ISI - Pakistans usynlige hånd

Den pakistanske etterretningstjenesten ISI er fryktet av mange, selv landets politikere. Etterretningstjenesten lever sitt eget liv, og mange spør seg hva den vet og ikke vet - og ikke minst gjør.

Pakistan ISI

Pakistanske soldater holder vakt utenfor huset hvor Al Qaida-lederen Osama bin Laden ble tatt. Analytikere tror at i hvert fall enkelte i ISI må ha visst om skjulestedet.

Foto: Anjum Naveed / Ap

Gro Holm
Foto: NRK

Det er ni år siden sist noen ble dømt for drap på journalister i Pakistan, trass i at det drepes flere journalister hvert år. Journalister som er kritiske til den mektige etterretningsorganisasjonen ISI, er spesielt utsatte.

ISIs barndom

ISI ble grunnlagt i 1948, i kjølvannet av den indisk-pakistanske krigen. Opprinnelig var formålet å opprette en felles utenlandsetterretning for samtlige våpengrener.

Men på 1950-tallet sluttet Pakistan seg til kampen mot kommunismen. Som takk fikk Pakistan vestlig støtte i form av trening og utstyr til etterretningen.

I 1958 opplevde landet sitt første militærkupp, og det ble for alvor fart i innenlands-etterretningen. ISI overvåket partier og politikere, infiltrerte og brukte en blanding av trusler og lokkemidler.

Målet var en sterk pakistansk stat, en stat som kunne stå i mot både India, kommunismen og indre fiender. Det var derfor et alvorlig nederlag for de væpnede styrker og etterretningen da Øst-Pakistan brøt ut i 1971 og dannet staten Bangladesh.

I 1972 kom Zulfiqar Ali Bhutto til makten. Han satte i gang et hemmelig program for å skaffe landet atomvåpen, og det innebar en ny og vitalisert rolle for ISI. Kampen mot indre fiender fortsatte, særlig dem som ble mistenkt for å gå Indias ærend.

ISI

Pakistanere demonstrerer til støtte for ISI i 14. mai i år i Karachi.

Foto: RIZWAN TABASSUM / Afp

Afghanistan og mujahedin

Den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i 1979 endret den regionale maktbalansen. India var Sovjetunionens foretrukne samarbeidspartner i området, og Pakistan fryktet et indiskvennlig regime i Kabul.

I samarbeid med CIA etablerte den pakistanske etterretningen et storstilt program for rekruttering og trening av islamske hellige krigere, villige til å dø for kampen mot kommunistene i Afghanistan.

Tallene varierer, men minst 80.000 skal være rekruttert til ulike mujahedin-bevegelser i løpet av ti år med sovjetisk okkupasjon. Mange kom via de pakistanske religiøse skolene, madrassene.

Skolene var for en stor del bygget opp ved hjelp av kapital fra Saudi-Arabia. Andre ble rekruttert utenfra, særlig fra sunnimiljøer i andre arabiske land.

Avis med Osama bin Laden-død

Pakistanske avisforsider var i likhet med resten verden dominert av Osama bin Ladens død.

Foto: MOHSIN RAZA / Reuters

Osama bin Laden var en lederfigur i arbeidet med å rekruttere og trene utenlandske jihadister i Pakistan, alt med støtte fra ISI og CIA.

Da det ble klart at Sovjetunionen kom til å trekke seg ut av Afghanistan, dannet bin Laden Al Qaida med det mål å etablere islamske emirater over hele verden der det var mulig.

Med Talibans maktovertakelse i Afghanistan i 1996, fikk Al Qaida et midlertidig «hjem», og ISI en alliert de kunne stole på.

Så sent som sommeren 2001 skal ISI ha bidratt med opptil 30 lastebiler om dagen med drivstoff og annet utstyr til Taliban-regimet, trass i at FN-sanksjoner forbød slik støtte.

ISI og «krigen mot terror»

Angrepet på World Trade Center tvang Pakistan til å velge side, i alle fall verbalt.

Al Qaidas nettverk i de pakistanske stammeområdene ble et problem, og problemet ble forsterket ved framveksten av en rekke pakistanske jihad-bevegelser som aksjonerte mot Pakistans egne myndigheter.

I 2007 forente de seg i paraplyorganisasjonen Tehrek i-Taliban - pakistansk Taliban.

Den pakistanske hæren har gjennomført flere offensiver for å knuse hjemlandets Taliban-bevegelse i områdene nær grensa mellom Afghanistan og Pakistan. Men det er galt å kalle ISI en alliert i «krigen mot terror».

Det finnes for mange konkrete indisier og vitnemål på at organisasjonen fortsetter å samarbeide med det opprinnelige afghanske Taliban, Al Qaida-nære organisasjoner og jihad-bevegelser som kjemper mot indisk nærvær i Kashmir.

Taj Mahal-hotellet i Mumbai

26. november 2008 ble det berømte Taj Mahal-hotellet i Mumbai angrepet i et spektakulært terrorangrep. Terroristene var pakistanske.

Foto: INDRANIL MUKHERJEE / AFP

Mandag 23. mai vitnet en amerikansk statsborger med Al Qaida-tilknytning om hvordan ISI hjalp til i planleggingen av angrepet som drepte over 160 mennesker i den indiske byen Mumbai i november 2008.

David Headly skal ha fått 25.000 dollar fra en pakistansk agent for å drive kartleggingsarbeid i Mumbai, og fortalte at ISI samarbeidet med den pakistanske militante organisasjonen Lashkar-e-Taiba om trening av dem som deltok i terroraksjonen.

Når det gjelder afghansk Taliban, deltar til og med ISI på møter i den øverste ledelsen, eller Quetta-shuraen. Det hevder den britiske forskeren, Matt Waldman, som i fjor intervjuet blant annet ni Taliban-kommandanter i Afghanistan.

De kunne fortelle at ISI bidrar med trening, økonomisk hjelp, våpen og andre forsyninger. ISI skal ha betydelig innflytelse på Talibans feltoperasjoner inne i Afghanistan i dag, og har særlig nær kontakt med det afghanske Haqqani-nettverket i Nord-Waziristan i Pakistan.

Haqqani-familien skal ha opprettholdt tett kontakt med Osama bin Laden like til hans død.

Hvor uavhengig av politikerne?

Asif Ali Zardari

President Asif Ali Zardari.

Foto: ATHAR HUSSAIN / Reuters

Det er ingen tvil om at den pakistanske presidenten Asif Ali Zardari mener at ISI opererer for uavhengig av politisk styring.

Likevel, et forsøk på å legge etterretningen under innenriksdepartementet i 2008 mislyktes.

Når det gjelder støtten til afghansk Taliban, er det mye som tyder på at ISI opererer på oppdrag fra landets politiske ledelse.

En Taliban-kommandant med kontakter i Quetta-shuraen forteller at presidenten i fjor besøkte 50 talibanere i pakistansk fangenskap med forsikringer om at de ville slippe fri og fortsatt motta støtte til sine operasjoner. Like etter besøket ble de minst mediafokuserte løslatt.

En tidligere Taliban-kommandant jeg selv intervjuet i Khyber-regionen fortalte at hans bror, også Taliban-kommandant, var blitt arrestert og drept av ISI fordi det gikk rykter om at han ville hoppe av og la seg reintegrere i det afghanske samfunnet. Ryktene var sanne.

I februar 2010 ble minst åtte Taliban-ledere arrestert av ISI, blant dem mulla Baradar som hadde hatt fredsfølere ute overfor den afghanske regjeringen uten å koordinere med sitt pakistanske vertskap.

Flere av disse er siden løslatt, temmelig sikkert på betingelser diktert av ISI.

I Matt Waldmans rapport om forholdet mellom ISI og afghanske opprørere, hevder flere av Taliban-kommandantene at det er ISI som gir ordre om de mest brutale angrepene på skoler, veiarbeidere og andre sivile i Afghanistan. Påstandene er benektet av ISI.

Angrep ISI-bygning i Peshawar

I 2009 ble en ISI-bygning angrepet i Peshawar av militante pakistanere. Sju mennesker mistet livet.

Foto: A Majeed / AFP

Men kommunikasjonen som er blitt avlyttet, vitner om at Taliban-kommandanter kommuniserer direkte med pakistanske militære for å kunne passere grensa trygt.

Allerede i 2004 satt USA og NATO med bevis for at ISI drev treningsleire for Taliban ikke langt fra Kandahar-provinsen på pakistansk side. Medisinsk hjelp, motorsykler og satellittelefoner - afghanske talibanere mener selv at mye av dette kommer fra ISI.

Amerikansk press

Pakistan mottar hvert år militær støtte fra USA verdt minst 2 milliarder dollar. I tillegg kommer 7,5 milliarder dollar i sivil bistand over fem år.

Amerikanerne har til gjengjeld lagt kraftig press på den pakistanske regjeringen for at den skal slå ned på blant annet Haqqani-nettverket i Waziristan.

President Zardari har ikke sagt nei, men understreker at de velger selv tidspunkt og metoder. Til nå har det ikke passet, og dette er noe av bakgrunnen for at amerikanske droner stadig krenker pakistansk luftrom for å likvidere Taliban-topper på bakken.

Brenning av amerikansk flagg i Lahore

De anti-amerikanske følelsene i Pakistan er gjeldene blant alle. Her brennes det amerikanske flagget i Lahore i februar i år.

Foto: MOHSIN RAZA / Reuters

Da amerikanerne fikk bekreftet at det faktisk var bin Laden som i lengre tid har bodd i garnisonsbyen Abbotabad, la de ikke lenger skjul på mistanken om at den pakistanske etterretningen samarbeider med jihadistene og må ha visst at han oppholdt seg der.

President Obama ba om et svar på hva de visste.

Det offisielle svaret er at verken ISI, forsvaret eller de politiske myndighetene visste. Det er vanskelig å fatte. Hva pakistanske ledere svarer på bakrommet kan være noe annet, men det er ikke sikkert. For så lenge det er amerikanske styrker i Afghanistan vil samarbeidet likevel fortsette.

Det er som et ekteskap begge ønsker seg ut av, men der felles gjeld tvinger begge til å bli.

SISTE NYTT

Siste nytt