Den nedslitte toetasjes bygningen er den samme, og dørene til det som en gang var soverommene til medarbeiderne på Røde Kors-sykehuset i Novye Atagi, er åpne og henger i delvis avrevne hengsler.
For mange er dette et skrekkens hus som vekker dårlige minner fra en tid som de fleste i Tsjetsjenia helst vil legge bak seg
– Vi har planer om å få revet denne bygningen, forteller Alman Kadyrov.
Inntil det siste har den vært brukt som midlertidig bosted for folk som ikke har hatt noe sted å bo etter årene med krig.
– Det var jo helt forferdelig at mennesker som kom hit til oss for å hjelpe oss ble drept på en så brutal måte sier Kadyrov, som sier at han snakker på vegne av alle innbyggerne i byen med 9000 innbyggere.
Konflikten mellom separatister og russiske regjeringsstyrer brøt seinhøstes 1994 ut i full krig, og i nesten to år raste kampene med titusenvis av døde og skadede.
I august 1996 ble det inngått en våpenhvile, og Røde Kors bestemte seg for å sende et norsk feltsykehus til området. Novye Atagi ble valgt som sted for sykehuset fordi det så sentralt i Tsjetsjenia og fordi byen stort sett hadde klart å holde seg utenfor konflikten.
Angriperne var ute etter utlendinger
Men natt til 17. desember 1996 trengte en større gruppe bevæpnede menn seg inn på området til Røde Kors-sykehuset i Novye Atagi og gikk systematisk fra rom til rom for å drepe utenlandsk helsepersonell.
Sykehuset hadde da mottatt flere trusler, men disse ble ikke vurdert som så alvorlige at driften ble stoppet og personalet evakuert.
Seks av Røde Kors-medarbeiderne, blant dem de norske sykepleierne Ingebjørg Foss og Gunnhild Myklebust, ble drept. Den norske legen
Tobias Bredland klarte å låse døren og berget dermed livet.
Se NRK Brennpunkts dokumentar fra 2006 om drapene i Novye Atagi
– Jeg kom hit til sykehuset samme morgen, sier Alman Kadyrov.
Han forteller at alle var i sjokktilstand.
– For oss tsjetsjenere er gjestfrihet og gjestene sikkerhet hellig.
I dag er Alman Kadyrov rektor på skolen, som er nyoppusset. Bortsett fra det nedslitte internatet er det lite som minner om den tragedien som skjedde her i desember 1996.
Utenfor hovedinngangen henger en minneplate der navene på de seks drepte Røde Kors-medarbeiderne er risset inn.
Minnemarkering hvert år
– Vi pleier hvert år å ha en minnemarkering her for å vise at vi ikke har glemt det forferdelige som skjedde sier Kadyrov.
Han har liten tro på at man noen gang finner ut hvem som stod bak drapene.
– Det var kaotiske tider der mange grupperinger stod mot hverandre, og fremdeles er det sår i samfunnet som kan være farlige å rippe opp i, sier rektor Alman Kadyrov.
Tsjetsjenske myndigheter har sagt flere ganger at de ikke har lagt bort saken, men så langt er det lite som tyder på at den noen gang kommer til å bli oppklart.