Eurosonens finansministre samlet seg i Brussel tirsdag for å prøve å få på plass den svært forsinkede utbetalingen av over 31 milliarder euro Hellas trenger for å holde seg flytende.
De 17 finansministrene satt i møter til rundt 4.30 onsdag morgen, men kom likevel ikke i mål.
Finansministrene skal gjøre et nytt forsøk mandag, når de møtes igjen for «videre tekniske diskusjoner om elementer i lånepakken».
Svært nær
– Vi er svært nær en løsning, sa Luxembourgs Jean-Claude Juncker onsdag morgen etter nesten tolv timers tautrekking.
– Jeg er ekstremt opptatt av at Hellas får neste porsjon av lånet, og jeg antar at det vil skje, legger han til.
De 31 milliarder euroene er en del av et kriselån på 130 milliarder euro, og neste utbetaling har stått på vent siden i juni. Grekerne har vedtatt innsparingene og reformene som kreves, og de venter nå på eurolederne.
– Vi har oppnådd fremgang, men vi har fortsatt et stykke å gå, sa sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, på vei ut fra møtet i Brussel i morgentimene onsdag.
- LES OGSÅ: Nye sparetiltak vedtatt i Hellas tross massive protester
- LES OGSÅ: – Regjeringa kan dra til helvete og endå lenger
Gjeld
I tillegg til fortsatt uenighet om neste låneutbetaling, er eurolandene fortsatt uenige om hvordan den stadig voksende gjelden i det kriserammede landet skal håndteres.
Flere mener det kun er gjennom omfattende gjeldskutt at grekerne kan komme på fote igjen, og Det internasjonale pengefondet ber om handling fra de andre eurolandene.
– Det er et spørsmål om å sørge for at vi konsentrerer oss om samme målet: At Hellas kan operere på et bærekraftig nivå, sa IMF-sjef Christine Lagarde før helgen ifølge nyhetsbyrået AFP.
Men Tyskland utelukker kutt i den offentlige gjelden, og også Finland er hard. Det er uaktuelt å foreta en omstrukturering av gresk gjeld, slår den finske finansministeren Jutta Urpilainen fast.
Byrde
Den greske gjeldsbyrden er på nesten 180 prosent av bruttonasjonalproduktet, og den er ventet å stige til 190 prosent innen 2014. Det er rundt tre ganger mer enn EUs grense og langt mer enn hva landet kan håndtere.
I henhold til krisehjelpen Hellas er innvilget, skal det offentlige underskuddet ned til EU-grensen på 3 prosent innen 2014. Eurolederne er enige om å utsette dette kravet til 2016, men det skaper et finansieringsbehov på nesten 33 milliarder euro.
Slike ekstramidler blir det også problematisk å finne blant euroland som er lei av å betale.