India på vei til Månen

India har skutt oppraketter siden 1967 og i nattt nådde de et foreløpig høydepunkt.

Men selv om fartøyet og raketten er mye billigere enn utstyret USA snekrer sammen når de foretar ferder i rommet, har prosjektet fått hard kritikk av sine egne.

Pengene som er brukt kunne nemlig gitt flere hundre tusen menensker rent vann og bedre helsestell.

Boks med flagg

- Men de første ressursene brukte de på å lage jordovervåkingssatellitter for at bøndene skulle kunne dyrke bedre, men også sørge for at naturkatastrofer ikke har hatt så stor innvirkning, forteller NRK-reporter Hallvard Sandberg.

Med denne oppskytingen er romkappløpet mellom India, Japan og Kina definitivt i gang, og India ligger foreløpig sist i å sende et fartøy til Månen. De er dessuten mange år bak Kina i å sende mennesker ut i rommet.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: Se hele oppskytingen her. (3 min og 36 sek)

Men inderne har plassert en liten boks i fartøyet som skal til Månen. I denne boksen er et indisk flagg som skal ned til Månens overflate og plantes der. Det har ikke Kina gjort.

Norsk utstyr

Men det er ikke bare et flagg som skal plantes. De har med seg instrumenter som er laget i Norge, fra USA, Europa og India.

Institutt for Fysikk og Teknologi ved Universitet i Bergen har sammen med Max Planck Institute for Solar System Research i Tyskland og Polish Academy of Science utviklet og bygget et infrarødt spektrometer som er om bord.

Dette er et av de 11 vitenskaplige instrumentene om bord på satellitten. Disse skal lage et tredimensjonalt kart over hele Månen, og så skal de kartlegge Månens ressurser så godt det lar seg gjøre fra en satellitt i bane.

Men selv om fartøyet og raketten er mye billigere enn utstyret USA snekrer sammen når de foretar ferder i rommet, har prosjektet fått hard kritikk av sine egne.

Pengene som er brukt kunne nemlig gitt flere hundre tusen menensker rent vann og bedre helsestell.

Leter etter ressurser

- Det skal de bruke to år på, og de får mye igjen i form av data, sier Sandberg.

Men det er også snakk om å se hvilke ressurser man kan utnytte seg av på Månen.

- Månen har vært utsatt for vakuum og ikke-atmosfære i mange milliarder år, og dermed er det en del ressurser der som kommer fra det interstellare rom. Spesielt et stoff som heter helium 3 er interessant for inderne. Det kan brukes i fusjonsreaktorer til å produsere energi, forteller han.

Dette er et stoff som nesten ikke finnes på Jorden, men som det er mye av på Månen. Men spørsmålet blir da hvordan det kan hentes til Jorden.

Gjør som Norge

- De tenker nok 100 år fram i tid. De gjør det samme som Norge gjorde i Antarktis da hadde ferder dit for 100 år siden. Vi har jo en viss rett til å hevde at vi kan hente ting ut derfra hvis det hadde vært aktuelt. Så 100 år fram i tid kan inderne kanskje hente nødvendig ressurser fra Månen.

Men det er veldig vanskelig og veldig dyrt og i sin spede begynnelse, men de tenker på det allerede nå, sier han.

Men for å få dette til må de sende mennesker dit.

- Og det tenker de på. De har ambisiøse planer for rommet. De har en ide om å greie å slå USA om å komme tilbake til Månen igjen i det nye kappløpet. De har et mål om å sende en indisk astronaut i 2020. Samme ide sitter USA på, men de har problemer med å nå tidsrammer. Så er det kineserne som også tenker på det samme, så om 12-13 år kan det hende at det skjer noe veldig spennende i kappløpet mellom USA, India og Kina om å sette folk på Månen igjen, sier Sandberg.