– Jeg klarer ikke å skissere noen fremtid for Syria slik det er nå

Drøyt to måneder etter at over ett tusen mennesker ble drept i et giftgassangrep i en forstad til Damaskus, er situasjonen i borgerkrigen i Syria mer fastlåst enn noen gang.

Giftgassangrepet 21. august vekket verdens oppmerksomhet og avsky, og har tatt det meste av oppmerksomheten siden.

Etter at Syria gikk med på å ødelegge sine kjemiske våpen, kan det synes som om interessen for krigen er blitt mindre.

Det til tross for at bare rundt én prosent av dem som har mistet livet i borgerkrigen er drept av kjemiske våpen, og at en løsning synes lenger unna enn noen gang.

• Les også: – Syrarane bryr seg ikkje om kjemiske våpen

Det er ikke noe lys i tunnelen så vidt jeg kan bedømme. Vesten er relativt fornøyd med å ha fått til en avtale og med Afghanistan- og Irak-krigen friskt i minne ønsker de ikke å engasjere seg mer enn nødvendig, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen, som arbeider i mediegruppen på Forsvarets Høgskole, til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Slåss innbyrdes i nord

Kampene mellom de kurdiske opprørerne og de militante muslimene om Yarubiya-grenseovergangen varte i tre dager før de militante muslimene i ISIL (Islamic State of Iraq and the Levant) som ble drevet bort.

Kampene ved Irak-grensen er en av mange som er en del av en maktkamp internt blant opprørerne, både militært og politisk. Militært fordi noen av opprørsstyrkene er løselig tilknyttet Den frie syriske hæren med sekulære styrker som er lokalt fundert.

Mot dem står de mer radikale som a-Nusra, al-Sham og ISIL (Islamic State of Iraq and the Levant) som består av en del utenlandske jihadister. De ha også en del syrere som har hoppet over til dem fordi de er mer dedikert og ofte mer profesjonelle og har mer tilflyt av våpen og ammunisjon fra Saudi-Arabia og Qatar.

– Det er spesielt i nord kampene mellom de forskjellige opprørsgruppene er kraftigst. Jeg tror det også er fordi det er i grenseområdene til Tyrkia og det er viktige strategiske områder med grensepassering. Det har lenge vært en maktkamp der oppe i nord for å få kontroll over grensepasseringene til Tyrkia. Lenger øst er det kurderne som kjemper en frigjøringskamp og slåss mot islamistene. Det er et komplisert lappeteppe., sier kommandørkaptein Gundersen.

Han sier at de interne kampene også handler om penger og at kontroll over grenseposter er viktige inntektskilder.

– Det å ha kontrollen på en grensepost betyr ikke bare makt og innflytelse, men også penger og økonomi gjennom å ta avgifter og toll og ha kontroll over det som kommer inn av våpen og ammunisjon og annet materiell, sier Per Christian Gundersen.

• Les også: - Hellige krigere ødelegger vår revolusjon

Samarbeider i sør

Mens opprørsstyrkene slåss innbyrdes i nord, samarbeider de i større grad i sør.

Rundt Darra i sør står opprørerne sterkt og i landsbyene i området er det etablert former for sivile styrer som prøver å opprettholde lov og orden.

– I sør er situasjonen litt annerledes enn i nord. Der samarbeider de islamistiske styrkene med Den frie syriske hæren i større grad enn i nord. De samarbeider både når det gjelder de angrepene de utfører og i styre og stell av områdene de kontrollerer, sier kommandørkapteinen som følger situasjonen i Syria tett.

Også i andre områder i Syria som er under opprørernes kontroll er det etablert lokale ordninger der opprørerne styrer det sivile samfunnet.

– I Dayr Az Zawr i det østlige Syria har opprørerne etablert en form for sivilt styre, og i bydeler og forsteder til en Idlib og Aleppo er det også etablert slike styreformer. I Daraa i sør står opprørerne sterkt og i landsbyene rundt der er det etablert slike styrer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stoppet Assads offensiv

Gjennom hele forsommeren og sommeren var regjeringsstyrkene på offensiven i Syria.

Opprørerne ble drevet ut av den strategisk viktige byen Qusayr, like ved grensen til Libanon.

I byen Homs. en gang kjent som opprørets fødested, ble opprørerne drevet ut av flere bydeler etter massive bombardementer.

Etter bruken av giftgass for to måneder siden ser det imidlertid ut som om mye av kraften har gått ut av Assad-regimets offensiv.

– Det virker som om situasjonen er ganske fastlåst. De holder de områdene de holder, og kampene foregår der de foregikk for to måneder siden. Den eneste endringen jeg har sett er at fragmenteringen blant opprørerne er tydeliggjort, sier kommandørkaptein Gundersen.

Etter at opprørerne ble tvunget på defensiven måtte de trekke seg tilbake til de områdene der de sto sterkt i utgangspunktet. Dermed ble det også lettere for dem å holde områdene.

– Opprørerne hadde strukket sine styrker utover og prøvd å holde en del områder, for eksempel nær Libanon, som de mistet. Etter at de har måttet trekke seg tilbake igjen vil de enklere kunne holde de områdene der de står tyngre. Begge partene har blitt sterkere på hver sin side og det har gjort situasjonen fastlåst, sier Gundersen.

Selv om situasjonen i Syria er fastlåst, tror likevel ikke kommandørkaptein Gundersen at det går mot en permanent oppsplitting av Syria.

– Det er enkelte områder som har vært frigjort fra Assad-regimet i lang tid, der man har fått satt inn regionale myndigheter som prøver å innføre lov og orden og få samfunnene til å virke i frigjorte byer. De har etablert provinsstyrer rundt omkring, men jeg tror ikke man kan dele opp Syria i biter, slik det skjedde med Bosnia, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Våpen fra Iran, Saudi-Arabia og Qatar

Konflikten næres ved at partene får våpen og ammunisjon fra andre land i regionen. For det sittende regimet kommer våpnene først og fremst fra Iran.

Selv om forsyningene ikke går smertefritt, så er det en jevn flyt av rådgivere, av våpen og av ammunisjon.

Støtten kommer inn luftveien fra Iran til de flyplassene regimet kontrollerer. Derimot kan se ut til at Syrias andre viktige allierte, Russland, har trappet ned sine våpenleveranser de siste månedene.

– Russland har nok, spesielt etter at de fikk en fjær i hatten ved å få til en avtale om kjemiske våpen, vært mer forsiktige med å levere militær støtte. Jeg har ikke lest noe om at det har kommet noen fartøyer til den russiske marinebasen Tartus i Syria med forsyninger eller logistikkstøtte til Assad, sier Per Christian Gundersen til NRK.no.

Når det gjelder opprørerne er det først og fremst Qatar og Saudi-Arabia som leverer våpen, men det er mest til de radikale gruppene.

I tillegg produserer de mye selv, de lager sin egen ammunisjon og sine egne våpen. Det er mye hjemmesnekrede våpen i produksjon har man sett på bilder fra kampene.

I tillegg spekuleres det i at USA leverer mer våpen enn det som er offentlig kjent. USA trener opprørere i Jordan, det er mulig de også gir dem våpen og ammunisjon. De viktigste leverandørene til opprørerne er uansett Saudi-Arabia og Qater.

– Så lenge opprørerne blir foret med mer våpen og ammunisjon fra Saudi-Arabia og Qatar og andre støttespillere vil de kunne fortsette kampen lenge, sier Per Christian Gundersen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ville ha amerikansk angrep

For opprørerne var det en stor skuffelse at det ikke ble noe amerikansk luftangrep etter bruken av kjemiske våpen.

Amerikanerne kunne ødelagt det syriske flyvåpenet og bombet flyplasser og annen viktig infrastruktur.

Det ville ført til at regimet både mistet sin totale overlegenhet i luften og muligheten til å forsyne styrkene sine luftveien.

Nå er det vanskeligere å se for seg hvordan Assad skal kunne fjernes, i hvert fall i den nærmeste fremtid. Kommandørkaptein Gundersen tror kanskje den største faren for ha er om hans nærmeste støttespillere forlater ham.

– Dersom makteliten rundt Assad ikke lenger ser seg tjent med å ha ham som leder fordi de ser at de til slutt ikke lenger vil ha noe å forhandle om eller at de ikke kan vinne militært, kan det hende at han rett og slett blir fjernet. Det er en ganske tett maktelite rundt ham som tydeligvis fortsatt mener at det er formålstjenlig å ha Assad som en frontfigur for den kampen de kjemper. Det er ikke gitt at det vil vare til evig tid, sier han.

FNs spesialutsending Lakhdar Brahimi arbeider nå for å få til fredsforhandlinger i Genève i siste halvdel av november, men Gundersen ser lite som tyder på at det skal lykkes.

– Assad virker jo ikke spesielt villig til å forhandle om noe som helst og opprørsledelsen sier at de ikke vil forhandle før Assad har trukket seg, sier Per Christian Gundersen.

• Les også: Assad: - Forholdene for fredskonferanse er ikke der

Kommandørkaptein Gundersen er heller ikke spesielt håpefull når han blir spurt om hvor veien går videre for Syria.

– Jeg klarer ikke å skissere noen fremtid for Syria slik det er nå. Ikke noen positiv, i hvert fall, sier han til NRK.no.