Iran går bort fra deler av atomavtalen

Iran kunngjør at de trekker seg fra deler av atomavtalen, inntil landene som underskrev avtalen oppfyller løftene de har gitt. Europeiske ledere lover å gjøre det de kan.

Catherine Ashton, Laurent Fabius, Guido Westerwelle, Mohammad Javad Zarif og Sergej Lavrov

Lettelsen og gleden var synlig etter at deler av Iran-avtalen var blitt signert 24. november 2013 i Genève. EUs representant Catherine Ashton samt utenriksministrene Laurent Fabius (Frankrike), Guido Westerwelle (Tyskland), Mohammad Javad Zarif (Iran) og Sergej Lavrov (Russland).

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

På dagen ett år etter at president Donald Trump kunngjorde at USA ville trekke seg fra den internasjonale atomavtalen, som skulle hindre at Iran utviklet atomvåpen, kom motsvaret fra Iran:

I et brev stilet til lederne i Storbritannia, Kina, EU, Frankrike, Russland og Tyskland meddeler Iran at de trekker seg fra deler av avtalen. Det var disse fem landene, sammen med USA, som underskrev atomavtalen med Iran i 2015.

I brevet gir president Hassan Rouhani avtalepartnerne 60 dager på å innfri løftene som ble gitt. Konkret dreier dette seg om å beskytte den iranske olje- og banksektoren fra sanksjoner, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Den iranske presidenten advarer om at det kan bli en farlig situasjon både for Iran og verden hvis avtalen klapper sammen.

– Vi gjør dette for å redde avtalen, ikke ødelegge den, sier Hassan Rouhani i tale sendt på iransk fjernsyn.

Han ber avtalepartnerne om å sette seg til forhandlingsbordet, for å finne en løsning.

Irans president Hassan Rouhani på besøk på atomanlegget Bushehr

Irans president Hassan Rouhani avbildet i 2015, da han tok atomanlegget i Bushehr i øyesyn.

Foto: Mohammad Berno / AP

Forhandlet i to år

Atomavtalen kom i stand fordi verdenssamfunnet fryktet at Iran var i ferd med å utvikle atomvåpen. Iran hevdet at atomprogrammet kun var til bruk for sivile formål, men dette ble betvilt av de fleste vestlige land.

I bytte mot at verden fikk innsikt i atomproduksjonen, skulle de økonomiske sanksjonene mot landet heves. Sanksjonene var blitt innført på grunn av atomprogrammet

Det tok over to år med intense og kompliserte forhandlinger å komme frem til atomavtalen som ble undertegnet i 2015.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Irans Mohammad Javad Zarif

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif er på besøk hos sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva. De har møttes flere ganger de siste månedene, i forsøkene på å berge atomavtalen.

Foto: Evgenia Novozhenina / Reuters

Vil beholde tungtvannet selv

Avgjørelsen om å ikke lenger etterleve deler av avtalen skal ha blitt tatt av Irans øverste sikkerhetsråd.

De iranske forhandlerne avtalte å redusere landets lagre av uran med 98 prosent over 15 år. De skulle heller ikke produsere det som kalles anriket uran, noe som kan videreutvikles til materiale i atomvåpen. I tillegg skulle de avvikle en del av produksjonskapasiteten.

Iran varsler at de nå vil beholde overskudd av tungtvann og anriket uran i stedet for å selge det videre, slik avtalen tilsier.

Anriket uran og tungtvann brukes i produksjon av atomkraft, men det kan også brukes i utvikling av atomvåpen.

Hvis løftene i atomavtalen ikke overholdes, vil Iran starte opp igjen med høyanrikelse av uran samt gjenoppta modernisering av en tungtvannsreaktor i Arak, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Press fra «hardlinerne»

Det har lenge vært en sterk debatt om landet får noe igjen for atomavtalen. Spesielt president Hassan Rouhani og utenriksminister Mohammad Javad Zarif har vært under sterkt press i sitt forsvar av den.

Hensikten med avtalen for Irans del var å få lettet de økonomiske sanksjonene mot landet. Problemet er at dette ikke har latt seg gjøre på grunn av amerikansk motstand.

Dette til tross for Det internasjonale atomenergibyrået gjentatte ganger har bekreftet at Iran oppfyller sine forpliktelser.

Det igjen betyr at landet ikke har sett noe til den økonomiske oppgangen atomavtalen skulle gi.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Irans Mohammad Javad Zarif

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif er på besøk hos sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva. De har møttes flere ganger de siste månedene, i forsøkene på å berge atomavtalen.

Foto: Evgenia Novozhenina / Reuters

Verden mener avtalen må bestå

Frankrikes forsvarsminister Florence Parly sier at Tyskland, Storbritannia og Frankrike vil gjøre alt de kan for at avtalen videreføres, men understreket at Iran også må overholde sine forpliktelser. Ellers kan det bli aktuelt å gjeninnføre sanksjonene som Europa har opphevet.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier at de vil stå ved sine løfter, så lenge Iran gjør det samme.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ønsker å få en forklaring fra Irans ledere om hvorfor de har skiftet syn, men mener at situasjonen har oppstått på grunn av USAs «uansvarlige opptreden» og at man nå ser resultatet.

Kina hevder at alle parter har et ansvar for å bevare avtalen, og at verdenssamfunnet må stå for det som er inngått.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif, som er i Moskva, svarer at det Iran gjør ligger innenfor avtaleteksten. Og at Kina og Russland er de to eneste av partnerne som har oppfylt sine deler.

Donald Trump med dokumentet som viser at USA trekker seg fra atomavtalen

Donald Trump med dokumentet som viser at USA trekker seg fra atomavtalen, 8. mai 2018.

Foto: Evan Vucci / AP

Vanskelig for Europa å omgå sanksjonene

Etter at Donald Trump ble president, valgte han til slutt å gjøre alvor av truslene om å trekke USA ut av avtalen, som han beskrev som den verste noensinne.

Trump-administrasjonen gjeninnførte i høst de ensidig økonomiske sanksjonene. Dette inkluderte full utestengelse av Irans viktige oljesektor.

Selv om Russland, Kina og de europeiske landene har forsøkt å bevare avtalen, har det vært vanskelig å finne måter å omgå de amerikanske sanksjonene på. Land og selskaper som bryter sanksjonene risikerer å bli rammet av de amerikanske straffetiltakene, blant annet ved at de ikke kan bruke amerikanske banksystemer.

Flere europeiske selskaper har derfor valgt å trekke seg ut av Iran, etter at de inngikk forretningsavtaler eller reetablerte seg der.

USA gav utsettelse på seks måneder for enkelte land slik de fortsette med å kjøpe olje fra Iran, men 2. mai utløp også disse unntakene.

USA satte også den iranske Revolusjonsgarden, som styrer et stort forretningsimperium, på sanksjonslisten.

USAs utenriksminister Mike Pompeo på besøk i Bagdad

USAs utenriksminister Mike Pompeo i det ministerens følge landet på flyplassen i Bagdad 8. mai. Med seg hadde Pompeo advarsler til det irakiske regimet om det nære forholdet til Iran.

Foto: Mandel Ngan / Reuters

Pompeo med Iran-advarsler

Tidligere denne uken sendte USA bombefly og hangarskipet USS Abraham Lincoln med tilhørende flåtestyrke til Midtøsten.

Amerikanske tjenestemenn skal ifølge nyhetsbyråene være bekymret for at Iran planlegger å gjøre gjengjeld for USAs stadig økende sanksjonspress.

I går dukket USAs utenriksminister Mike Pompeo overraskende opp i Irak.

Han forklarte visitten med «Irans eskalerende aktivitet». Han anklager Iran for å planlegge et angrep i løpet av nærmeste fremtid, uten å spesifisere hvor eller når.

Pompeo skal ha advart den irakiske statsministeren Adel Abdul Mahdi om det USA mener er uheldig iransk innflytelse i Irak, gitt regimenes nære forhold til hverandre.

Utenriksministeren sa etterpå at hans besøk hadde til formål å vise amerikansk støtte til «et suverent og uavhengig Irak», fri for innflytelse fra Iran.

Trump-administrasjonen har som mål å svekkes den iranske innflytelse i Midtøsten.

SISTE NYTT

Siste nytt