Iran skal løslate fanger: - Ren propaganda

Amiry-Moghaddam leder den Oslo-baserte menneskerettighetsgruppa Iran Human Rights. Han mener dette er gjort for å stilne det internasjonale samfunnet, og peker på alle vitkårene som er stilt, for å løslate fanger.

– Blant annet er det et krav om at det kun er de arresterte demonstrantene som skrittlig har angret det de har gjort, som vil bli tilgitt. Og amnestiet gjelder heller ikke alle som er arrestert for forhold som kan lede til dødsstraff, sier Amiry-Moghaddam, som mener dette viser at det kun dreier seg om propaganda og ikk en virkelig oppmykning fra regimet.

Både det iranske nyhetsbyrået Fars, som datilhører Revolusjonsgarden og ISNA, de iranske universitetsstudenters nyhetsbyrå, er blant mediene som melder om benådningen.

Hvor mange fanger som skal benådes, opplyser ikke de iranske mediene, utover anslaget «titusener».

Noen av dem som er arrestert under de store protestene mot klesreglene for kvinner, er blant dem som skal sees på med nåde, ifølge ISNA.

Men, benådningen kommer med en rekke unntak, skriver Reuters:

• Den gjelder ikke dem som er dømt for spionasje eller har hatt kontakt med utenlandsk etterretning og/eller grupper som er fiendtlige til den islamske republikken.
• Det gjelder heller ikke dem som er tiltalt eller dømt for korrupsjon eller ødeleggelse/påtenning av offentlig eiendom.
• Eller de som har drept eller påført andre skade med overlegg.
• Og heller ikke dem som ikke angrer på det de har vært med på, og som ikke skriftlig vil love at de ikke skal gjenta handlingene.

Det vil si at de mange personene med dobbelt statsborgerskap som er arrestert og dømt for spionasje for sitt nye hjemland ikke inngår i amnestiet.

Storbritannia: – Henrettelse i Iran vil ikke gå upåaktet hen

Det kan også bety at mange av dem som er arrestert i forbindelse med de store protestene i høst heller ikke vil slippes fri.

Flere av dem er nemlig tiltalt for korrupsjon og drap, i likhet med de to unge mennene som for vel en måned siden ble henrettet for å ha deltatt i protestene.

20.000 har vært pågrepet

Ifølge aktivistnettverket HRANA er i overkant av 20.000 mennesker arrestert i forbindelse med de voldsomme protestene som ble utløst av dødsfallet til den 22 år gamle kurdiske kvinnen Mahsa Amini.

Amini døde i det iranske moralpolitiets varetekt i Teheran i september. Hun var pågrepet fordi moralpolitiet mente hun ikke dekket håret godt nok, slik iranske kvinner er pålagt å gjøre.

Over 100 av de arresterte er siktet for lovbrudd som kan gi dødsstraff, ifølge norskbaserte Iran Human Rights Group. 18 personer er allerede dømt til døden, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Om noen av disse inkluderes i den varslede benådningen er foreløpig uklart.

Lederen for det iranske rettsvesenet skriver i sin generelle benådningssøknad til landets øverste leder:

«Gjennom hendelser som nylig har inntruffet har en rekke personer, spesielt unge mennesker, utført gale handlinger og forbrytelser som følge av indoktrinering og propaganda fra fienden.

Nå som planene til de utenlandske fiendene og anti-revolusjonære kreftene har slått feil, så angrer mange av de unge menneskene sine handlinger», heter det.

Så mange som 500 mennesker skal være drept av iranske sikkerhetsstyrker siden september.

Protestene, som regnes som den største trusselen mot det iranske prestestyret siden maktovertakelsen i 1979, har de siste ukene stilnet noe.

Iran-kjennere mener de fire henrettelsene som er gjennomført har skremt mange.

Filmregissør slapp ut på fredag

På fredag slapp den kjente filmregissøren Jafar Panahi ut av det beryktede Evian-fengselet, etter stort trykk fra omverdenen.

Den 62 år gamle filmregissøren, som har vunnet de gjeveste prisene i Cannes, Berlin og Venezia, ble pågrepet i juli.

Da var to andre filmregissører allerede tatt, og Panhai ble arrestert da han troppet opp hos politiet for å spørre etter kollegene.

Mohammad Rasoulof og Mostafa Āl-e-Ahmad hadde publisert et åpent brev i sosiale medier hvor de oppfordret landets sikkerhetsstyrker om å legge ned våpnene. En rekke andre filmfolk hadde undertegnet brevet.

Myndighetene anklaget dem for å ha bånd til iranske opposisjonsgrupper i utlandet samt forsøk på å undergrave statens sikkerhet.

Den formelle begrunnelsen for arrestasjonen av Jafar Panahi var en dom fra 2010, hvor filmregissøren var dømt for å drive propaganda mot systemet.

Denne dommen ble i oktober satt til side av landets høyesterett, som gav ordre om at saken måtte behandles på nytt. Panahi ble likevel ikke løslatt.

Representanter for filmbransjen, kjente advokater og familie har siden jobbet sammen for å få ham fri.

Onsdag denne uken startet han å sultestreike. Han nektet også å ta til seg drikke. På fredag slapp fengselet ham, mot kausjon.

Myndighetene har ifølge AFP giret opp behandlingen av saker som gjelder kunstnere og journalister. Noen slippes fri, andre må i fengsel.

Søndag ble Elnaz Mohammadi arrestert. Hun arbeider for den reformvennlige avisen Hammihan.

Hennes søster Elahe sitter allerede fengslet, etter å ha dekket dødsfallet og begravelsen av Mahsa Amini for avisen.

Skal feire revolusjonen

Ifølge iranske medier kommer benådningene fra ayatolla Ali Khamenei i forbindelse med årsdagen for den islamske revolusjonen.

Den markeres hvert år 11. februar.

Revolusjonen i 1979 førte til at den daværende sjahen, Muhammed Reza Pahlavi, ble styrtet og ayatolla Ruhollah Khomeini kom tilbake til hjemlandet etter 14 år i eksil.

Kjente datoer og anledninger brukes gjerne til høyprofilerte fangeløslatelser.

I oktober i fjor ble rundt 1900 fanger løslatt i forbindelse med markeringen av årsdagens profeten Muhammed sin fødsel. Og i juli ble rundt 2200 fengslede sluppet fri i forbindelse med en muslimsk helligdag.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: