Ingen alternativer til Netanyahu?

Den politiske venstresiden i Israel ligger med brukket rygg i likhet med fredsprosessen, og statsminister Benjamin Netanyahu er landets sterke mann. Analytikere mener likevel å se et opprør komme.

Benjamin Netanyahu

Benjamin Netanyahu er Israels nåværende sterke mann. Finnes det i hele tatt noen alternativer?

Foto: MANDEL NGAN / Afp

Sidsel Wold
Foto: NRK

Applausen fra de amerikanske folkevalgte ville ingen ende ta da Israels statsminister la frem sin politikk i den amerikanske Kongressen i forrige uke. Mer enn 20 ganger fikk han stående applaus.

Men så kan få israelske politikere tale og kommunisere som Benjamin Netanyahu, og det på perfekt amerikansk. Alt han sa var «nei» men det hørtes ut som« ja».

  • Nei til å dele Jerusalem med palestinerne
  • Nei til å snakke med palestinerne, etter samlingen med Hamas
  • Nei til å anerkjenne flyktningenes rettigheter
  • Nei til forhandlinger basert på 1967-grensene

Netanyahu velger «en stopper» i stedet for å foreslå realistiske løsninger eller visjoner.

Velger hauken og ikke duen

Netanyahu-regjeringen får ingen motbør på hjemmebane for sin Nei-politikk. For Israel er et land uten en fungerende opposisjon.

Selv om over 70 prosent av israelerne sier de er for en en palestinsk stat, velger de sikkerhet og hauke-politikk når de står ved stemmeurnen. Og den yngre generasjonen er mer nasjonalistisk og «haukete» enn sine foreldre.

For dagens unge israelere har knapt truffet en palestiner, ettersom palestinerne har vært gjemt bak åtte meter høye betongmurer i snart ti år.

Høyresiden tyngst

Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset har 120 folkevalgte.

De to største blokkene er Likud, som statsminister Benjamin Netanyahu leder og Kadima, partiet som tidligere statsminister Ariel Sharon dannet da han brøt ut fra Likud.

Gruppen til den araberfiendtlige Avigdor Lieberman og hans nasjonalistiske parti Israel Beiteinu, er det tredje største.

Det en gang så mektige Arbeiderpartiet, som på 1990-tallet ledet an i fredsbestrebelsene med palestinerne, sprakk i januar i år, da en fløy etter måneder med tautrekking og krangling vedtok å trekke seg fra regjeringsdeltakelsen. Regjeringssamarbeidet har vært omstridt siden det startet i 2009.

Partileder - og forsvarsminister - Ehud Barak skapte et nytt parti «Atzmaout» - Uavhengighet - som overtok Arbeiderpartiets plasser i regjeringen. Barak beskriver det nye partiet som et demokratisk sionistisk parti som vil søke til sentrum av politikken.

Den avgåtte arbeidsministeren Isaac Herzog sier det ble for utålelig i lengden å regjere sammen med utenriksminister Avigdor Lieberman og Israel Beiteinu, som han mener får dominere med sine rasistiske undertoner.

Ehud Barak

Mange var skeptiske da Ehud Barak som leder for Arbeiderpartiet sa ja til å sitte i Netanyahus regjering.

Foto: Tsafrir Abayov / Ap

Han mener også regjeringen har kjørt fredsprosessen oppi et hjørne.

Da Netanyahu etter valget i 2009, ikke fikk med seg Kadima i regjering, valgte han seg det nasjonalistiske Israel Beiteinu og det ultraortodokse Shas foruten det nevnte Arbeiderpartiet.

Med de to partiene ombord, kan han ikke inngå kompromisser med palestinerne.

Dermed er Netanyahus politikk bare en uthalingspolitikk, som går ut på å ikke ta noen avgjørelser annet enn å fortsette å bygge kolonier og flytte flere jødiske bosettere på okkuperte land.

Vil men får det ikke til

Tzipi Livni, Israels første kvinnelige partileder og utenriksminister, ledet de siste samtalene med palestinerne.

Kadima-lederen ønsker å se en palestinsk stat, før palestinerne mister tålmodigheten og krever like rettigheter innen én felles stat. Dette er israelernes mareritt, siden det betyr slutten på Israel som en hovedsakelig jødisk stat.

Tzipi Livni

Likud-leder Tzipi Livni valgte å takke nei.

Foto: MARCO LONGARI / Afp

Men så lenge landet ikke deles og palestinerne ikke får demokratiske rettigheter, så fortsetter Israel ligne mer og mer på en apartheid-stat.

Dette vet også Tzipi Livni godt, men gjør lite med det.

- Livni sier ingenting som skiller seg fra Netanyahu. Så Tzipi Livni og Kadima-partiet fungerer ikke som opposisjon, sier Sami Sockol, israelsk journalist, som rapporterer for den amerikanske storavisen The Washington Post til NRK.

- Jeg tror nok mange av hennes velgere er skuffet over Livni og partiet, sier Sockol.

- Livni er for tiden svært lite synlig og fremstår ikke som noe alternativ til Netanyahu for israelerne, mener han.

Venstresiden som forsvant

Hvor er det blitt av den en gang så sterke venstresiden i Israel? De mest aktive demonstrerer i Øst-Jerusalem, mot okkupasjonen, hver fredag som vanlig. Noen ganger er de 300, andre ganger 500.

I Knesset finnes kommunistpartiet Hadash med fire representanter. Meretz, som er tilsvarende norske SV har tre representanter, mens de arabiske partiene har til sammen sju, blant dem finnes også enkelte islamister.

Men dette er stemmer som ikke har tyngde. For makta rår, og de ulovlige bosetterne får det vanligvis som de vil. De arabiske partene blir aldri invitert til regjeringssamarbeid med de sionistiske partiene.

Den største politiske saken i Israel er forholdet til konflikten mellom israelere og palestinere. Men nå er fredsprosessen så og si sten død, og ingenting tyder på gjenoppliving med det første.

Håper det ikke er for sent

For ingen vet hva Netanyahu egentlig vil.

- Vi vet at Benjamin Netanyahu ønsker fred og sikkerhet for Israel, men vi vet ikke om han har noen ideer hvordan komme frem til det. For denne regjeringen har ingen ideer, ingen forslag, sier skribenten og analytikeren Gershon Baskin.

Han er en av få som tror at en motstrøm kommer.

- Det er noe som er i ferd med å skje i det israelske samfunnet. En protestbevegelse, som er bekymret for landets fremtid, er i ferd med å få en gjenoppvåkning.

- Folk ser at palestinerne har sluttet med selvmordsbomber, og at de er rede til å skape en stat. Dette gjør at noen ser at vi må komme dem i møte. Jeg håper bare at vi har tid, sier Baskin.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt