Ni år etter at det jødiske kultursenteret i Buenos Aires, AMIA, ble sprengt i luften av en bilbombe, er det kommet et gjennombrudd i etterforskningen.
Mannen som var Irans ambassadør i Argentina i juli 1994, Hadi Soleimanpour, ble for vel halvannen uke siden arrestert i London. Fredag ble han varetektfengslet for tre nye uker, og på grunn av anklagenes alvor ble han ikke løslatt mot kausjon.
Dette har provosert Iran kraftig. Sterke beskyldninger er rettet mot såvel Storbitannia som Argentina.
29 drept
FENGSLET: Eks-ambassadør Hadi Soleimanpour ble pågrepet i London. Foto: Reuters/Scanpix.
To år før terrorangrepet mot AMIA-senteret ble den israelske ambassaden i Buenos Aires utsatt for et tilsvarende angrep, der 29 mennesker ble drept. Heller ikke den forbrytelsen er oppklart.
Både det argentinske etteretningsvesenet, CIA og Mossad hevder at den iranske ambassaden i Argentina stod bak den praktiske planleggingen av terrorhandlingene, mens Hizbollah-selvmordssjåfører utførte selve aksjonene.
Det er uklart hvorfor fjerntliggende Buenos Aires ble åstedet for en av de verste terrorhandlingene utenfor Midtøsten, før 11. september 2001.
Stor jødisk befolkning
Argentina, som under president Carlos Menem gjorde svært mye for å vinne USAs tillit, deltok som eneste latinamerikanske nasjon med styrker under den første Gulf-krigen i 1991.
Argentina har også verdens sjuende største jødiske befolkning.
I tillegg kommer en ikke ubetydelig koloni av arabiske handelsmenn med gode kontakter i Midtøsten. Dette miljøet er konsentrert i grensetraktene mellom Argentina, Brasil og Paraguay og beskyldes for å være tungt involvert i lyssky virksomhet som smugling, hvitvasking av penger og omsetting av tyvgods.
Denne "tre-riksrøysa", som lokalt kalles Triple Frontera, overvåkes nøye av USA. Amerikanerne mener det muslimske miljøet i de to grensebyene Ciudad del Este og Foz de Iguazu, fungerer som brohode på det amerikanske kontinent for fundamentalistiske terrorgrupper.
Det skal ha vært en rekke kontakter mellom dette miljøet, den iranske ambassaden i Buenos Aires og Hizbollah-celler i Libanoni perioden før bombeaksjonen i 1994.
Carlos Menem
En av de mest kontroversielle påstandene som er kommet frem, er at iranske representanter skal ha hatt møter med utsendinger fra president Carlos Menem i Teheran for å hindre at saken ble oppklart.
FIKK PENGER?:Eks-president Carlos Menem skal ha blitt betalt av Iran. Foto Reuters/Scanpix.
Det hevdes med tyngde at Iran satte inn 10 millioner dollar på hemmelige bankkonti som Menem disponerer i Sveits, og at det er en av grunnen til at etterforskningen de siste ni årene har vært nærmest sabotert.
Det som derimot er bevist er at enkelte argentinske politifolk samarbeidet med terroristene. De bidro delvis med å hjelpe til, samt med svekket og redusert vakthold den aktuelle dagen.
Det som etter alt å dømme vil kunne bli avdekket i de kommende uker og måneder vil ikke gå inn i historiebøkene som Argentinas "finest hour".
Revolusjonsgarden
Det er den nye argentinske presidenten Nestor Kirchner - som nå har sittet i 100 dager - som har presset frem nytt liv i etterforskningen.
RYDDER OPP: President Nestor Kirchner forsøker å komme til bunns i saken. Foto AP/Scanpix.
Dels fordi han har gått til kamp mot korrupsjon og straffefrihet, dels fordi det vil glede USA i kampen mot internasjonal terrorisme om det kan bevises at Iran sto bak angrepene på jødisk-israelske mål i Buenos Aires for ni og elleve år siden.
Den arresterte eks-diplomaten Hadi Soleimanpour tilhørte den unge revolusjonsgarden i Teheran som støttet Ayatollah Khomeini og bidro til å styrte sjah Reza Pahlavi. Men han var alt annet enn diplomatisk da han sprengte en bombe på universitetet i Teheran og deltok i den 444 dager lange okkupasjonen av den amerikanske ambassaden i den iranske hovedstaden i 1978/79.
Det er i og for seg ikke overraskende at iranske utsendinger utfører andre oppgaver enn de rent diplomatiske. Teokratiet i Teheran tolker Wien-konvensjonene romslig, og ambassadeansatte følger ikke alltid tradisjonell protokoll.
Iransk delegasjon
En fem manns sterk delegasjon fra Teheran kom i helgen til Buenos Aires for å ha møter med justisministeriet, utenriksdepartementet samt dommeren som har utstedt arrestordrene på i alt 13 iranere, flere med diplomatisk bakgrunn og status.
Argentina forsøker nå å finne en løsning. Det snakkes om en opprettelsen av en "Vennelandsgruppe", som skal bistå de to landene.
Argentinerne prøver også å finne ut av hva som skjedde da Libya påtok seg ansvaret for Pan Am 103, som ble sprengt i luften over den skotske byen Lockerbie i 1988, og gikk med på å betale erstatning til de etterlatte. Argentina håper dette skal fungere som en modell for eventuelle samtaler med Iran.
På den annen side. USA vil gjerne bevise at Iran er en terroriststat, og ser etter alt å dømme en forhandlingsinnrømmelse som en dårlig løsning, mens Israel vil ha de skyldige dømt.
Utlevering
Senere denne måneden kan det bli avgjort om Hadi Soleimanpour blir utlevert fra Storbritannia til Argentina.
FORLATER RETTEN: Hadi Soleimanpour fraktes bort etter at fengslingen ble folenget av engelsk rett. Foto Reuters/Scanpix.
I 1999 valgte britene å la den chilenske eks-diktatoren Augusto Pinochet vende hjem. Høy alder, dårlig helse og uklar status - om Pinochet i egenskap av å være tidligere statsoverhode var beskyttet av diplomatisk immunitet når han ikke var folkevalgt, kom Pinochet til gode.
Ingen av disse punktene kan anvendes til fordel for eks-ambassadøren.
Forskjellen på Iran og Chile, holdningsendringene - ikke minst i Blair-regjeringen før og etter 11. september 2001 -går heller ikke i Soleimanpours favør.
