- Irland har lagt hatet bak seg

Den siste britiske monarken som besøkte Irland, var kong Georg V (1865-1936). dronning Elizabeths bestefar, som da var statsoverhodet for folket på den grønne øya. Under hans tid kom den irske frigjøringskrigen.

Men forholdet hadde vært anstrengt i flere århundrer, mellom kongen, hans regjering og de irske undersåttene.

Beslagla hele øya

Det var kong Henrik II som underla seg den irske øya på slutten av 1100-tallet.

Selv om de engelske kongene førte en politikk som utvidet kløften mellom engelskmenn og irer, kom det store vendepunktet under reformasjonen da England gikk over fra katolisismen til protestantismen.

Jord eid av katolikker ble beslaglagt og overtatt av engelske protestanter.

På slutten av 1500-tallet hadde engelskmenn herredømmet over store deler av Irland. Unntaket var provinsen Ulster i nord, hvor den irske befolkningen gav de protestantiske kolonistene sterk motstand.

Men fra 1608 ble også store jordområder der konfiskert og gitt til engelske og skotske protestanter, og fra midten av 1600-tallet kontrollerte den engelske kronen mer eller mindre hele den irske øya.

I 1714 var bare sju prosent av jorden på katolske hender.

Det var innført lover som fratok katolikker retten til å kjøpe jord, arve jord eller leie på rimelige vilkår. Katolikker hadde heller ingen stemmerett, rett til å inneha offentlige embeter eller starte egne skoler. Parlamentet i Dublin ble stengt for katolikker.

Etter et mislykket opprør på slutten av århundret, ble Irland i 1801 formelt innlemmet i Storbritannia, og det irske parlamentet oppløst.

Etter den store hungersnøden på 1840-tallet, hvor en million irer døde av sult på grunn av feilslåtte avlinger mens de britiske godseierne hadde mat nok, og hvorpå millioner av irer utvandret, forsøkte liberale britiske politikere å komme de stadige voksende irske nasjonalistene i møte med innføringen av såkalt «Home Rule».

Under det store påskeopprøret i 1916, som ble startskuddet for Den irske uavhengighetskrigen, utropte irske nasjonalister landet til en selvstendig republikk.

Det skulle ta 33 år til før det ble en realitet. I mens rant det mye blod mellom partene, mellom katolske og protestantiske irer, og mellom irer og briter.

En deling mellom et protestantisk Irland og et katolsk Irland ble meglet frem i 1921. Og den irske fristaten ble dannet. Men selvstyret, med sterke begrensninger, ble en skuffelse og endte i åpen krig.

Forsvarte de revolusjonære

Kong Georg V - som var en moderne men svært vanlig mann mer enn en tradisjonell monark - fulgte nøye i det politiske opprøret.

Da han, sammen med dronning Mary, besøkte landet i 1911, fikk de - til tross for de harde tiårene som lå bak den irske befolkningen og en heftig diskusjon om besøket - en varm velkomst, som kongen rørt takket for.

Han var også tilstede under åpningen av selvstyreparlamentet for Nord-Irland i 1921.

På privat hold uttrykte han - etter hvert som krisen eskalerte - regelrett avsky overfor de statssanksjonerte drapene og represaliene beordret av statsminister Lloyd George og hans statsråder.

Under generalstreiken i 1926 forsvarte kongen de streikende og nektet å betegne dem som «revolusjonære»

«Prøv å leve på deres lønninger før dere dømmer dem», uttalte kongen. Og han frarådet staten - altså sin egen regjering - fra å begå provoserende handlinger.

Kongen døde i 1936, og etter ham har altså ingen britisk monark satt sin fot der, i hvert fall ikke offisielt.

13 år senere ble den selvstendige Republikken Irland opprettet. Unntaket var de seks protestantdominerte provinsene i nord - Nord-Irland -som gjorde at forholdet til Storbritannia forble spent.

- Hatet er lagt vekk

Richard Grayson, som er professor i historie ved University of London har lenge studert forholdet mellom Storbritannia og Irland.

Professoren mener besøket til dronning Elizabeth II har stor symbolikk og viser at Storbritannia og Irland nå er to likeverdige, selvstendige land.

- Dronningen besøker Irland på samme måte som hun besøker ethvert europeisk land. Det er et besøk hos en likeverdig partner, ikke et besøk mellom en koloniherre og dens tidligere koloni, sier Richard Grayson til NRK.

Han mener de fleste irene har lagt fortiden og hatet mot britene bak seg. Og at de vil hilse den britiske monarken velkommen, selv om statsbesøket har utløst store diskusjoner.

Det var den irske president Mary McAleese som bestemte seg for at tiden var inne og sendte avgårde en invitasjon - som ble akseptert. Dronningen og hennes gemal, prins Phillip ankommer tirsdag 17. mai og blir i landet i tre dager.

• Les: Dronning Elizabeth invitert til Irland

- Jeg tror dronningen vil få en god mottakelse. Etter hvert som Irland har vokst som selvstendig nasjon, med egne rettigheter og Storbritannia har anerkjent dette - har irene kunnet legge bak seg tiden da alt britisk ble hatet, sier Grayson.

Langfredagsavtalen

Fortsatt mener mange irer dronningbesøket kommer for tidlig, mens andre spør seg hvorfor det ikke har kommet før.

Richard Grayson forklarer at et britisk statsbesøk ikke hadde vært mulig uten en fredsavtale for Nord-Irland, som kom i stand i 1998.

- Langfredagsavtalen, som bidro til at det ble sluttet fred mellom Den irske republikanske hær og Storbritannia, gjorde at folk kunne gå videre, sier han.

• Les: Nytt liv til fredsprosessen
• Alt om uroen i Nord-Irland

- Hadde vi fått avtalen for 50-60 år siden, kunne et besøk fra den kongelige britiske familien ha kommet tidligere. Men gitt at avtalen kom i 1998, trengtes det ennå litt tid og avstand, før man var modent for et besøk ladet med symbolikk, mener han.

Den offisielle gallamiddagen skal holdes på Dublin Castle, som var hovedsetet for den britiske maktutøvelsen gjennom århundrer, og dronningen skal besøke Croke Park, fotballstadionet hvor britiske soldater skjøt og drepte 14 nasjonalister i november 1920 og minnelunden for falne, hvorpå mange av dem falt i kampen nettopp mot britene.

Ikke alle mener det er like klokt.

Republikansk trussel

For den britiske dronningen er ikke like populær blant alle.

Det eksisterer fortsatt ulike grupperinger - om enn små i forhold til hva IRA var - som mener at Storbritannia er en okkupasjonsmakt og som kjemper for at Nord-Irland skal bli en del av den irske republikken fremfor å tilhøre Storbritannia.

• Les: Frykter flere politidrap i Nord-Irland

Flere grupper har varslet at de vil protestere mot statsbesøket, som forgår fra tirsdag til fredag, i neste uke. Det er også frykt for voldelige angrep, men det tror professoren at politiet klarer å hindre.

- Det vil nok bli protester fra republikanske grupper. Men jeg antar at britisk og irsk sikkerhetspoliti har samarbeidet nært, og jeg tror de vil klare å holde situasjonen under kontroll, sier Richard Grayson.