NRK Meny
Normal

Svenske har sittet fengslet i Eritrea i over 13 år

Svensk-eritreiske Dawit Isaak har sittet fengslet i Eritrea i 13 år uten tiltale, rettssak eller dom. Ingen vet hvordan han har det, eller om han i det hele tatt lever.

Dawit Isaak

Dawit Isaak har sittet fengslet i Eritrea siden 2001. Ingen vet om han fremdeles lever.

Foto: Donald Ahlsén / KALLE AHLSÉN / NTB scanpix

I 23. september 2001 kommer tre sivilkledde politimenn til Dawit Isaaks hjem i Eritreas hovedstad Asmara. De tar svensk-eritreeren med seg og setter ham i fengsel, uten hverken tiltale, rettssak eller dom.

13 år senere er han fremdeles fengslet i landet som FN mener begår omfattende brudd på menneskerettighetene. Landet som den norske regjeringen nå skal undersøke om det er trygt å sende flyktninger tilbake til.

Dobbelt statsborgerskap

Dawit Isaak er 24 år gammel da han kommer til Sverige i 1987. Han har rømt fra det som den gangen var en del av Etiopia. Fra en blodig uavhengighetskrig som skal vare frem til 1991 og som resulterer i opprettelsen av staten Eritrea i 1993. Isaak bosetter seg på det lille stedet Lerum, om lag to mil utenfor Gøteborg og får seg jobb som renholdsarbeider.

Han får etter vært svensk statsborgerskap, men beholder også sitt eritreiske og blir dermed borger både av sitt nye og gamle hjemland.

Dawit Isaak

Dawit Isaaks sak har skapt et voldsomt engasjement både i Sverige og internasjonalt

Foto: JANERIK HENRIKSSON / NTB scanpix

Da krigen i Eritrea tar slutt i 1991, vender Isaak tilbake til Asmara og begynner å jobbe som journalist i landets første uavhengige avis, Setit.

Han jobber og lever et normalt familieliv sammen med kona Sofia, tvillingene Yoran og Betlehem og yngstedatteren Danait. Helt frem til den skjebnesvangre dagen i september 2001.

Flere døde i fengsel

Det er ikke bare Isaak som blir arrestert. På samme tid blir både kollegaene i avisen og en rekke politikere fengslet i Eritrea.

Felles for dem alle er at de på ulike måter har fremmet demokratiske rettigheter. I 2010 uttalte Yemana Gebrab, som var presidentens nærmeste rådgiver, til Aftonbladet at de arresterte utgjorde en trussel for rikets sikkerhet.

Minst syv av journalistene og politikerne som ble pågrepet i 2001 skal senere ha dødd i fengsel, blant dem den tidligere utenriksministeren Mahmoud Sherifo og Dawit Isaaks kollega fra avisen Setit, Fessehaye "Joshua" Yohannes.

Ingen vet hvordan Isaak har det

I april 2002 rapporterte den amerikanske presseorganisasjonen CPJ at Isaak ble lagt inn på sykehus for skader han skal ha blitt påført ved bruk av tortur.

Regjeringen nekter for disse beskyldningene, men tillater ingen å treffe ham og det finnes derfor få rapporter om hvordan han har det i fengsel. Man vet ikke engang sikkert om han fremdeles lever.

– Når svenske representanter for landet treffer representanter fra Eritrea sier de til svenskene at han lever. Derfor må vi bare tro på det og jobbe med det som utgangspunkt, sier Leif Öbrink, talsperson for Dawit Isaaks støttegruppe.

Eritrea

Det eritreiske miljøet i Sverige har vist stor støtte til Isaaks sak. Her under en demonstrasjon i Stockholm i 2009.

Foto: JANERIK HENRIKSSON / NTB scanpix

Eyob Bhata Habtemariam, som påstår å ha jobbet i fengselet hvor man tror at svensk-eritreeren sitter, uttalte til Al Jazeera i 2010 at Isaak var i dårlig fysisk og psykisk forfatning.

– Tortur er vanlig

For to år siden avdekket en rapport utført av Amnesty International at minst 10 000 er fengslet i Eritrea av politiske grunner. Rapporten viser i detalj hvordan regimekritikere, journalister, religiøse minoriteter, samt personer som forsøker å forlate landet, blir arrestert uten tiltale.

Reportere uten grenser har tidligere kåret Eritrea til det landet i verden med de dårligste forholdene for pressefrihet. Den nye rapporten fra FN sier at slaveliknende praksis og tortur er såpass vanlig i Eritrea at man kan konkludere med at Eritreas styresmakter oppfordrer til tortur.

Likevel vil den norske regjeringen sende egne observatører for å sjekke om forholdene i landet er gode nok til å kunne sende asylsøkere fra Eritrea tilbake. En av årsakene til dette er at eritreiske myndigheter den siste tiden har kommet med løfter om demokratiske reformer og økt frihet til sine innbyggere.

Statssekretær Jøran B. Kallmyr (Frp) uttalte til NRK i går at FNs nye rapport ikke gjør det det noe mindre viktig å sende egne observatører, men at de tvert imot kan gi et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen.

Flere forsøk på forhandlinger

I løpet av de 13 årene Dawit Isaak har sittet fengslet har det blitt gjort mange mer eller mindre seriøse forsøk på å forhandle med det eritreiske regimet. Alle har vært mislykket.

I februar 2009 ble diplomaten Fredrik Schiller sendt til Eritrea etter rapporter om at Isaak befant seg på sykehus. Han kom tilbake med uforrettet sak og siden dette har svensk UD fått mye kritikk for å ikke ha gjort nok i saken.

Carl Bildt, på den tiden utenriksminister i Sverige uttalte at saken sto høyt på svenske utenriksdepartementets prioriteringsliste, men at han ikke kunne gå ut med noen detaljer om forhandlingene.

Tror han lever

Isaaks sak har også fått en rekke profilerte mennesker til å engasjere seg både i Sverige og internasjonalt. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner har også forsøkt å påvirke saken og i 2009 lanserte avisene Expressen, Aftonbladet, Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet en kampanje til støtte for Isaak.

Dawit Isaaks familie

Dawit Isaaks kone Sofia og barna Yoran, Betlehem og Danait reiste tilbake til Sverige da Isaak ble arrestert. De har fått mye støtte av folk som er engasjerte i Isaaks sak

Foto: BJORN LARSSON ROSVALL / Ap

Da eritreiske myndigheter i januar i år satte seks fengslede journalister fri, steg håpet om at det kunne gå mot en løslatelse også for Isaak, men foreløpig har det ikke kommet signaler som tyder på at det er tilfelle.

2. juni hadde Dawit Isaak sittet 5000 dager i fengsel. I den forbindelse publiserte Expressen et lengre intervju med hans nå 21 år gamle datter, Betlehem. Hun var bare nåiår da faren forsvant, men tenker fremdeles på faren hver eneste dag.

– Jeg husker fremdeles hendene hans. Han hadde så fine hender, forteller hun.

Hun forteller at familien ikke har snakket med ham siden 2005, da de trodde han hadde sluppet ut av fengsel. Et par dager etterpå ble det helt stille.

– Jeg tror virkelig at UD gjør så godt de kan for å få ham hjem, men det føles ut som det går veldig tregt.

2. juni låste Betlehem Isaaks seg inn i en replikasjon av cellen faren sitter på i Eritrea. En kullsvart, lydisolert boks. Hun planla å sitte der en hel natt. Bare for å kjenne på følelsen av å være innestengt som faren. For hun tror fortsatt han sitter der. Hun tro ikke han er død.

Jeg tror han lever, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt