Irakerne har ingen fremtid dersom de gir etter for de sekteriske tendenser som river deres samfunn i stykker, sa Condoleezza Rice.
Hennes utsagn kom like etter at den amerikanske øverstkommanderende i Midtøsten, general John Abizaid, advarte om at dersom man ikke klarer å stanse den voldelige, militante islamismen, vil man stå overfor en tredje verdenskrig. Abizaid vil ha mer av det amerikanerne hittil har prøvd forgjeves: sterkere amerikansk militær satsing og oppbygging av irakiske regjeringsstyrker og politi. De eksisterer mer på papiret enn i virkeligheten, på tross av skrytet til Abizaid og hans PR-folk.
Borgerkrigen raser
Begge uttalelsene falt på en tid da amerikanerne og britene forsøker å trekke seg selv opp av den irakiske hengemyr. Både i Washington og London frykter man at det vil ende med en borgerkrig som ikke bare ødelegger den irakiske statsdannelse, men destabiliserer hele regionen.
Samtidig som George W. Bush benekter at det allerede er en borgerkrig, reagerer han og Tony Blair som om den allerede er i full gang. De fleste uavhengige Irak-eksperter sier nå at borgerkrigen er et faktum, og at staten langsomt, men sikkert går i oppløsning.
Pappa Bushs menn rykker inn
Det er denne utviklingen Condoleezza Rice fortvilet forsøker å kjempe imot. Bak hennes utspill ligger engstelsen for at presidenten til slutt skal lytte til de råd han får fra kommisjonen, som ledes av James Baker, som var Pappa Bushs utenriksminister.
Mange amerikanske kommentatorer mener at det nå er Baker, og ikke Rice, som er USAs reelle utenriksminister. Så svekket som George W. Bush er etter det sviende republikanske valgnederlaget, kan han ikke neglisjere de anbefalinger kommisjonen kommer med, blant annet å søke kontakt med Iran og Syria. Disse landene omtalte presidenten tidligere som røverstater tilhørende ”Ondskapens akse”. Denne formulering vet vi nå kom inn i presidentens tale på grunn av en spontan idè fra en fiks ”taleskriver”, som overhodet ikke hadde greie på utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Farvel til Rumsfelds politikk
Det som er helt sikkert, er at den Irak-politikken som den avsatte forsvarsminister Donald Rumsfeld og hans nykonservative gruppe var arkitekter for, har spilt fullstendig fallitt. Mange av de nykonservative innrømmer nå dette, men de ser ingen skyld for fadesen hos seg selv. Alle skylder på alle. Den ynkeligste av dem alle er Paul L. Bremer III, den amerikanske prokonsulen som begikk alle de fatale feilene som USA senere har betalt en så høy pris for (My Year in Iraq. Simon & Schuster. New York 2006). Bremer var fullstendig uvitende om Irak og Midtøsten og visste ikke noe om forskjellen mellom shiamuslimer og sunnier. Men det gjorde heller ikke George W. Bush.