NRK Meny
Normal

Iran nekter å godta amerikansk visumnekt

Iran har ingen planer om å nominere en ny FN-ambassadør etter at USA fredag nektet å gi visum til Hamid Aboutalebi fordi han var innblandet i gisseltakingen av amerikanske diplomater for 35 år siden.

Studenter og Hamid Aboutalebi

Studenter holdt vakt utenfor den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979. Innfelt Hamid Aboutalebi i dag.

Foto: Ap/Reuters

Hamid Aboutalebi

Hamid Aboutalebi nektes visum til USA.

Foto: President.ir/Handout via Reuters / Reuters

– Vi har ingen erstatter for Hamid Aboutalebi, og vi vil følge opp saken juridisk i FN, sier Abbas Araghchi i Irans utenriksdepartement ifølge nyhetsbyrået IRNA.

USA nekter å gi visum til Hamid Aboutalebi fordi han har forbindelser til gisselkrisen i Iran i 1979.

Aboutalebi har selv sagt at han fungerte som tolk for gisseltakerne og at han hjalp til med forhandlingene.

Vertsnasjon for FN

– Beslutningen om å nekte visum er i strid med internasjonal lov, pliktene til vertsnasjonen og rettighetene til suverene stater til selv å bestemme hvem som skal representere dem i FN, sier Irans FN-talsmann Hamid Babaei.

Som vertsnasjon for FN, må USA i utgangspunktet gi visum til personer som er invitert til FNs hovedkvarter.

USA kan imidlertid få unntak for kravet om å gi visum om det dreier seg om personer som har spionert mot USA eller som utgjør en fare for USAs nasjonale sikkerhet.

Gisseltakere og gisler i 1979

Iranske studenter viste 9. november 1979 frem en av de amerikanske diplomatene som var tatt som gissel i 1979. I 2005 gikk det rykter om at daværende nyvalgt president, Mahmoud Ahmadinejad, var den skjeggene studenten som var nummer to fra høyre.

Foto: Ap

Første gang

Så langt det er kjent er det første gang at amerikanske myndigheter nekter å gi visum til en FN-ambassadør, uansett fra hvilket land.

Iran trakk tilbake en FN-ambassadør som landet hadde nominert tidlig på 1990-tallet.

Det er ikke kjent om det skyldtes at amerikanske myndigheter underhånden hadde gitt signaler om at han ikke ville få visa.

Ved andre tilfeller har amerikanske myndigheter gikk visum til FN-diplomater med begrensninger i hvor langt fra New York de kan bevege seg fritt.

Også den forrige iranske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad, var mistenkt for å ha vært med i gisseltakingen i Teheran i 1979.

Da Ahmadinejad ble valgt til president i 2005 mente enkelte i USA å kjenne ham igjen på bilder fra 1979, men det ble aldri bekreftet at han var blant gisseltakerne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

USAs ambassade i Teheran

Tusenvis av iranere samlet seg 13. november 1979 utenfor den amerikanske ambassaden i Teheran for å vise sin støtte til studentene som hadde tatt de amerikanske diplomatene til gisler.

Foto: Ap

444 dager

Iranske studenter okkuperte den amerikanske ambassaden i Teheran 4. november 1979, etter den islamske revolusjonen i landet tidligere samme år.

De iranske studentene sa at de gikk til aksjon for å unngå at ambassaden ble brukt som base for et kupp, slik det hadde skjedde da den lovlig valgte lederen i Iran ble styrtet i 1953.

I alt 52 amerikanere ble tatt som gisler og krisen varte i 444 dager.

Gisseltakingen førte til at diplomatiske båndene mellom USA og Iran ble brutt og var en viktig grunn til Ronald Reagan ble valgt til president i 1980.

Følsomt tidspunkt

Visum-nekten til den påtenkte FN-ambassadøren kommer på et følsomt tidspunkt i forholdet mellom Iran og USA.

Iranske forhandlere avsluttet onsdag denne uken en to dager lang forhandlingsrunde med utsendinger fra USA, Russland, Kina, Storbritannia, Tyskland og Frankrike om landets atomprogram.

Partene skal møtes igjen til nye samtaler 13. mai og håpet er at en avtale om atomprogrammet kan være klar innen 20. juli.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt