Korrespondentbrevet denne uken er postlagt i New Delhi.
Hør brevet i lyd:
En hel verden teller ned, VM-festen nærmer seg.
Et forventningsfullt TV-publikum sitter allerede klart; millioner av fans har ventet på den store begivenheten i fire samfulle år, men nå er det altså bare noen dager igjen til vinterens største idrettsbegivenhet.
For hjemmepublikum er dette selve nasjonalidretten: Større kan det ikke bli.
VM i cricket i India!
Verdens nest største idrett
Ikke ett vondt ord om et mellomstort idrettsstevne som går av stabelen i Oslo om noen dager; men cricket regnes som verdens nest største idrett, og et VM i cricket skal være en av de sportsturneringer som følges av flest, på linje med fotball-VM og sommer-OL.
Det er klart det hjelper at den mest cricket-gale nasjonen av alle - India - har 1,2 milliarder innbyggere.
Cricket spilles i all hovedsak på de britiske øyer og i tidligere britiske kolonier. Egentlig er det bare ti nasjoner som spiller cricket helt på ordentlig - såkalte Test-matches, som på ingen som helst måte er treningskamper slik det kan høres ut.
Test matches er det ypperste innen denne gentlemansidretten som utkjempes i lange hvite benklær og hvitstrikkede V-gensere med eller uten ermer. Disse kampene varer i fem dager, med innlagte pauser hver dag som heter lunch og tea.
Og når to lag først er kommet sammen til «test-matches» så spiller man gjerne fire-fem kamper i slengen. Med hviledager og avspasering går det fort en drøy måned, og det er klart det ville bli en langvarig turnering om man skulle arrangert cricket-VM på samme vis.
England og koloniene
ICC, det internasjonale cricket forbundet, fornyet seg for 40 år siden og arrangerer nå sitt 10. VM i det mer fjernsyns- og publikumsvennlige formatet ODI, forkortelse for én-dags-internasjonal.
Disse kampene har et begrenset antall spill og avsluttes samme dag som den settes i gang.
Det er bare England og tidligere britiske kolonier som deltar, med ett unntak: Nederland.
Der var cricket en stor idrett for 150 år siden. Det henger sammen med at britiske soldater som deltok i Napoleonskrigene holdt til i Nederland mellom slagene og da tok noen slag cricket i stedet.
Cricket er ikke lenger hva det var i Nederland, men hollenderne holder likevel stand som det eneste landet utenfor det forhenværende imperiet, der solen aldri gikk ned, som får delta i cricket-VM på sub-kontinentet.
Terror-anslag mot cricket-landslag
For VM-arrangementet er ikke forbeholdt India alene: Det skal spilles kamper også i Bangladesh og på Sri Lanka, to andre store og viktige cricket-nasjoner. Opprinnelig var det også et fjerde arrangørland, nemlig Pakistan.
Men for to år siden ble på vei til stadion i Lahore for å spille test-match mot Pakistan. Seks politimenn ble drept og fem av spilleren ble skadet.
Cricket-laget var riktignok ikke selve målet for terroristene, men et usedvanlig høyprofilert middel for å få oppmerksomhet om det egentlige målet: Å ramme Pakistans vest-vennlige regjering.
Med cricket som offer, fikk terroraksjonen omfattende internasjonal oppmerksomhet. Og hensikten ble delvis oppnådd: Pakistan ble fratatt arrangør-ansvaret for de VM-kampene som skulle vært spilt i landet.
Tidenes beste idrettsmann
Det har vært påtrengende mye forhåndsomtale av spilleruttak og lagkomponering, vinnersjanser og enkeltspillere i indiske medier de siste ukene. Mye har dreid seg om Sachin Tendulkar, kåret av indiske avislesere nylig som verdens beste idrettsmann gjennom tidene!
Aldri hørt om han? Merk deg navnet Sachin Tendulkar.
Dette er Ole Einar Bjørndalen, Johan Olav Koss og Ole Gunnar Solskjær i en og samme person, svigermorsdrømmen og alle barns idol, med bursdag både 17.mai og julaften. En gudbenådet spiller som innehar alt som er av cricket-rekorder på hans plass. I tillegg sier han ingenting som er galt og alt han gjør er riktig.
En helt spesiell fyr
Det verste er at når jeg leser hva Sachin står for og går god for, hvordan han ter seg og forholder seg til stjernedyrkelse og heltestaus, materielle goder kontra menneskelige verdier, så sitter også jeg igjen med en inntrykk av at cricket-legenden Sachin Tendulkar ikke er en medieskapt kjendis, men en helt spesiell fyr.
Alle de andre på det indiske landslaget sier nå de vil vinne VM, for Sachin, på hjemmebane. Det håper også de indiske massene, noen hundre millioner av dem, at de gjør.
37-åringen er ikke helten bare på TV, men også i hverdagen. Det er helt åpenbart når man beveger seg utendørs i New Delhi for tiden. Cricket er en svært så utbredt fritidsaktivitet.
Cricket over alt i februar
Februar er den beste måneden her. Folk fryser ikke lenger slik de faktisk gjør i desember og januar, heten er ennå ikke blitt uutholdelig som den blir om en drøy måned eller snaut to. Om sommeren er det umulig å spille cricket på grunn av varmen, og i august og september ødelegger monsunregnet for folkesporten.
Men nå om dagen er det amatørcricket alle steder. Gutta spiller cricket i gata, javel; men mest rørende er det å se far/sønn spille cricket på familiepickniker i New Dehlis mange parker i helgene. En onkel, en fetter og en nabo er med. Indisk storfamiliesamrøre på sitt beste.
Selve spillet er en mellomting mellom slåball og vippe-pinne, to tradisjonsrike norske lagspill som aldri fikk olympisk status.
Det er to lag. En spiller kaster en liten ball på komplisert, men svært detaljregulert vis, mot en motspiller med flatt balltre ca 20 meter unna. Sistnevnte skal forsøke å treffe ballen for å slå den vekk, slik at ballen ikke treffer og velter «the wickets», pinnestativet som forsvares av slagmannen.
Dersom han treffer kan det løpes, som i slåball, og poengene scores når innelagets slagmann løper frem og tilbake over den 20 meter lange sentraldelen av banen - den som betyr noe og der det meste skjer.
Store penger
Det er enormt store penger i cricket i alminnelighet og i indisk cricket i særdeleshet, omtrent som i engelsk fotball.
Stumpy er maskot under cricket-VM i India
De for oss totalt ukjente folkeheltene er steinrike, og her i India er det ingen VM-tvil: India er favoritter!
Spillerne understreker at de kan leve med dette presset, og det er nok taktisk lurt å forsikre sine tilhengere og sponsorer om akkurat dét!
For sist India var favoritt, for fire år siden, røk de ut før sluttspillet. Da mistet inderne interessen for mesterskapet, TV-selskapene mistet én milliard seere, sponsorene gikk glipp av store inntekter og dermed tapte spillerne selv penger.
Så dette skal ikke gjenta seg!
Langt større en ski-VM i Oslo
Hver dag lærer jeg nye ting om ballens hastighet, og hvordan den påvirkes av vind, fuktighet og temperatur, og om regelverket som favoriserer de som kaster langsomt. Dette kan få betydning for sluttresultatet og VM-tittel.
Men uansett så merker jeg at jeg er en observatør; en velmenende, men kunnskapsløs outsider. Terminologien, poengberegningen, statistikken, historikken og, ikke minst, utespillernes oppgaver på banen og posisjonens betydning: Dette er bare ikke meg.
Dette er et verdensmesterskap som følges av mange flere seere, lesere og lyttere enn parallellmesterskapet i Oslo.
Likevel må jeg innrømme: Når det blir snakk om «overs», «wickets» og «runs» i dagene fremover, så vil jeg savne is i rubben, dobbeltdans og debatten om Northug-rykket, stafettlaget og svenskene.
Følger Nordmarka i 20 varmegrader
Å følge et ski-VM i Nordmarka på nett-aviser, Internett-radio og TV-sendinger som streames er ikke det samme.
For de personlige mottagerforholdene for meldinger om kladding og klister er ikke så enkle i en snøløs virkelighet med 30 varmegrader og 1,2 milliarder mennesker som i disse dager tror at VM er ensbetydende med cricket.
