– I 2020 ser vi en enestående nedgang i klimagassutslippene. Men det er dårlig nytt, fordi det innebærer også store økonomiske og menneskelige kostnader.
Det sier Laura Cozzi, som er forsker ved Det internasjonale energibyrået (IEA) til NRK.
Hun har ledet arbeidet med å lage en grønn gjenoppbyggingsplan for OECD-landene, i samarbeid med det Internasjonale pengefondet (IMF).
De mener at krisepakkene kan brukes til å bygge en mer bærekraftig verden og samtidig styrke økonomien.
Torsdag holder IEA en digital klimakonferanse for å diskutere veien videre. Der deltar ministre fra land som står for 80 prosent av verdens energietterspørsel.
Inkludert USA, som skal trekke seg ut av Parisavtalen 4. november, dagen etter presidentvalget.
- Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her
Det er den eneste store internasjonale klimakonferansen som er planlagt for 2020.
Mener de neste månedene blir avgjørende
IEA ber om 9560 milliarder kroner i året i offentlige og private investeringer.
Det tilsvarer nesten hele det norske Oljefondet.
Dersom landene velger å bruke den grønne gjenoppbyggingsplanen de neste tre årene, sier IEA at man vil se en global økonomisk vekst på 1,1 prosent årlig.
I tillegg mener de at det vil redde og skape rundt 9 millioner jobber hvert år. Og redusere de årlige utslippene fra energi med totalt 4,5 milliarder tonn innen utgangen av 2023.
Tapt mulighet etter finanskrisen
IEA frykter at man skal gjenta de samme feilene man gjorde etter finanskrisen i 2008.
– I 2008 lærte vi en viktig lekse. I løpet av finanskrisen gikk utslippene kraftig ned. Men allerede året etter gikk de opp tre ganger mer enn det de hadde vært tidligere. Den gangene brukte man bare rundt 16 prosent av de økonomiske tiltakene på grønn energi, sier Cozzi.
Men IEA mener at man har et bedre utgangspunkt nå enn det man hadde for tolv år siden.
– Satsing på solenergi gir mange arbeidsplasser. Satsing på energieffektivitet gir mange arbeidsplasser. Modernisering av strømnettet gir mange arbeidsplasser. Disse områdene er det vi kaller jobbmultiplikatorer. De er mye billigere enn for ti år siden, og kan skape en strukturell nedgang i CO2-utslippene, og samtidig få økonomien til å vokse, sier Cozzi.
Historiske utslippskutt
– Det er ingen tvil om at det har vært et historisk stort utslippskutt i løpet av året. Bare ikke på den måten man skulle ha ønsket det.
Det sier Steffen Kallbekken, forskningsleder for klimaøkonomigruppen i CICERO.
– Kuttene var ikke ønsket eller planlagt, men kom som en konsekvens av koronatiltakene, sier han.
Kallbekken peker på det som har skjedd med luftfartsindustrien i både Østerrike og Frankrike, som eksempler på hvordan man kan iverksette en krisepakke.
- Les også: EU slår til med grønne koronatiltak
– Der har myndighetene trådt til med store garantier og lån, men til gjengjeld krever de at luftfarten skal kutte betydelig i sine utslipp, sier Kallbekken.
– I tillegg krever de at man på kortere avstander skal forsøke å få passasjerer over på tog, heller enn å bruke fly.
Vil at 2019 skal bli toppen for utslippene
Dersom verden lykkes, kan 2019 bli stående igjen i historien som toppen for de globale klimagassutslippene, mener IEA.
– Vi kan velge to forskjellige veier. Hvis vi ikke får på plass en bærekraftig gjenoppbygning av økonomien, vil utslippene begynne å vokse igjen. Allerede i løpet av de neste tre årene, vil vi komme over nivået vi hadde i 2019. Det er det høyeste utslippsnivået noensinne registrert, sier Cozzi.
– Men hvis vi klarer å få på plass en bærekraftig plan, vil vi få en vedvarende nedgang i klimagassutslippene. Og vi kan sørge for at 2018 og 2019 vil bli husket i historien som toppen for de globale utslippene, sier hun.
– Vi har en unik mulighet foran oss til å møte de langsiktige globale klimamålene.
Krever milliarder i investeringer
Selv om tanken om en grønn gjenoppbyggingsplan har fått gjenhør internasjonalt, er det likevel få land som har forpliktet seg til en slik plan.
– Mange land prioriterer det som gir arbeidsplasser. Det som er trygt, sier Steffen Kallbekken i CICERO.
– De gjenoppbygger økonomien som den var, og ikke nødvendigvis en grønnere økonomi, som rapportene understreker at man har muligheten til.
Kallbekken trekker frem Kina som et eksempel.
– Der har man vedtatt å bygge nye kullkraftverk for å skaffe energi, slik at økonomien skal fortsette å vokse igjen, sier han.
Verden må kutte utslippene med 5 prosent per år om man skal klare å nå klimamålene. Det har aldri skjedd.
– Vi får en slags uønsket drahjelp gjennom koronakrisen som senker utslippene i år. Det kunne ha vært mulig å videreføre denne trenden, men da trenger vi ganske kraftige investeringer. Da snakker man om tusenvis av milliarder i grønn energi, nye grønne transportformer og mer energieffektive bygg.
– Så mulighetene ligger der, og behovet ligger der. Men dessverre ser det ikke ut til at man fullt ut griper de mulighetene som finnes i dag, sier Kallbekken.
- Les også: Slik blir regjeringens grønne krisepakke