Indisk leges vitnesbyrd fra covid-akutten: – Til dere få som orker å lese dette

Trupti Gilada har lett desperat og forgjeves etter sykesenger til venners foreldre.

Sushma Nangia har bedt til Gud for de 80 nyfødte barna hun har ansvar for mens nesten halvparten av kollegaene hennes er smittet eller i karantene.

Saandhra Sebastian har løyet til pasienter om at det vil gå bra, selv om hun vet det ikke stemmer.

Dette er deres vitnesbyrd fra et land fullt av smitte og fortvilelse.

SAANDHRA SEBASTIAN
Anestesilege i New Delhi

«Til dere veldig få som orker å lese dette, jeg skal gi dere et glimt av de to siste ukene ... »

Sånn begynte 26-åringen sitt Instagram-innlegg fra 13. april.

«Jeg har fortalt folk at deres 22 år gamle sønn har dødd, løyet til pasienter og fortalt dem at det vil gå bra, selv om jeg innerst inne vet at det ikke vil gå bra, hørt kvinner som ikke får puste rope Allah, Allah i smerte hele natten, sett folk bryte sammen foran meg ...»

Saandhra Sebastian er nyutdannet lege i Indias nest største by, New Delhi.

I innlegget skrev hun at hun gråt hver dag, over alt hun måtte se og alt hun måtte gjøre, over at hun burde ha vært litt mer tålmodig og kjærlig mot dem som kvaltes til døde.

Hun skrev at å det å måtte gå i smittevernutstyr i seks timer, å være redd for å bli smittet og redd for å dø, påvirker hvordan hun klarer å være i møte med pasienter.

Da vi snakker med henne, har hun pause fra covid-akutten etter 21 dager på vakt.

– Å jobbe så hardt, å være så mange timer i smittevernutstyr er verdt det hvis pasientene hadde overlevd. Men våre pasienter overlever ikke, forteller hun.

Avdelingen hun jobbet på har ti akuttplasser til koronapasienter. Hver dag døde flere av dem.

– Jeg vil hjelpe pasienter, men jeg føler at denne sykdommen er for vanskelig for noen å håndtere, sier hun.

India hadde sin forrige bølge i fjor. Smittetallene fra den gang kan ikke sammenliknes med nå.

Opp mot 400.000 nye smittede hver dag. Flere tusen døde. Eksperter tror tallene kan være 5–10 ganger så høye.

Saandhra Sebastian er oppgitt over at ikke advarsler om en ny bølge har nådd hjem hos folk.

– Å måtte gå gjennom dette på nytt, føles nytteløst og deprimerende. Hvis folk hadde vært litt mer forsiktige, hadde vi ikke trengt å se så mye død og lidelse.

På Instagram skriver hun:

«Tro meg, deres nedstengning er ikke vanskelig, dere har ikke sett de grusomme tingene vi ser. Jeg skulle ønske jeg kunne vise dere videoer av smerten jeg ser, bare for å skremme alle nok til at dere holder dere inne. Å si at dette er vanskelig er århundrets underdrivelse.»

– Foreldrene mine er trygge. Jeg skremmer dem hver dag. Forteller dem alle historiene mine. Nå er de redde for å gå ut, forteller hun.

Håpet hennes er at resten av India skal bli like skremt.

TRUPTI GILADA
Infeksjonslege i Mumbai

I en parkert bil utenfor sykehuset sitter Trupti Gilada. Hun jobber på to koronaavdelinger med til sammen 120 pasienter.

Hun gråter mens hun snakker til kameraet.

«Vær så snill og beskytt dere. Hvis dere tenker at dere har klart dere i ett år uten smitte og tror dere er superhelter med god immunitet, så tar dere grundig feil. Vi ser unge ... vi har en 35 åring på ventilator, og vi er ikke i stand til å hjelpe folk. Vi ønsker virkelig ikke å se noen av dere i en slik situasjon.»

Videoen fra Trupti Gilada var egentlig ment for venner og familie. Sendt i frustrasjon og utmattelse. Nå, tre uker senere er den spredt over hele internett.

– En uke før jeg spilte inn den videoen, mistet to av mine klassekamerater fedrene sine. Vi greide ikke å finne plass til dem på sykehus. Det viser hvor sårbare vi er alle sammen.

Hun forteller at hun som doktor har mange kontakter i byen, og likevel klarte hun ikke å finne sykehussenger til sine venners fedre.

– Når vi ikke greide det, tenk hvor vanskelig det er for alle andre.

Hun forteller om en hjelpeløshet hun aldri har kjent på før. Om følelsen av frykt og frustrasjon, men samtidig forteller hun om håp. Hun forteller at ting har blitt litt bedre i Mumbai og om små seire på sykehuset.

– Pasientene som kommer til oss er kritisk syke. Det er fantastisk å se dem som blir friske og kan dra hjem smilende. Det er det som holder oss gående gjennom denne mørke fasen.

SUSHMA NANGIA
Nyfødtlege i New Delhi

– Det fødes babyer hele døgnet. Det er ikke sånn at det er perioder med fri. Vi må ha folk på jobb alle døgnets 24 timer, for å kunne ta imot babyene og for å kunne ta vare på dem, forteller Sushma Nangia.

Hun leder en nyfødtavdeling i New Delhi. De har til enhver tid ansvar for 80 barn.

På grunn av covid er over en tredjedel av de ansatte enten syke eller i karantene, forteller hun. I tillegg er noen flyttet fra avdelingen for å behandle covid pasienter.

– Når jeg kommer på jobb om morgenen, får jeg beskjed om at enda en har blitt smittet, enda en som ikke føler seg bra. Når de er borte fra jobben fordi de ikke føler seg bra, venter på test eller har fått positiv test, må vi reorganisere arbeidet vårt. Vi kan ikke bare la babyene være uten tilsyn, forteller hun.

• Les også: India gisper etter luft

De er færre folk, men arbeidsmengden er den samme. Konsekvensene er at folk blir overarbeidet. Hun mener likevel at omsorgen ikke har tatt skade av det.

– Jeg ber til Gud om styrke og visdom til å hjelpe så mange jeg kan. Dagens babyer må følges opp grundig i dag slik at de kan bli friske voksne i morgen.

Nyfødtavdelingen hun leder har samarbeidet med Oslo universitetssykehus. De siste tre årene før pandemien, har antallet nyfødte som overlever ved avdelingen gått opp. Etter i fjor ser denne utviklingen ut til å ha snudd.

– Vi mister litt flere babyer, forteller Nangia.

– Vi vet ikke om det er covid hos babyer som har skylden, eller om det skyldes færre folk på jobb som kan gi omsorg, sier hun.

Hun forteller at det er skremmende å være i India nå, men det finnes ikke noe alternativ.

Hun må bare jobbe og gjøre så godt hun kan.