke vært noen konfrontasjoner mellom de to ulike grupperingene inne i byene.

De kurdiske styrkene skal derimot ha slått tilbake på en kontrollpost i den østlige utkanten av Diyala-provinsen, da de ble angrepet av ISIL-soldater.

De kurdiske selvstyremyndighetene har flyttet store styrker til byen Jalula i det samme området. Ifølge en talsmann for Peshmerga, som styrkene kalles, er de nå ansvarlig for sikkerheten i byen som ligger 120 kilometer nordøst for Bagdad.

• Les: Tidligere Saddam-offiserer leder opprørerne

Diyala er en av Iraks mest sammensatte provinser, hvor befolkningen er delt mellom sunnimuslimer, sjiamuslimer, kurdere og enkelte andre minoriteter.

Hamrin-fjellene, som ligger i området, har lenge har vært et kjent tilholdssted for militante islamister som kjemper mot de irakiske myndighetene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

På vei mot hellige byer

Talsmann for ISIL, Abu Mohammed al-Adnani, sa for to dager siden at opprørsgruppen har hovedstaden Bagdad som sitt neste mål, og at de vil fortsette felttoget helt til Karbala, sjiamuslimenes hellige by.

I dag kom det meldinger om at ISIL forbereder seg på å ta Samarra, en annen av sjiaenes viktigste byer hvor Al Askari-moskeen, som regnes som en helligdom, ligger.

Innbyggere i Samarra forteller til nyhetsbyrået AFP at det i løpet av natten ble observert en rekke kjøretøyer med ISIL-opprørere på vei mot byen, som ligger 100 kilometer nord for hovedstaden og at de i formiddag har tatt oppstilling

En lokal klanleder sier til AFP at ISIL-kommandanter har bedt de irakiske regjeringsstyrkene om å forlate byen, noe de nektet å etterkomme.

Ifølge klanlederen lovet de sunnimuslimske krigerne å ikke ødelegge Al Askari-moskeen. Bombingen av moskeen i 2006 utløste en lang periode med sekterisk vold mellom ulike sjia- og sunnimilitser som resulterte i tusenvis av døde.

To tidligere forsøk på å erobre byen, nå sist onsdag og i forrige uke, ble slått tilbake.

Under fredagsbønnen i dag oppfordret en av sjiamuslimenes øverste geistlige i Karbala, storayatollah Ali al-Sistani, alle som er i stand til det å slutte seg til de irakiske sikkerhetsstyrkene for å kjempe mot ISIL.

• Les profilen: Abu Bakr al-Baghdadi – nådelaus krigar og dyktig strateg

Bedre tid til å forsvare Bagdad

I et intervju med nyhetsbyrået AFP fredag formiddag sier en militær talsmann for det irakiske innenriksministeriet at forsvaret av Bagdad er styrket og at det er laget en plan for hvordan regjeringsstyrkene skal forsvare hovedstaden.

Planen innebærer å intensivere utplasseringen av styrker, styrke etterretningen og øke bruken av teknologi som observasjonsballonger, kameraer og annet utstyr, ifølge brigadesjef Saad Maan.

ISIL-styrkene har så langt beveget seg i rett linje fra Mosul i nordøst, via Baiji og Tikrit, i retning Bagdad

– Fremrykkingen til ISIL har ikke gått så fort som myndighetene i Bagdad fryktet, og de har fått bedre tid til å organisere seg enn hva som var tilfellet i Mosul, sier NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Når det gjelder Bagdad, vil regjeringen ha mer lojale styrker å lene seg på, blant annet sjiamuslimske militser. Så det blir en helt annen kamp enn hva vi har sett til nå.

– Samtidig er alle byene som omkranser Bagdad sunnimuslimske, og det er ikke utenkelig at ISIL kan etablere seg i den vestlige delen av hovedstaden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Moderne blitskrig

– ISIL har tidligere brukt selvmordsbomber, bombeaksjoner og kidnappinger – altså mer terrorvirksomhet – som aksjonsform, og med det skapt frykt i befolkningen. Nå har de gått over til mer konvensjonell krigføring med støtte fra en del andre grupper, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole til NRK.

– Det vi har vært vitne til de siste dagene er nesten en moderne form for blitskrig, hvor ISIL har overrasket både det internasjonale samfunnet og ikke minst de irakiske styrkene.

– Det har vel også overrasket at de irakiske styrkene både i Mosul og Tikrit har gitt opp, selv om de personellmessig og materiellmessig i utgangspunktet var overlegne. Både moral og ledelse er tydeligvis dårlig for disse styrkene, sier Gundersen.

Begynnelsen til slutten for Irak?

Det mange internasjonale korrespondenter og utenrikspolitiske analytikere forsøker å få klarhet i, er om det er et koordinert militærsamarbeid mellom den sjiamuslimske regjeringen og de kurdiske regionale selvstyremyndighetene eller om de kurdiske sikkerhetsstyrkene på eget initiativ forsøker å fylle vakuumet etter forsvunne regjeringsstyrker.

– Jeg tror kurderne først og fremst er opptatt av seg selv og sine egne interesser. De har slåss mot ISIL lenge, opplyser NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Kirkuk, som de tok kontroll over på torsdag, er en by som kurderne lenge har ønsket å innlemme i sitt selvstyreterritorium. Men det som nå skjer, drar kurderne mer inn i den eskalerende konflikten mellom sunnier og sjiaer. Mange spekulerer i om det vi ser, er begynnelsen på en oppsplitting av hele Irak, sier Falkenberg Mikkelsen.

Kjetil Selvik ved ved Chr. Michelsens institutt sier til NTB at kurdernes fremste motiv for å involvere seg, er å beskytte de tre selvstyrte kurdiske provinsene.

– De kurdiske styrkene forsøker trolig å skape en sikkerhetsbuffer for å holde ISIL unna de kurdiske områdene, sier Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt til NTB.

– Kurderne er ikke ISILs fremste mål. Så lenge kurderne ikke går til frontalangrep, er det ikke ventet at ISIL vil bruke kreftene sine mot en så sterk aktør som Peshmerga, sier Selvik.