NRK Meny
Urix forklarer

Iran inn i varmen - Israel ut i kulda?

Etter 37 år er Iran på vei inn det gode selskap igjen. Og mens iranerne inviteres inn i varmen, merker Israel en stadig kjøligere bris.

Mideast Iran Serbia Hassan Rouhani

Irans president Hassan Rouhani vil ha Iran ut av isolasjonen. På veggen følger Ayatollah Khomeini med.

Foto: Vahid Salemi / Ap

Irans president Hassan Rouhani vant valget sommeren 2013 fordi han lovet velgerne å bringe Iran ut av isolasjonen og få slutt på de tyngende sanksjonene. Siden Ayatollah Khomeini brakte den islamske revolusjonen til Iran i 1979, har forholdet til Vesten og særlig til USA, vært anstrengt. Da revolusjonære studenter holdt 52 amerikanske diplomater og statsborgere som gisler i 444 dager var forholdet i krise. Og da president George W. Bush utnevnte Iran som en del av "ondskapens akse" sammen med Irak og Nord-Korea, var et nytt bunnivå nådd.

Sanksjoner mot Iran

Siden 2003 har USA og vestlige makter og spesielt Israel, hatt mistanker om at prestestyret i den islamske republikken utvikler atomvåpen under dekke av at landet vil ha kjernekraft til sivilt bruk for å få strøm. Derfor har USA vært en pådriver for økonomiske sanksjoner mot Iran. Sanksjonene har rammet banker, handel, medisiner og viktige reservedeler.

Men med Barack Obama i Det hvite hus kom en ny mulighet for å bedre forholdet. Han slo an tonen ved å ønske iranerne godt persisk nyttår, Nouruz, med budskapet om at "USA ønsker at den Islamske republikken Iran får sin rettmessige plass i familien av nasjoner. Men det medfører forpliktelser."

Samtalene om å få på plass en atomavtale mellom det internasjonale samfunnet, representert ved P5 + 1 og Iran begynte allerede i 2006. Bak forkortelsen P5 finner vi de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet: Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA. Og +1 er Tyskland.

Sanksjonene har isolert iranerne fra den internasjonale økonomien og har vært en belastning for iranere flest. En voksende middelklasse og en stor ung generasjon vil være en del av verden. Og etter lange møter i flere år kom omsider atomavtalen mellom Iran og P5+1 på plass 14. juli 2015.

Mideast Oman Mideast Mediator John Kerry, Yussef bin Alawi bin Abdullah, Catherine Ashton, Mohammad Javad Zarif

Utenriksministrene John Kerry og Mohammad Javad Zarif under et av de mange møtene om atomavtalen. EUs Catherine Ashton i midten.

Foto: Nicholas Kamm / Ap

Atomavtalen overholdes

16. januar i år kunne direktøren for atomenergibyrået IAEA, Yukiya Aman, bekrefte at Iran har oppfylt sin del av atom-avtalen. Bare timer etter erklærte USA og en rekke andre land at de hevet straffesanksjonene mot Iran.

- Dette er en god dag, sa Barack Obama sist helg. Han snakket direkte til det iranske folket:

- Dere, spesielt unge iranere, har muligheten for å skape nye bånd til verden. Vi har en unik sjanse til å stake ut en ny kurs, en ny og annerledes fremtid som bringer fremskritt både for vårt folk og for resten av verden. Vi må bruke denne muligheten.

En som ser mørkt på dette fornyede vennskapet mellom Iran og USA er Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Iran har vært hans erklærte hovedfiende og en ytre fiende har han investert mye politisk kapital i. Netanyahu kom i ens ærend til Kongressen i USA for å motarbeide avtalen Obama-administrasjonen jobbet for. En svært irritert John Kerry som engasjerte seg intenst for å få avtalen på plass i samarbeid med EU og Iran, refset Netanyahu for å ikke vite hva han snakket om.

USAs utenriksminister lyktes i å få den historiske avtalen i havn i samarbeid med russiske, kinesiske, europeiske og iranske forhandlere.

Kerry gir opp fredsforsøk

John Kerry har derimot ikke kommet noen vei med Israel og palestinerne etter å ha forsøkt sitt ytterste. Da Netanyahu snakket om Israels vilje til fred med palestinerne fra FNs talerstol under generalforsamlingen i oktober 2015 reiste Kerry til Jerusalem for å følge opp statsministerens uttalte ønsker. Men til Kerrys frustrasjon gikk Netanyahu tilbake på det han hadde sagt.

