Ikke bare oligarkenes «Londongrad»

Russiske rikinger setter så sterkt preg på London at byen har fått tilnavnet "Londongrad" eller "Moscow-on-Thames". Og de er beryktet for å strø om seg med rikdommene sine.

– Men dette er en stereotypi, sier Anna Abramova.

Selv flyttet hun til London for to og et halvt år siden som student, men er blitt værende for å gjøre karriere innen markedsføring.

– Russerne jeg kjenner i London er interessert i kunst, i å gjøre karriere, det er unge mennesker som ønsker å oppnå noe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Berezovskij og spekulasjoner

De siste dagene har det russiske eksilmiljøet i London fått fornyet fokus, etter at en av de mest profilerte oligarkene ble funnet død i sitt luksushjem utenfor London.

Spekulasjoner om giftmord med politiske motiver har florert. Men Boris Berezovskij ble kvalt, lød konklusjonen i den foreløpige obduksjonsrapporten, det finnes ingen beviser for at noen utenforstående var involvert.

I morgen holdes en rettslig undersøkelse som skal fastslå dødsårsaken. Samtidig fortsetter etterforskningen.

Berezovskij flyktet fra Russland til Storbritannia i 2000. Han var en av forretningsmennene som ble milliardærer på Sovjetunionens fall, og risikerte å bli pågrepet og tiltalt for svindel. Fra London har han kritisert president Putin og han har finansiert andre Putin-kritiske eksilrussere, blant dem den drepte spionen Alexander Litvinenko.

Det var ventet at Berezovskij skulle vitne i rettssaken mot Litvinenkos antatte drapsmenn. Med slike, og andre forbindelser, oppstår spekulasjonene hurtig.

– Man får en følelse av at det fortsatt er 1990-tallet, sier Anna Abramova.

– Det vi leser i avisene minner mistenkelig om tidligere tider. Men ta en hvilken som helst rik person hvilket som helst sted i verden med forbindelser inn i politikken; hvis de dør, blir det spekulasjoner. Det er det globale synet på kjente og mektige mennesker. Dette har ikke noe med Moskva å gjøre, mener hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ny russisk radiostasjon

«This is the Voice of Russia, broadcasting from the heart of London.»

Kjenningsmelodien fyller radiostudioet på St. James's Square i en eksklusiv del av London sentrum. Tim Ecott er både programleder og nyhetsredaktør, og briten er stolt over å ha vært med og åpnet London-avdelingen av den russiske statlige radiokanalen for et år siden.

– Vi formidler både det russiske og det britiske perspektivet på de internasjonale nyhetene, forteller han. Kanalen er ikke bare for de mellom 300.000 og 350.000 russerne bosatt i London, men også for briter som ønsker et nyansert bilde på nyhetene.

– Rapporteringen rundt Berezovskij-saken er et eksempel på hvordan russere og briter formidler ulikt. Saken har dominert nyhetsbildet i Storbritannia, men måten oligarker portretteres på her, er ikke slik de beskrives i Russland. Britene er opptatt av jetset-livstilen, at han var naboen til Cliff Richard og Elton John. Men vi skal huske at i Russland ønsket de ham utlevert og tiltalt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Også vanlige russere i London

Tim Ecott snakker ikke russisk, men er altså redaktør for en statlig russisk radiokanal. Han føler han har full redaksjonell frihet, og tar mandatet om å formidle både russiske og britiske synspunkter alvorlig. Han mener det også er grunn til å nyansere bildet av «Londongrad» som en lekeplass for nyrike russere.

– Britiske medier fokuserer på hvordan rike områder av London har blitt kolonisert av rike russere. Men russiske medier er overhodet ikke interessert i det som kalles Londongrad. Jeg tror russere som kommer til Storbritannia, gjør det på grunn av det private britiske utdanningssystemet, på grunn av klima, og også på grunn av britiske skatteregler. Rike utlendinger kan nyte godt av britiske goder uten å betale nevneverdig mye skatt, påpeker Ecott.

Som ønsker å dempe inntrykket av at London er full av russiske skurker og politiske rømlinger.

Anna Abramova sitter ved PCen sin rundt ett av bordene i «Voice of Russia», der hun for tiden arbeider med en markedsføringskampanje for radiostasjonen. Hun deler det russiske eksilmiljøet i London i to.

– På den ene siden har du de rike oligarkene som sender barna sine på kostskoler. På den andre finner du de mindre rike, de som holder sammen og møtes rundt kulturelle arrangementer.

Hun ser ikke på seg selv som noen typisk representant for det russiske eksilmiljøet, og er usikker på hvor lenge hun blir værende i «Londongrad».

– Jeg vil bli her en stund. Men definitivt ikke for alltid.

Borte bra, men hjemme best. For folk flest.