Kriserammede Irland er eneste EU-land som ratifiserer avtalen ved hjelp av folkets røst. Det har utløst hektisk politisk aktivitet de siste ukene. Begge sider har slåss om stemmene, nei eller ja til EUs finanspakt.
- Les også:
På vei opp igjen
Statsminister Enda Kenny.
Foto: Peter Morrison / ApStatsminister Enda Kenny mener Irland bør stemme ja til avtalen i dag. Den løser ikke alle problemer, men er en del av løsningen, mener han.
Irlands økonomiske problemer vokste seg så store at landet i 2010 ble land nummer to til å motta krisepakke fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). 85 milliarder euro får Irland fra EU og IMF.
Landet gikk inn i den dypeste resesjonen (økonomisk tilbakegang red.anm.) for et industriland noensinne da landets oppblåste eiendomssektor kollapset som følge av den forrige internasjonale finanskrisen. Bankene holdt på å knele og staten garanterte for deres forpliktelser.
Ved hjelp av harde innstramminger for folk flest og en gunstig selskapsskatt som gjør at selskaper etablerer seg og investerer i Irland, opplever landet en forsiktig økonomisk vekst igjen. Men arbeidsledigheten er fortsatt høy, over 14 prosent.
Statsminister Kenny påpeker at ofrene folk har gjort, begynner å gi resultater. Men han understreker også at det fortsatt gjenstår en lang vei igjen å gå.
Og at man derfor bør holde fast på den fastlagte kursen og ikke sende landet ut i ny usikkerhet.
Kronargumentet for finanspakten er at Irland ikke får tilgang til mer krisehjelp fra EU hvis folket i dag stemmer nei.
- Les:
Seier for tyskerne
Og ja-siden leder i meningsmålingene. Den sist publiserte meningsmålinger gir ja-siden 39 prosent og nei-siden 30 prosent. Men hele 31 prosent ikke har bestemt seg, altså hver tredje velger.
Analytikere mener et ja fra det irske folk vil tale til fordel for Tysklands forbundskansler Angela Merkel og hennes for innsparingsprogram, og være en viktig motvekt mot den nye franske presidenten ønske om kursendring.
Men selv om ja-siden leder i Irland, har det eneste store partiet som argumenterer mot avtalen, vokst kraftig gjennom valgkampen.
Sinn Féin ligger nå på rekordøye 21 prosent oppslutning, hvilket gjør IRAs politiske fløy til det nest mest populære partiet i Irland.
Leder Gerry Adams mener velgerne må spørre seg om sparetiltakene de siste årene virkelig har ført til vekst og jobber, og hevder regjeringen kommer med tomme trusler som hva som kommer til å hende hvis irene vraker finanspakten.
Regjeringen har ikke tatt høyde for et nei-resultat, mener Adams.
Og det irske folk har en tradisjon for å stemme ned EU-avtaler. I 2001 sa de nei til Nicetraktaten, og i 2008 til Lisboatraktaten. Begge ganger tvang de daværende regjeringer likevel gjennom et ja.
Når resultatet av irenes folkeavstemning i dag blir klart i morgen, vil det først og fremst få betydning for Irland. Selv om det også sender et viktig signal til de andre EU-landene, er det bare krav om at 12 av EU-landene ratifiserer avtalen, før den settes i verk.
- Les:
