En stadig større del av medisinene våre produseres i lavkostland, og India har blitt en betydelig produsent. Både internasjonale og indiske firmaer har produksjon i stor skala i landet.
Flere av etableringene har foregått i Hyderabad-området siden 1975, trolig med stor negativ effekt på miljøet.
Ifølge Sveriges Radio (SR) er det sannsynlig at selskaper som leverer medisin til vårt naboland bidrar til miljøødeleggelser i India.
Giftig avfall rett i innsjøer
Mange selskaper dumper stadig mer giftig avfall direkte i innsjøer og på land, sier Anil Dayakar fra den lokale miljøorganisasjonen Gamana til SR.
Legemidlene fra fabrikkene selges over hele verden. Fire av de ti største produsentene av aktiv substans til svenske legemidler har fabrikker i området, opplyser det svenske legemiddelverket til SR.
Norske selskaper kan også kjøpe råstoffer til legemiddelproduksjon fra de samme produsentene som de svenske, opplyser det norske legemiddelverket.
– Mange legemidler selges både i Sverige og Norge. Vi har ikke oversikt over om norske selskaper kjøper råstoffer fra Hyderabad eller India, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til NRK.
(Saken fortsetter under bildet)
Antibiotika-utslipp dokumentert
Produsentene importerer råstoff til medisiner fra India, og lager medisinen ferdig i vestlige land. For eksempel blir penicillin importert i pulverform, og senere til tabletter.
Minst to av selskapene som er storleverandører av legemidler til Sverige sender avløpsvannet sitt til et sterkt kritisert renseanlegg i området, bekrefter lokale miljømyndigheter i Hyderabad til SR.
Hver dag slipper anlegget 44 kilo antibiotika ut i naturen, ifølge svenske forskere som har gjort målinger på stedet.
Ikke miljøkontroll
– Jeg kjenner ikke miljøkravene indiske myndigheter stiller. Men det kan godt hende at miljøkravene der er mindre strenge enn i Norge, sier Madsen.
– Har vi et ansvar for å stille strenge krav til at produksjonen foregår miljømessig forsvarlig?
– Norske legemiddelmyndigheter har et ansvar for at produksjonen skjer på en slik måte at legemidlene som selges i Norge er trygge. Vi har ikke noe direkte miljøansvar for produksjonen i andre land, svarer Madsen.
Inspektører fra Norge deltar på inspeksjoner rundt om i verden for å sikre at legemiddelproduksjonen foregår forsvarlig, opplyser han. Det er også et omfattende internasjonalt samarbeid på feltet.
Legemiddelfirmaer skal redegjøre for hvilken miljøpåvirkning et legemiddel har. Kravet gjelder ikke for hvor legemiddelet produseres, men hvor det brukes.
(Saken fortsetter under bildet)
Kreft og hjertesykdommer
Det har ikke blitt gjennomført studier av hvordan legemiddelutslippene påvirker helsen til folk i området, ifølge SR. Men ifølge en Greenpeace-rapport fra 2004 er det en kraftig økt risiko for kreft og hjertesykdom i byene rundt medisinfabrikkene.
- LES: Greenpeace-rapport fra 2004 (ekstern lenke)
Madsen i Statens legemiddelverk synes opplysningene er urovekkende.
– Hvis dette er riktig, er det absolutt urovekkende. Men det er først og fremst en utfordring for indiske myndigheter, som har ansvaret, sier Madsen.
– Vil norske legemiddelmyndigheter jobbe for et internasjonalt samarbeid om miljøkrav for produksjon av legemidler?
– Her bør nok vestlige land vurdere å være med på å utøve et press på indiske myndigheter, mener Madsen.
Svensk reaksjon
Anil Dyakar fra den lokale miljøorganisasjonen Gamana sier til SR at problemene var store allerede for fem år siden. Nå har det blitt enda verre, på grunn av den store etterspørselen etter medisiner.
Det svenske legemiddelverket sier til SR at de vil se på miljøforursensning i India, etter forespørsel fra den svenske regjeringen. Madsen i Statens legemiddelverk sier Norge er «på linje med» svenskene i saken.
– Vi er i veldig stor grad blitt avhengig av legemiddelproduksjonen i land som India og Kina, og det er i Vestens interesse at forholdene blir bedre, fastslår Madsen.