Den administrative domstolen i Egypt skulle tirsdag avgjøre hvorvidt grunnlovsforsamlingen skal få fortsette arbeidet sitt eller ikke. Det var på forhånd knyttet stor spenning til avgjørelsen fordi den ville gi enten president Mohamed Morsy eller militærrådet (SCAF) en politisk seier.
Det ble imidlertid aldri fattet noen avgjørelse fordi advokatene ba om at det blir oppnevnt nye dommere, skriver Al Ahrams nettutgave. Saken ble dermed utsatt.
Flere hundre mennesker møtte opp utenfor rettslokalet der det ble demonstrert både til støtte for presidenten og militærrådet. Enkelte demonstranter tok seg også inn i retten der advokater ble dyttet og flere personer havnet i håndgemeng.
Dommere og advokater trakk seg deretter tilbake til en annen rettssal, mens hundrevis av personer hamret på dørene.
Vrien prosess
Det var underhuset i nasjonalforsamlingen som utpekte gruppen på hundre personer som skulle forfatte landets nye grunnlov. Prosessen viste seg imidlertid svært vanskelig og la for dagen de steile frontene i egyptisk politikk.
Det muslimske brorskap og de mer konservative salafistene, som sammen hadde flertall i underhuset, ble av liberale og sekulære krefter beskyldt for å ville kuppe grunnlovsforsamlingen ved å fylle den med et flertall av islamister.
Med kniven på strupen fra militæret ble de folkevalgte til slutt enige om en grunnlovsforsamling, men få dager før presidentvalget i juni ble underhuset oppløst av grunnlovsdomstolen.
Rettens vei
Flere titalls personer har gått rettens vei for å få kjent grunnlovsforsamlingen ugyldig. Islamistene blir blant annet beskyldt for å ville gi grunnloven et mer islamsk preg.
Blir forsamlingen erklært ugyldig av domstolen, skal militæret utpeke neste forsamling, takket være privilegiene de væpnede styrkene bevilget seg selv før presidentvalget.
Forsamlingen vil på mange måter legge føringene for Egypts politikk i årene fremover. For eksempel skal grunnloven bestemme maktbalansen mellom presidenten og nasjonalforsamlingen.
Politisk feide
Professor Mustafa Kamil al-Sayyid ved Universitetet i Kairo tror imidlertid ikke at maktkampen mellom Det muslimske brorskap og militæret er over med en rettsavgjørelse.
– Dette er en politisk feide som ikke vil bli avgjort i retten. Det er behov for politisk megling, men det er ingen som kan påta seg den rollen. Det er ingen tillit, og ingen har nok politisk troverdighet til å foreslå et kompromiss, sier Kamil.