Amerikanske og europeiske etterretningsrapporter slår fast at NATO ikke kan regne med noe snarlig seier over Taliban og at de allierte styrker vil bli stående i Afghanistan i mange år.
Den amerikanske etterretningssjefen Mike McConnell sa i en høring i Washington at Karzai-regimet kontrollerer bare 30 prosent av Afghanistans territorium, Taliban 10 prosent og stammelederne og krigsherrene resten.
Dette er en vurdering president Karzai bestrider, men de pessimistiske vurderinger deles av militære og etterretningsfolk i andre NATO-land. Den tidligere NATO-generalen, James Jones, sa det så direkte:
- Hvis ikke det skjer øyeblikkelige forandringer i NATOs og FNs innsatse, vil Afghanistan ende opp som en totalt mislykket stat (failed state).
Taliban lærte av Irak
Samtidig sier mange militære sjefer som fortsatt befinner seg i Afghanistan eller nylig har tjenestegjort der, at Taliban er hardt presset. Det er derfor de har satset så meget på selvmordsbombere.
For Taliban er det avgjørende at krigføringen er asymmetrisk, det vil si at den skjer på andre premisser enn NATO-styrkene er opplært i.
Taliban har åpenbart lært av opprørerne i Irak. Da de innså at de hadde små sjanser i konvensjonell krigføring, satset de på geriljataktikk og selvmordsbombere.
Avhengig av baser i Pakistan
Men McConnell hadde en meget viktig tilføyelse til sin vurdering. Talibans suksess er avhengig av at de har sikre baser (safe haven) i Pakistan.
En ny regjering i Pakistan etter at president Musharrafs støttespillere tapte valget, vil neppe satse på økt krigføring mot Taliban og Al Qaida i de nordvestlige deler av landet. Det er snarere tegn som tyder på at de vil gå i dialog med dem fordi de innser at de ikke kan beseires.
Dialog med Taliban?
Det vil også Karzai selv og noen av hans medarbeidere. Det er det også mange vestlige militære ledere og FN-folk som mener, men de må være forsiktige med slike uttalelser fordi det kan ha uheldige virkninger for NATO-styrkenes kampmoral.
Forsvarssjef Sverre Diesen var et ekko av disse vurderinger i Oslo Militære Samfund nylig. Generalen, som de fleste vil oppfatte mer som en "hauk" enn en "due", sa at man må snakke med motstanderen. Før eller senere må både FN og NATO gjøre det, ikke minst fordi Taliban ikke er noen massiv, enhetlig masse, men omfatter ulike interesser og holdninger.
Norske soldater blir
Norske soldater har nå vært seks år i Afghanistan, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bebudet at de må bli der i mange, mange år fremover. Det er en nøktern vurdering som man kanskje ikke skulle ha ventet at en politiker ville komme med.
Uttalelsen falt samtidig som en ny meningsmåking viste at halvparten av velgerne nå ønsker at norske soldater skal bli værende i Afghanistan.
Norsk opinion har altså snudd. Men slike stemninger kan skifte, særlig dersom vi plutselig skulle lide store tap ut over de tre som hittil har mistet livet der ute. I slike saker er opinionen troløs.
Kai Eide på plass
Den frittalende briten Paddy Ashdown, som Karzai ikke ville ha som FNs øverste representant i Kabul, har sagt at "den egentlige grunn til våre feilgrep ligger hos oss selv". Dette er nok et syn som Kai Eide, som nå drar til Afghanistan som verdensorganisasjonens øverste representant, deler.
Kai Eide viste seg på Balkan å være en meget nøktern observatør som ikke falt for opinionens og massemedias skiftende luner. Han vek ikke av veien for å komme med vurderinger som han visste ville være upopulære blant opinionsskaperne. Det er en god egenskap å ha med seg til Afghanistan.
Trengs et strategisk skifte
Kai Eide deler sikkert også den oppfatning at det må skje et strategisk skifte i Vestens holdning, det vil si at samtidig som kampen mot Taliban fortsetter, må det satses mer på sivile og tillitskapende tiltak.
General Diesen brukte et interessant bilde i sitt foredrag da han sa at de militære maktmidler er "skjoldet", mens den sivile og humanitære innsats utgjør "sverdet". Det dreier seg om å bygge opp et sivilt samfunn som er så stabilt og velordnet at Taliban taper kampen om befolkningens oppslutning.
For en gangs skyld kan forsvarsminister og statssekretær erklære seg helt enig med sin forsvarssjef.