India kremerer døde døgnet rundt: – Vi henter 100–150 døde hver dag

Telefonen til Jitendra Singh Shunty ringer i ett sett.

– Ja, vi kan hente liket. Når døde faren deres?, spør 60-åringen som driver en av New Delhis mange krematorier, mens han noterer detaljene i boken sin. Shunty og flere titalls frivillige, eller «krigere» som han kaller dem, har stått på dag og natt. Mens NRKs lokale team besøker krematoriet ligger det minst 20 døde, pakket inn i plast og venter på å bli kremert. Ved hver likpose sitter fortvilte pårørende og stirrer tomt ut i luften.

Hele familier utslettes

– Normalt brenner vi ti kropper her hver dag. Nå brenner vi mellom 100–150 lik her, sier Shunty som har drevet krematoriet i 25 år.

Han sier at han aldri har sett så mye død. Hele familier som utslettes av korona-mutasjonen som herjer India.

– I én familie vi hadde innom mistet de både mor, far og en søster denne uken. Tre dødsfall i en og samme familie i løpet av seks dager. I går hentet vi en eldre dame. I det vi skulle brenne liket hennes ringte familien og sa at også datteren hadde dødd hjemme. Det er hjerteskjærende. Vi føler oss maktesløse.

Så er det på tide å rykke ut igjen.

– Hver gang vi kjører ut henter vi mellom fem og ti lik, sier Shunty, og setter på sirenen i ambulansen som ikke skal redde liv, men hente døde.

Utenfor en boligblokk i utkanten av Delhi tar hans frivillige på seg verneutstyr. De tar ingen sjanser med den farlige mutasjonen som sprer seg som ild i tørt gress. Vel inne i leiligheten til familien som ringte, går de rett på soverommet. Der ligger en familiefar med munnbind. Det ser ut som han sover fredfullt. Men han døde for en time siden. Han var en av tusenvis av indere som ikke får plass på sykehusene. Shunty begynner å spraye ned den døde med desinfiseringsmiddel. Fra hodet til føttene.

Kona til den døde spør om hun kan få ta et siste farvel.

– Kom, kom, sier Shunty.

– Kan jeg ta på føttene hans?, spør den sørgende kona. Det er slik hinduer ber om velsignelse fra både levende og døde.

– Selvfølgelig, sier Shunty.

Kvinnen lister seg inn, tar på begge føttene til mannen sin og samler hendene foran brystet, på tradisjonelt indisk vis. Hun lukker øynene, bøyer hodet og ber en stille bønn, før Shunty og hans «krigere» pakker inn liket i et laken. De legger det i en likpose som de har med seg. Deretter bærer det av sted til neste familie.

Skyhøye dødstall

230.000 indere har så langt mistet livet. Men de mange som dør hjemme er ikke en del av den offisielle statistikken, ifølge Shunty.

– De vi henter i hjemmene er jeg hundre prosent sikker på har dødd av covid. 100 prosent. Men det er ingen som teller dem fordi de ikke er testet, og fordi de ikke har en sykehusrapport som bekreftet at dødsårsaken er korona. Dødstallene er grovt underrapportert.

Påstanden bekreftes av NRKs gjennomgang. Vi har engasjert den lokale gravejournalisten Saahil Menghani. På oppdrag for NRK har han kontaktet 29 krematorier og gravsteder i hovedstaden. Det han fant er oppsiktsvekkende.

– Fra 18. april til 2. mai, altså i løpet av 15 dager, rapporterte Delhis styresmakter at 5006 mennesker døde av covid-19. Men i den samme perioden sier krematoriene og gravstedene vi har kontaktet at sykehusene har sendt dem 8558 covid-døde. Altså over 3500 flere, sier Menghani.

Det betyr mer enn 70 prosent flere døde bare i hovedstaden New Delhi.

– Disse tallene inkluderer ikke alle de som dør hjemme. Heller ikke de som kremerer sine kjære i hager, parker og på parkeringsplasser.

Dette er bare toppen isfjellet, ifølge Menhanis undersøkelser.

Basert på den grove feilrapporteringen i hovedstaden mener journalisten at statistikken på landsbasis må være full av feil.

3500 døde «borte» i New Delhi

– Hvis over 3500 døde bare kan forsvinne i hovedstaden med sine 20 millioner innbyggere, hva er da situasjonen i resten av landet med over 1,3 milliarder mennesker?, spør gravejournalisten.

Myndighetene i India hevder hardnakket at de ikke underrapporterer korona-dødsfall, ifølge Sky News, som har gjort sine egne undersøkelser i India.

Flere internasjonale medier som CNN og NY Times har derimot meldt at dødstallene i India må være mye høyere enn det helsemyndighetene opererer med. De viser også til tall hentet inn fra krematorier rundt omkring i landet som ikke samsvarer med den offisielle statistikken.

Tilbake i krematoriet til Shunty. Til tross for de kaotiske tilstandene, med døde kropper overalt, prøver 60-åringen å ta vare på alle de pårørende. Han går personlig rundt og deler ut vann, brus og bananer. Han trøster dem.

– Jeg erkjenner at fasilitetene våre ikke holder mål. Likevel håper jeg at dere bærer med oss. Den jobben andre bruker 8–10 timer på, lover vi å gjøre unna på to timer. Dere trenger heller ikke å bestikke noen her.

Oksygen på svartebørs

For i India er det nå den rikestes rett som gjelder. Derfor settes det stor pris på at Shunty og hans organisasjon behandler alle likt. Mangelen på medisiner, oksygen og sengeplasser har gjort at folk betaler enorme summer for å hjelpe sine kjære.

– Det folk har behov for finnes, men det selges på svartebørsen. En ambulanse som kostet rundt 1000 rupi (cirka 100 kroner), går nå for 20.000. En sprøyte som kostet 2000 selges for 40.000. Og oksygensylindre, som tidligere kostet bare 6–800 rupi, selges for 30 ganger mer. Hvorfor er det slik?, spør Shunty og slår ut armene.