– Blir det ikke bedre her, vil mange dra

– Som iraner forventer jeg at den nye presidenten og regimet gjør livet lettere og bedre for oss, sier Elnas om presidentvalget.

Hun og venninnen Raha studerer økonomi og regnskap. De sitter på en benk i sentrum av Teheran og nyter sommeren.

Begge er iført den svarte kappen kvinnene må bruke. Under er de kledd i T-skjorte og trange jeans, og moteriktige joggesko.

Ned mot nakken henger løsthengende svarte tørklær. Som mange unge kvinner i Iran tøyer de grensen lengst mulig for det obligatoriske hodeplagget.

Alvorlige anklager

Mannen som trolig går av med seieren i dagens presidentvalg, er Ebrahim Raisi.

Han er sjef for prestestyrets rettsvesen, tidligere dommer og en nær alliert av ayatolla Ali Khamenei, Irans øverste og åndelige leder.

Raisi regnes som ultrakonservativ, en såkalt «hardliner», og en garantist for den islamske revolusjonen.

Han er anklaget for å ha vært sentral i drapene på flere tusen unge opposisjonelle iranere i 1988.

Mange av dem var tilknyttet den forbudte gruppen Folkets Mujahedin.

De drev væpnet kamp mot sjahen – herskeren – av Iran, og støttet senere Irak i krigen mellom de to nabolandene på 1980-tallet.

Raisi stilte i presidentvalget for fire år siden, men ble grundig slått av sittende president Hassan Rouhani, som tilhører den reformvillige delen av prestestyret.

– Vil ikke stemme på noen av dem

Økonomistudentene Elnas og Raha er klare på at de ønsker seg en bedre fremtid.

For dem er den økonomiske tilstanden i landet det aller viktigste. Arbeidsløsheten blant unge er skyhøy. Det er vanskelig å finne jobber, også for dem med god utdannelse.

– Og får du jobb, er uansett lønnen så lav at du ikke klarer å spare noe til fremtiden, alt går med til å betale utgifter, forteller de med oppgitt mine.

– Om det fortsetter som nå, kommer alle til å tenke på å emigrere fra Iran, mener Elnas.

Raha, som er 21 år, er førstegangsvelger. Men hun har ikke tenkt å debutere ved valgurnene i dag.

– Jeg vil ikke stemme på noen av dem, sier hun bestemt om kandidatene.

Ingen politikere som står for endringer og reformer er å finne på valgseddelen.

– Halvt demokratisk, halvt autoritært

Avgjørelsen om ikke å stemme, deler Raha med flere. Den politiske veteranen Mostafa Tajzadeh hopper for første gang over et presidentvalg.

– Dette valget er ikke fritt og har heller ingen konkurranse. Vi har et system som er halvt demokratisk og halvt autoritært. Derfor er våre valg aldri helt frie. Men det har alltid vært konkurranse mellom kandidatene, sier han.

– Nå er det ikke engang dét. Alle kandidatene fra reformleiren er diskvalifisert. Og resultatet er klart på forhånd, sier Tajzadeh og sukker frustrert.

Mostafa Tajzadeh var en av de 590 som registrerte seg som kandidat til presidentvalget.

Men i likhet med 583 andre fikk han stempelet «ikke kvalifisert».

Det er det mektige Vokterrådet på 12 medlemmer som avgjør hvem som får stille til valg. I år var det ekstra strengt.

Kun sju stykker slapp gjennom presidentnåløyet. Fem konservative og to passe moderate. Og ingen reformister.

Tajzadeh har sin teori om hvorfor.

Øverste leder foran presidenten

I Iran er det ikke presidenten, tross tittelen, som bestemmer. Det gjør «øverste leder». Han er over presidenten. Over nasjonalforsamlingen. Over Vokterrådet. Over de fleste.

Mannen som har innehatt denne posisjonen siden 1989, er ayatolla Ali Khamenei. Han er 82 år, og Tajzadeh tror han har begynt å tenke på en etterfølger.

– Derfor ønsker den konservative delen av Iran å skaffe seg kontroll over hele maktapparatet, sier han.

– De ønsker å forberede maktoverføringen, uten innblanding fra politiske rivaler og folkevalgte.

Khamenei var president i nær åtte år før han tok steget opp på det øverste trinnet i det iranske makthierarkiet.

Nå mener flere å se at mønsteret gjentar seg. Og at Khamenei vil sørge for at de mest konservative holder på makten.

Mostafa Tajzadeh går så langt som å kalle det som skjer i presidentvalget et «valgkupp».

Sju år i fengsel

Selv var Tajzadeh sentral i kretsen rundt Mohammad Khatami, reformpresidenten som styrte fra 1997 til 2005. Han har vært presidentrådgiver, viseinnenriksminister og visekulturminister.

I nærmere sju år satt han i det beryktede Evin-fengselet i Teheran, etter at han ble arrestert under de store demonstrasjonene etter presidentvalget i 2009.

Før det var han ilagt yrkesforbud i tre år.

Selv sier Vokterrådets talsmann Abbas Ali Kadkhodaee til NRK at politiske holdninger ikke vektlegges når kandidater godkjennes.

– Vokterrådet har aldri har valgt folk i henhold til deres politiske perspektiver. Kvalifiseringsprosessen er basert på valgloven og konstitusjonen, insisterer Kadkhodaee.

Sju er blitt til fire

Mostafa Tajzadeh mener de konservative nå gjør alt for å sikre Raisi seieren. De opprinnelige sju kandidatene er plutselig blitt til fire.

Tre har trukket seg de siste dagene, for å øke mulighetene til de gjenværende. En ikke ukjent taktikk i Iran.

200 folkevalgte fra den konservative siden har kommet med støtteerklæringer til Ebrahim Raisi og ber innstendig velgerne om å stemme på ham.

Den som skal prøve å gi den religiøse dommeren et snev av konkurranse, er den nylig avgåtte sentralbanksjefen Abdolnasser Hemmati.

Han var en av to moderate som slapp gjennom nåløyet.

Den andre, en tidligere visepresident for nevnte Mohammad Khatami, ga seg på onsdag for å bedre Hemmatis sjanser.

Velgerne er motløse

Valgdeltakelsen forventes å bli rekordlav, rundt 40 prosent. Det blir i så fall den laveste siden den islamske revolusjonen i 1979.

For fire år siden møtte 73 prosent av velgerne opp, i håp om at gjenvalg av Rouhani skulle sikre dem en bedre fremtid.

De stemte på en president som hadde åpnet diplomatiske kanaler mot Vesten og som satset alt på at den internasjonale avtalen som kontrollerer det iranske atomprogrammet skulle fjerne de økonomiske sanksjonene mot landet.

Atomavtalen som ble inngått i 2015 med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU skulle gi vekst og arbeidsplasser.

Men slik gikk det ikke.

Tidligere president Donald Trump trakk tre år senere USA ut av avtalen og innførte sanksjonene igjen.

Selv om EU og de europeiske landene har forsøkt å holde liv i avtalen og omgå de amerikanske sanksjonene, har det vært vanskelig.

Og Rouhani og den reformvillige fløyen står igjen på tapersiden.

Nå er de superkonservative på vei tilbake igjen. Og optimismen hos folket er borte.

• Urix forklarer: Iran kan settes tilbake mange år

Skuffet over økonomien

– Jeg har ingen kandidater å velge mellom. Ingen av dem representerer meg, sier en ung mann vi treffer på en skyggefull benk i en stille gate i Teheran sentrum.

Mohammed, som han heter til fornavn, jobber som salgsagent for et iransk selskap. Han var en av de mange som stemte på Hassan Rouhani sist, og er skuffet over hvordan det har gått.

Styresettet er ikke blitt noe bedre, den utbredte korrupsjonen er den samme, nasjonaløkonomien står i stampe og prisene stiger og stiger. Det er mangel på medisiner og andre importerte varer. Og flere og flere må bruke sparepengene sine for å klare seg.

Mange ble skuffet over hvordan protestene mot den sterke prisstigningen for et par år siden brutalt ble slått ned.

Ebrahim Raisi har profilert seg med anti-korrupsjonskampanjer og har lovet å satse på økonomien. Han sier han vil etterleve atomavtalen, selv mange på den konservative fløyen ser at lettelser i sanksjonene er eneste veien ut av krisen.

Abdolnasser Hemmati på sin side, forsøker å appellere til moderate velgergrupper og ungdommen med løfter om å bedre det politiske og økonomiske forholdet til Vesten.

Han har flere ganger uttalt i valgkampen at det er de konservatives uforsonlige og harde linje mot omverden som har skapt den økonomiske kollapsen i landet.

Alarmklokkene ringer

Velgernes uvilje mot å delta i valget har fått alarmen til å gå i systemet.

Øverste leder ayatolla Khamenei sier det er en religiøs plikt å delta. Han hevder at et lavt oppmøte vil føre til at presset utenfra vil øke.

– Jeg stilte ham dette spørsmålet på Twitter: Hvis han ønsker seg en sterk valgdeltakelse, hvorfor har han da diskvalifisert så mange som ønsket å stille, forteller Mostafa Tajzadeh.

Han har ikke fått noe svar og konkluderer selv:

– Resultatet er det viktigste. Raisi kan bli valgt til president med samme antall stemmer eller langt færre stemmer sammenlignet med da han tapte i 2017, sier Tajzadeh.

Også president Hassan Rouhani ber velgerne bruke sin demokratiske rett og har kritisert Vokterrådets harde utsiling.

Opposisjonen selv er splittet. Noen oppfordrer velgerne til å boikotte valget, andre ber dem møte opp og støtte den ikke-konservative kandidaten.

Det beste eller «minst verste»

Noen ser Ebrahim Raisi uansett som «det beste» eller «minst verste» alternativet i dagens stagnerte situasjon.

Ved en stor plakat av Raisi, møter vi en mor og en datter, begge kledd i svarte chadorer. Kun øynene er synlige over det lyseblå munnbindet under den heldekkende kappen.

– Ja, jeg skal stemme. På Raisi, forteller moren.

– Fordi han støtter de undertrykte, supplerer datteren, Leily Judahki.

Også broren kommer gående, kledd i jeans og T-skjorte. Håret er bundet i en hestehale. Mehdi Judahki, som er fotograf, har tatt samme valg som søsteren.

– Jeg skal stemme på Raisi. Jeg håper han tar tak i all korrupsjonen i landet. Og situasjonen for de unge, vi trenger jobber. Han må også hjelpe dem som er svakest i samfunnet, sier han.

Likevel, det er ikke nok til å overtale Mohammed, som stemte på Rouhani ved forrige valg.

– Så du skal ikke stemme?

– Nei, ingen av kandidatene representerer meg, gjentar han.

Og er på linje med flertallet av de iranske velgerne.