Sesongstart for insektslagsmål i Kina

I mesterskapene står både ære og prispenger på spill, og lagene NRK snakket med har trent flere timer daglig, sommeren igjennom.

Det ligner på hanekamp, men i mikroformat:

Den første av de to langbente insektene som mister lysten til å slåss i den gjennomsiktige plastringen, har tapt.

Vante hender fanger raskt krypet med en liten hov, og legger den på plass i en liten, nummerert leirkrukke.

Vinneren får derimot gnisse sin syngende seiersmelodi.

Vektklasser

En ny runde settes umiddelbart i gang. Det er ingen tid å miste, for hvert lag har et helt brett med kamphaner som skal i ringen i dag. Som i andre idretter er deltakerne organisert etter vektklasse. Det å fø opp og trene sirissene til kamp er en derimot en vitenskap som krever årelang kunnskap og erfaring.

Stormester

Zhao Boguang tripper nervøst mellom bordene. Han har tatt på seg en pen ny silkeskjorte i rødt og svart, og hilser hjertelig på lagene som er på vei inn i det stadig mer røykfylte lokalet.

Alle som driver med insektkamp i Beijing kjenner ham, og i dag er han en av organisatorene. Som i andre idrettsturneringer er det også her påkrevd med akkreditering, og det deles ut kort med forskjellig farge til både journalister og deltakere. Presseoppbudet er stort, og ved siden av NRK har både russisk, japansk og flere kinesiske tv-stasjoner møtt opp for å følge turneringen.

Rett før kvalifiseringsrundene starter, tar den gamle stormesteren opp en ny student i et tradisjonelt ritual. Den unge mannen bøyer seg gjentatte ganger på kne foran sin mester. Et lite glass med grønn te overrekkes. Forsamlingen klapper og gratulerer. Mesterskapet kan starte.

Zhao har drevet med denne sporten i over 50 år. Det siste tiåret har han også hatt den som levebrød. Han sier han er glad i de små insektene, og enkelte gir han også kjælenavn.

– Sirissene nekter å akseptere nederlag, og de er modige. Sånn var jeg også som liten gutt, og det er derfor jeg liker dette spillet så godt, forklarer Zhao Boguang til NRK.

– Alt dette handler egentlig om sirissenes kampånd. Alle menn kan lære noe av dere moral og ansvarsfølelse. Sirisser beskytter sin familie og sine kvinner.

Å holde sirisser som kjæledyr har en 3200 år lang historie i Kina. Kamptradisjonen strekker seg tilbake til Song-dynastiet (960-1279). Sportens første skriftlige kilder er eldre enn sjakkspillet.

Doping

Dessverre er heller ikke sirissemiljøet fritt for juks. Det har forekommet doping. Strengere regler er derfor innført, og alle insekter må leveres inn til arrangøren 24 timer før mesterskapet begynner. En eldre mester står så for fôr og vann til de små: proteinrik bønnepasta.

En god ordning, syns fjorårets kretsmester Ma Chaoxiang, som gjør seg klar til å sende sine første insekter i ringen.

– Doping har vært en bekymring, akkurat som i OL. Å samle dem hos arrangøren er for å unngå at noen fôrer dem med spesielle ting, forklarer han.

Handelsvare

På Beijings marked for syngende insekter er sirissene handelsvare. Eksemplarer kan gå fra rundt 50 yuan (om lag det samme i norske kroner) – spesielt flotte eksemplarer kan en sjelden gang selges for opp til 10.000 yuan.

25 år gamle Li Yuanlong har ikke tenkt å melde seg på mesterskap, men leter etter et eksemplar til hjemmebruk:

– Jeg ser på tennene, kroppen, størrelsen, men også klørne. Jeg skal bruke den til å ha noen små kamper med naboens sirisse, bare for gøy.

Han tar lokket av en liten leirkrukke og løfter ut den lille:

– Denne ser ut til å ha god kampmoral, og gode tenner. Først og fremst fascineres jeg av deres kampvilje, forklarer han.

På insektmarkedet driver også mester Zhao en liten butikk sammen med sin kone. De siste ti årene har han livnært seg av den tidligere hobbyen.

– De siste årene har vi hatt en stor, materialistisk endring i Kina. Etter at vi åpnet oss mot omverdenen og reform-æraen begynte har stadig flere kinesere fått penger mellom hendene. Alt dette spesialutstyret vi selger nå, fantes jo ikke før. Nå har dette nesten blitt en slags industri.

For den tidligere kretsmesteren Ma Chaoxieng går det dessverre ikke så bra i denne helgens mesterskap.

Laget hans har, ifølge ham, den mest erfarne oppvigleren i hele konkurransen. Hans jobb er å tirre sirissen til kamp med en liten bambuspinne, en oppgave som gjøres med stor intensitet og konsentrasjon.

– Motstanderen er også god. Og han brukte et spesielt triks, en «ryggsekk», forklarer Ma.

En «ryggsekk» er nærmest er en liten takling, der den ene sirissen blir kastet over ryggen på den andre. Dermed er nederlaget et faktum, og den tidligere så selvsikre Ma er åpenbart svært skuffet over utfallet.

Men i et spill med en over tusenårlang historie, er det helt sikkert at det vil by seg nye sjanser.