ISRAEL-ALLIES/CRITICISM File picture of Israel's Prime Minister Netanyahu gesturing as he speaks during a news conference in Jerusalem

Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Foto: RONEN ZVULUN / Reuters

- Jeg er gått tom for ideer, sa en oppgitt Kerry til Netanyahu i følge Haaretz, da han var på vei tilbake til Washington DC.

For å varsle nye toner fra Washington DC inviterte president Obama den israelske presidenten Ruben Rivlin til hanukka-feiring i Det hvite hus. Rivlin har ingen formell makt, men fikk likevel et budskapet med seg hjem: Siden Netanyahu ikke synes interessert i å få reelle fredsforhandlinger i gang, kan ikke USA automatisk garantere Israel diplomatisk støtte i FN lenger. Og 18. januar kritiserte USAs ambassadør til Israel, Daniel Shapiro, Israel for å ha et rettssystem som har en type lov for for israelere og en annen for palestinerne.

Selv om Netanyahu i årevis har pekt på Iran som en eksistensiell trussel mot israelerne, er det frustrerte palestinere uten fremtidshåp som er den virkelige faren. De siste månedene har unge palestinere angrepet jøder på gaten med biler, kniver eller sakser, vel vitende om at de vil bli skutt og drept av israelsk politi eller soldater. Samtidig har ekstreme jøder og bosettere gått løs på palestinere, palestinsk eiendom og kirker.

Kritikk og krav fra EU og USA

USA reagerer også på at drap og angrep mot palestinere i liten grad etterforskers:

For mange angrep mot palestinere finner sted uten at israelske myndigheter innleder en tilfredsstillende etterforskning. Sveriges utenriksminister Margot Wallström stilte også spørsmål om Israel som rettstat. Hun tok opp den israelske responsen mot palestinske angripere, og spurte om israelske sikkerhetsstyrker svarer med utenomrettslige drap. Wallström mener det er viktig at det gjøres grundige undersøkelser rundt dødsfallene for å se om dette er i tråd med internasjonale rettsprinsipper.

Videre står EU fast på sine retningslinjer om at varer fra de ulovlige bosetterkoloniene på okkupert land skal merkes med opphavssted. Nå merkes bosettervarer med "Made in Israel". EU vil at varene skal merkes med opprinnelsessted, for at europeiske kunder skal kunne velge bort disse varene fra bosettinger som er bygget i strid med Folkeretten.

Både Israels regjering har reagert kraftig på at EU gå inn for å skille mellom Israel og de okkuperte områdene. Men EU får støtte fra Obama-administrasjonen.

- Vi mener bosetteraktiviteten er ulovlig og at den er et hinder for fred. Vi ser ikke kravet om merking av bosettervarer som noen boikott av Israel, svarte John Kirby, talsmann for utenriksdepartementet i USA.

ISRAEL-EU/LABELLING A worker places stickers on wine bottles, north of Ramallah

Vin fra bosettingen Shiloh på okkupert land. Nå er vinen merket 'Product of Israel', og det vil EU ha slutt på.

Foto: BAZ RATNER / Reuters

"Liten jødegutt"

Raseri og frustrasjon preget også de israelske reaksjonene mot både Shapiro og Wallström. Utdanningsminister Naftali Bennett kalte den svenske utenriksministeren for antisemitt, statsminister Netanyahu mente hennes spørsmål var "skandaløst og idiotisk". Og han sa at uttalelsen fra Shapiro, "var uakseptabel og gal", mens Netanyahus tidligere medarbeider, nå TV-kommentator Aviv Bushinsky, omtalte USAs jødiske ambassadør nedlatende for en "liten jødegutt", et utrykk som er antisemittisk om andre hadde brukt det.

Både EU og USA begynner å miste tålmodigheten med statsminister Netanyahus manglende vilje til fredsforhandlinger, men sterke vilje til å fortsette å bygge ut bosettingene på okkupert land.

Mens erkefienden Iran ønskes velkommen inn i varmen, merker Israel en stadig kjøligere bris.

- Aldri før har Israel vært så isolert som nå, under Netanyahu, skriver Uri Savir, den tidligere direktøren for det israelske utenriksdepartementet, og en av arkitektene bak Oslo- avtalen.

I 2017 vil Israel runde 50 år som okkupasjonsmakt.

(Kilder: Haaretz, Ynet, Wikipedia, BBC, Reuters, Guardian)

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt