NRK Meny
Normal

Ingen fredsstyrker til Kirgisistan

Kirgisistans midlertidige regjering gikk tidlig ut og ba Russland sende fredsbevarende styrker til Osj. Men Russland har så langt sagt takket nei. Konflikten i Kirgisistan har vist hvor lite realisme det er i Russlands forsøk på å bygge opp et østlig alternativ til NATO.

Politi Kirgisistan

Kirgisisk politi på en utkikkspost i den konfliktherjede byen Osj.

Foto: VIKTOR DRACHEV / Afp

Gro Holm
Foto: NRK

Russland hadde ikke kraft nok til å hindre at de tidligere sovjetrepublikkene i Baltikum ble medlemmer av NATO.

I Georgia har russiske styrker bidratt til at landet ikke har full kontroll over eget territorium, og således i praksis ikke kan bli medlem. I Ukraina er folkeflertallet i mot NATO-medlemskap.

Men i Sentral-Asia er situasjonen annerledes.

Trass i at USA har baser i både Kirgisistan og Usbekistan, er fire av de sentralasiatiske landene med i en Russlands-dominert forsvarsallianse, hvis traktat sier at medlemmene ikke kan slutte seg til andre militære allianser.

Organisasjonen for kollektiv sikkerhet ble stiftet i 2002, og foruten Kirgisistan, Usbekistan, Kasakhstan, Tadsjikistan og Russland er også Hviterussland og Armenia med.

«En trussel mot en er en trussel mot alle», heter det i traktaten, men et vedtak om å bruke makt krever konsensus – eller støtte fra samtlige – for å bli satt ut i livet.

Det minner om NATO, om det ikke hadde vært for at det er en organisasjon med tilnærmet null evne til å handle når det gjelder.

Krisen i Kirgisistan er et godt eksempel.

Nei til fredsstyrker

Mandag denne uka diskuterte sikkerhetsorganisasjonen en bønn om fredsstyrker fra overgangsregjeringen i Kirgisistan. Svaret ble nei.

Hvorfor, når den åpenbart trenger å vise verden at Organisasjonen for kollektiv sikkerhet er noe mer enn en papirtiger?

For det første må alle medlemslandene si ja, og hvorfor skulle Armenia og Hviterussland blande seg inn i en intern konflikt i Kirgisistan? Landene har ingen felles grenser, og ingen flyktningestrøm å engste seg for.

Hva med Tadsjikistan? Skulle de stille soldater til fredsstyrker i en konflikt mellom usbekere og kirgisere? Det er temmelig utenkelig, blant annet fordi landet selv har en betydelig usbekisk minioritet.

Kirgisistan ved checkpoint

Midlertidig checkpoint sør i Kirgisistan.

Foto: STR / Reuters

For det andre, organisasjonens reaksjonsstyrke eksisterer bare på planstadiet.

Usbekistan sa i fjor nei til å delta i en slik styrke – fordi den ville bli for Russlands-dominert. Usbekerne sa også nei da Russland i fjor ville åpne en ny militærbase i Osj, det vil si midt i senteret for de siste dagenes angrep på den usbekiske minioriteten i Kirgisistan.

Russerne la forslaget på is, mens Usbekistan omtrent samtidig undertegnet en tosidig avtale med USA om utdanning og trening av militære.

Og endelig, egentlig det bare Russland som har kapasiteten til å drive en fredsbevarende operasjon. Men Russlands ledelse er livredd for å bli sittende med ansvaret for en etnisk konflikt i et land der de selv har en betydelig russisk minoritet.

Blir fredsstyrkene oppfattet som bare litt upartiske, vil sivile russere raskt bli et mål for hevnaksjoner. Derfor er beskjeden til overgangsregjeringen «rydd opp selv».

Russland tilbyr helikoptre, kjøretøy og humanitær hjelp. Men altså ingen soldater.

Og beskjeden er mottatt. Lederen for den kirgisiske overgangsregjeringen, Rosa Otunbajeva, valgte i slutten av uka å trekke tilbake forespørselen om fredsstyrker.

Organisasjonen for kollektiv sikkerhet er nærmere et svar på hva den ikke kan være, men trolig like langt fra et svar på hva den kan og skal utrette.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt