Han er ikke alene. Det spyttes over alt i India. Og landet farges rødt.
Inderne tygger nemlig tobakk tilsatt betelnøtter. Kjemiske stoffer i disse nøttene gjør spyttet rødt og setter i neste instans farge på husvegger og gatehjørner.
Det er så iøynefallende og spesielt at det nesten er blitt en turistattraksjon i seg selv.
Derfor innførte myndighetene i New Delhi for et par år siden spytteforbud under Commonwealth Games.
- Les:
Nå går de lenger: De sier nei til spyttingens far, tobakkstyggingen.
2 millioner spytterne
Ifølge indiske medier tygger 10 prosent av New Delhis befolkning «gutkha», som denne indiske varianten av skråtobakk kalles.
Med drøyt 20 millioner innbyggere i Stor-Delhi, betyr det at det hver dag går like mange folk rundt og spytter i hovedstadens gater som det bor folk i Slovenia.
De bruker «gutkha» fordi det gir en oppkvikkende følelse, samtidig som de blir hekta på nikotinen.
Men når indiske myndigheter i stadig flere delstater nå forbyr tobakkstygging, er det på grunn av helsefaren og ikke på grunn av estetikken.
Det ser ikke pent ut, men det er i denne omgang underordnet. Nå er det snakk om å redde liv.
- Les:
Barn tygger
Hvert år får 80.000 indere munnhulekreft, mange av dem som et resultat av tobakkstygging.
Indiske helsemyndigheter har valgt å prioritere kampen mot tygging i stedet for mot røyking, fordi stadig flere barn heller begynner å tygge tobakk enn å røyke den.
Terskelen for å begynne er lav. Den legges under leppen i likhet med andre – mindre skadelige – former for munnfyll som «paan masala». Det er mer en forfriskende smaksblanding, som munnspray eller pastill, men den fører også til spytting.
Billig og greit
«Gutkha» selges over alt.
Enten i lange plastremser med adskilte bittesmå plastposer, der ferdigblandede «gutkha»-varianter selges i brukerdoser. Eller man kan få laget sin egen blanding hos eksperter som står ved sine egne miksepulter og lager doser etter oppskrift på bestilling.
De bruker grønne blader til å lage en liten, kompakt pakke, som etter at den er plassert i munnen blander seg med spytt i munnhulen. Men siden «paan masala» kan inneholde tobakk og andre skadelige stoffer, blir også denne formen for munnforfrisker nå forbudt enkelte steder, blant annet i Mumbai og New Delhi.
Tobakksindustrien raser
Forbud mot tobakkstygging er en «vinn-vinn-situasjon». Færre vil dø og spyttingen vil avta. Det offentlige rom blir ikke tilgriset i samme grad og indiske myndigheter kan omdisponere milliarder av helsekroner.
Men forbudet truer arbeidsplasser i «gutkha-næringen». Ca halvparten av all tobakk i India tygges, så alle ledd fra landarbeidere til selgere vil bli rammet.
Produsentene forsøker å få vedtakene omgjort. De truer med søksmål og rettssaker, ikke minst fordi myndighetene har brukt en lov om matsikkerhet mot tobakkstyggingen.
Argumentet er at en slik lovanvendelse mot et nytelsesmiddel er feil og vedtaket dermed ugyldig.
Estetikken
Connaught Place er den skrivebordstegnede kolonihovedstadens kommersielle sentrum. Byens hovedgater strømmer ut fra sirkelen som minner om the Royal Crescent i Bath. Både ytre og indre sirkel er hvitmalte og overbygde med klassiske søyleganger og tilbaketrukne butikker.
- Les:
Connaught Place er et særpreget monument over en forgangen tid – og det er spyttet på.
Neppe som en politisk protest mot koloniherrenes arkitektur, men fordi «gutkha»-tyggende indere følte behov for å late munnvannet der og da. Mot de en gang så hvite søylene.
Det er både stygt og ekkelt, uhygienisk og uestetisk. Og myndighetene vet det bare så altfor godt.
Det er én av grunnene til at de nå gjør noe.
Variasjon i loven
I dag bor om lag halvparten av Indias 1,2 milliarder innbyggere i delstater som har innført forbud mot tobakkstygging.
Det ligger i kortene at det kan bli vanskelig å håndheve vedtaket, så lenge varen kan kjøpes legalt i nabodelstaten. I tillegg har India en forhistorie der velmenende lover er blitt vedtatt, men ikke fulgt opp.
Mange kommentatorer frykter at det også denne gangen vil bli «business as usual», med andre ord at salget av de meterlange plastremsene med brukerdoser vil fortsette som før.
På den annen side. Lovene, som varierer fra stat til stat, retter seg nå mot produsentene og selgerne, ikke mot konsumentene. Det er laging og lagring, transport og markedsføring som blir kriminalisert, ikke tyggingen i seg selv.
Verdensby
New Delhi har en ambisjon om å bli en verdensby på linje med Paris og London, Roma og New York.
Mange mener at byen på enkelte felt allerede er det, andre er minst like opptatt av de områdene der mye gjenstår.
Funksjonshemmede tiggere og hellige kuer i gatene assosieres med Den tredje verden. De praktiske trehjulsdrosjene er pittoreske, men du ser dem ikke i de byene New Delhi gjerne vil sammenligne seg med. De midlertidige bølgeblikkskurene eller den husløse barnefamilien som har etablert seg under en trafikkmaskin, er heller ikke forenlig med New Delhis ambisjon.
Det er 100 år siden vestlige storbyer så sammenhengen mellom spytting og sykdommer. Spyttebakker og informasjonskampanjer, sosialt press og god folkeskikk gjorde spytting uakseptabelt.
India ønsker å bli respektert som den stormakten landet faktisk er. Men innser også at økonomisk vekst bare er én av mange faktorer. Urbankulturell modenhet er minst like viktig.
