Temaet for utenriksminister Mohammad Javad Zarifs reise er hvordan atomavtalen skal kunne fungere etter at USAs president Donald Trump har besluttet å skrote den.
Zarif innleder rundreisen i Beijing lørdag. Derfra reiser han til Moskva for å møte sin russiske motpart Sergej Lavrov, før han til slutt lander i Brussel tirsdag. Der skal han møte EUs utenrikssjef Federica Mogherini, sin britiske motpart Boris Johnson, franske Jean-Yves Le Drian og tyske Heiko Maas.
I en telefonsamtale med Tysklands statsminister Angela Merkel torsdag kveld skal president Hassan Rouhani ha sagt at han ikke ønsker økt spenning i Midtøsten.
Uklart bilde
Israel har de siste dagene anklaget Iran for å skyte raketter mot israelske stillinger på de okkuperte Golanhøydene. Israel har brukt anklagene som begrunnelse for omfattende bombing av syriske militæranlegg der det ifølge Israel var både iransk personell og utstyr.
Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman har i tillegg bedt Syrias president Bashar al-Assad «kaste iranerne» ut av landet.
Men Iran har blankt avvist den israelske versjonen, og hevder i stedet at Israel sørget for å skaffe seg et påskudd for å gå til angrep på det som beskrives som iranske mål inne i Syria.
- Les også:
Balansegang
Iran må gå en svært vanskelig balansegang idet landet både ønsker å vise styrke overfor Trump i kjølvannet av de israelske angrepene, samtidig som landet ikke ønsker å støte fra seg de tre EU-landene som fortsatt vil beholde atomavtalen.
Iran ønsker også å beholde avtalen, men kun hvis de andre partene kan komme med forsikringer om at Iran kommer til å beholde sine handelsfordeler, selv om USA gjeninnfører sanksjonene.
Kritiserer Trump
Zarif spilte selv en viktig rolle for å dra avtalen i havn i 2015, ikke minst ved å få med seg det konservative baklandet hjemme i Teheran. De gjenværende partene er nettopp Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
Alle fem har fordømt Trumps beslutning om å skrote avtalen. Problemet er at de nye amerikanske sanksjonene vil gjøre europeiske selskaper svært sårbare, noe som kan føre til at de trekker seg ut av Iran.
- Les også:
Tusenvis av iranere samlet seg fredag i gatene i en rekke av landets byer for å protestere mot Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra atomavtalen.
Mange iranere er oppriktig sinte over den amerikanske presidentens avgjørelse. Flere ser nå ut til å dele oppfatningen til Irans mer ytterliggående politiske krefter, som lenge har ment at en tilnærming til Vesten vil være feilslått.
Hizbollah
De israelske angrepene i Syria har også skapt frykt for at Iran vil få Hizbollah til å gjengjelde fra sine stillinger sør i Libanon, noe som vil bety enda en blodig front i regionen.
Nøyaktig hva som skjedde mellom Syria og Israel natt til torsdag, er fortsatt uklart.
Iranske analytikere og syriske aktivister har uttalt at det var Israel som skjøt først, og at gjengjeldelsen fra Syria ble gjennomført av det syriske militære, ikke Iran.
Andre mener at Israel opplever å ha fått grønt lys fra USA til å gå mer aggressivt ut mot det Irans militære nærvær i Syria, spesielt etter at Trump trakk USA fra atomavtalen.
- Les også: