Ikea spionerte på ansatte

Boten tilsvarer drøyt 10 millioner norske kroner. Aktor la ned påstand om 2 millioner euro i bot, men fikk altså kun gjennomslag for halvparten.

En av toppsjefene for Ikea i Frankrike, Jean-Louis Baillot, er dømt til to års betinget fengsel. Han må også betale en bot på 500.000 kroner.

Baillot styrte den franske avdelingen av det svenske møbelkonsernet i årene mellom 1996 og 2002. Ifølge påtalemyndigheten var han topplederen som initierte systemet.

Baillots advokat sier han er sjokkert over dommen og vurderer å anke.

Til sammen var 15 personer på tiltalebenken. Fire av dem politimenn som Ikea samarbeidet med.

Baillots etterfølger, Stefan Van Overbeke, var også tiltalt, men ble frifunnet sammen med en av politimennene.

Den tidligere sikkerhetssjefen, som i praksis skal ha drevet spionsystemet, er ilagt en bot på rundt 100.000 kroner og 18 måneders betinget fengsel. Også den tidligere finanssjefen og en rekke varehussjefer blir straffet.

Anmeldt i 2012

De første opplysningene om at møbelgiganten systematisk hentet inn informasjon om sine ansatte dukket opp i 2012.

De franske magasinene Le Canard enchaîné og Mediapart skrev flere artikler om saken. Det svenske konsernet ble deretter anmeldt til politiet av den franske fagforeningen CGT.

Til sammen har Ikea rundt 10.000 ansatte i Frankrike, fordelt på 34 varehus. I tillegg kommer kundesenter og netthandelavdeling.

Blant annet skrev Canard Enchaine og Mediapart at Ikea ulovlig fikk innpass i politiets systemer for å få opplysninger om enkelte ansatte.

Den svenske møbelgiganten avviste påstandene, men sparket likevel raskt fire av de øverste lederne i Ikea Frankrike.

Fransk politi startet uansett etterforskning, som altså i dag endte med fellende dom.

Selv om politiet mente spionasjen startet tidlig på 2000-tallet, ble rettssaken og bevisfremleggelsen konsentrert om perioden 2009–2012.

Hadde fast etterforskningsbyrå

Påtalemyndigheten beskrev i retten det som har skjedd «som spionasje satt i system». Nærmere 400 ansatte skal ha fått sitt privatliv, sin fortid og sine økonomiske forhold gransket ulovlig. Politiske holdninger ble kartlagt.

Skuespillere ble leid inn til varehusene for å infiltrere og overvåke de ansatte.

Ikeas franske advokater har ment at beskrivelsen er feilaktig og at omfanget er overdrevet.

Hvert år betalte Ikea ifølge etterforskerne et privat etterforskningsbyrå mellom 5,5 og 6,5 millioner kroner.

Byrået skulle skaffe til veie informasjon om privatlivet til hundrevis av ansatte, inkludert tillitsvalgte. Også søkere til jobber i Ikea-systemet ble sjekket ut. Det samme med kunder selskapet lå i krangel med.

Ikea sin sikkerhetssjef gav byrået jevnlig en liste med navn som de ville ha gransket.

Tilbake fikk de bankutskrifter og diverse rapporter, som i noen tilfeller inneholdt opplysninger fra politiets interne system, STIC.

Påtalemyndigheten mente etterforskningsbyrået bestakk de fire politimennene, som nå er dømt i saken, for å få tilgang til dokumenter i STIC.

Lurte på hvorfor ansatt hadde råd til BMW

En av bestillingene til etterforskningsbyrået gjaldt en ansatt ved varehuset i Bordeaux. Personen hadde vært regnet som en «mønsteransatt», men hadde plutselig begynt å stille spørsmål ved ting, ifølge en e-post.

«Vi ønsker å finne ut hvorfor denne plutselige endringen» skrev sikkerhetssjefen.

I et annet tilfelle ville de ha greie på hvordan en Ikea-ansatt på lav lønn kunne ha råd til å kjøre en ny BMW.

Ett av vitnene, Hocine Redouane, fortalte i retten at Ikea feilaktig mistenkte ham for å være bankraner. Grunnen var at selskapet hadde bedt om opplysninger om ham og fikk tilbake rullebladet til en annen person med samme navn.

– Et slikt system som Ikea hadde kan lett skli over til misbruk, sa Hocine Redouane.

Redouane var tillitsvalgt for den store fagforeningen CGT, som har vært delaktig i å avdekke saken.

I andre tilfeller gikk informasjonen motsatt vei, ifølge det franske nyhetsbyrået AFP.

Da sendte Ikea sine personalopplysninger etterretningsbyrået hadde gravd til politiet. På denne måten kunne man bli kvitt ansatte gjennom en rettslig prosedyre som selskapet ikke trengte å ha ansvar for, ifølge dokumenter AFP har fått lese.

Mener å ha ryddet opp

Adel Amara, en av Ikeas tillitsvalgte som ble utsatt for spionasjen, sier til nyhetsbyrået at han er fornøyd med at arbeidsgiveren ble dømt. Men han beskriver dommen «som for sent og for lite».

Selskapet selv vil nå studere dommen for å se om det skal settes i verk flere tiltak enn hva som ble gjort i 2012, da saken ble avslørt. Ikeas toppledelse tok da sterk avstand fra hva som hadde foregått.