Hopp til innhold

I USAs bibelbelte sammenliknes abort med drap og holocaust

TENNESSEE (NRK): Kristenkonservative verdier preger samfunnet i USAs bibelbelte. For mange er det disse verdiene som står på spill i mellomvalget.

Minnesenter

På minnesenteret litt utenfor sentrum av Chattanooga har folk som har tatt abort lagt ned bamser og brev for å minnes livene til det som kunne ha blitt deres barn.

Foto: Lars Os / NRK

– Mine grunnverdier er Jesus Kristus, deretter familien, sier Ella Keller.

Det er onsdag kveld og tid for den ukentlige ettermiddagsmaten i First Baptist Church of Cleveland i Tennessee.

En typisk evangelisk megakirke i det sørlige USA. Rundt bordet går praten om politikk. Nærmere bestemt om Trump, utroskap og abort.

First Baptist Church of Cleveland

Ella Keller går jevnlig i First Baptist Church of Cleveland. For henne er konservative verdier viktige når hun går til stemmeurnene. Det er det også for de andre hun spiser middag med denne kvelden.

Foto: Lars Os / NRK

Stemmer konservativt

Ekteparet Keller besøker kirken hver søndag, men ofte flere ganger som i dag. Det har de gjort i mange år. De er ikke i tvil om hvem deres stemme går til når de denne måneden går til stemmeurnene:

– Når jeg går for å stemme, er jeg veldig konservativ, sier hun og får støtte fra de andre rundt bordet.

De stemte alle på president Donald Trump og er fornøyd med det han så langt har fått til.

– Ja, blitt kvitt noen av kjeltringene, sier Sheryl McRoberts, en av de andre som har tatt turen denne ettermiddagen.

Hun kikker rundt bordet og får et nikkende blikk fra mannen.

– Folk driver med politikk på heltid. Vi har gått vekk fra borgerpolitikken, forklarer David McRoberts engasjert.

De er alle enige om at Trump er mannen til å rydde opp i Washington D.C.

First Baptist Church of Cleveland

First Baptist Church of Cleveland er en megakirke i det sørlige bibelbelte av USA. Kirken har flere tusen medlemmer og er et samlingssted for store og små.

Foto: Lars Os / NRK

– Det er drap

Donald Trump er den første presidenten som har vært skilt to ganger og har blitt anklaget for utroskap med en pornostjerne. Han vant valget med støtte fra evangeliske kristne.

– Han er uskyldig fram til noen beviser at han er skyldig, forklarer Ella Keller.

Hun understreker at selv om ikke Trump oppfører seg som henne, så betyr ikke det at hun ikke liker ham. For det gjør hun.

I Tennessee regner åtte av ti voksne seg som kristne, viser forskningsdata fra Pew Research Center.

Og det er særlig et spørsmål som engasjerer rundt bordet:

Abort.

– Det er drap, utbryter Keller.

Retten til selvbestemt abort er blant sakene som splitter det amerikanske folk, og som gjør konfliktnivået i amerikansk politikk høyt.

Under valget av Brett Kavanaugh som ny høyesterettsdommer, var det nettopp dette spørsmålet mange var opptatt av. Motstanderne frykter at han vil endre abortlovgivningen, en domsavsigelse fra 1973, kjent som Roe mot Wade, som i praksis legaliserte abort i USA.

Vet ikke om de skal stemme

På Universitetet i Chattanooga sitter en gruppe studenter som håper samfunnet de har vokst opp i vil endre seg i framtida. Kayla Harris studerer statsvitenskap, men er usikker på om hun skal bruke stemmeretten. Et vanskelig valg å ta, for en som er opptatt av politikk, innrømmer hun.

– Jeg er registrert for å stemme, men har ikke bestemt meg. Den som støtter Brett Kavanaugh mister min stemme, fortsetter hun, og forklarer at hun skulle ønske at flere liberale verdier fikk gjennomslag i politikken.

Studenter ved Universitetet i Chattanooga

Disse studentene ved Universitetet i Chattanooga håper at fremtiden bringer med seg endringer i den konservative delstaten. Blake Kitterman har engasjert seg politisk, og jobber for de unge demokratene i Tennessee.

Foto: Lars Os / NRK

Studentene vi møter i Tennessee er spesielt opptatt av valget til Senatet i år. Demokratene håper å vinne et sete, men det kan bli en tøff kamp i en delstat der republikanerne innehar de fleste viktige posisjoner.

I Tennessee står valget til Senatet mellom republikanernes Marsha Blackburn og demokratenes Phil Bredesen.

Norskættede Phil Bredesen valgte å støtte Brett Kavanaugh som ny høyesterettsdommer tidligere i høst. Det til tross for at Bredesen er en forsvarer av kvinnens rett til selvbestemt abort.

Bredesens støtte til Kavanaugh skuffer Harris. 21-åringen synes det er vanskelig å stemme på en kandidat som går imot hennes fundamentale verdier.

– Abort er også et tema jeg ikke kan kompromisse på. En kvinnes kropp og hva hun gjør med den er hennes valg. De som jobber mot abort får ikke min stemme, sier Harris, og etterlyser også at Bredesen er mer opptatt av dette spørsmålet.

Tror på endring

Rundt bordet sitter også Blake Kitterman, visepresident for de unge demokratene i Tennessee.

Han har selv vært utsatt for et seksuelt overgrep og har engasjert seg i #metoo-kampanjen. Han er skuffet over at hans kandidat støttet Brett Kavanaugh, men velger likevel å gi sin stemme til Bredesen.

– Jeg stemmer ikke for hans navn. Jeg stemmer på Phil Bredesen fordi partiet hans sier de tror på ofre etter seksuelle overgrep.

Hvis demokratene får flertall i Senatet kan vi få til endringer der, sier han, og viser til at dette valget har nasjonale implikasjoner.

– Jeg er lei av å ikke bli trodd. Det er vi som må bevise at vi er offer. Og det å gå og stemme er å ta min makt tilbake, sier han.

Tidligere abortklinikk gjort om til minnesenter

Bredesens republikanske motkandidat til Senatet, Marsha Blackburn, er kjent som en av Donald Trumps støttespillere.

Hun støtter også aktivt abortmotstanderne i «prolife»-bevegelsen.

– Jeg vil se etter hvem som støtter dem, og hvem som ikke gjør det, sier Debra Choat.

Hun er leder for organisasjonen som eier minnesenteret «National Memorial for the unborn» som ligger i utkanten av Chattanooga.

En gang var senteret en abortklinikk, men prolife-tilhengere kjøpte den og bygde den om til et senter hvor folk kan komme for å sørge over tapet av sine embryoer og fostre.

Debra Choat

Debra Choat tok abort da hun var 17 år. Hun angrer fortsatt på valget. På minneveggen i det som en gang var en abortklinikk, har hun hengt opp en plate med navnet på det som kunne ha blitt hennes barn.

Foto: Lars Os / NRK

– Det dere ser her er plater som kan kjøpes online. Noen har navn, noen har ikke. Det er opp til foreldrene å avgjøre, forklarer Choat og viser fram en hel vegg med små plater.

Mange har valgt å gi sine ufødte barn et navn for å minne dem. På hyllen bak henne ligger brev til det som en gang kunne ha blitt en nyfødt baby. Noen har også lagt ned bamser, dukker, babysko og til og med baseballhansker.

– Dette er sterke brev, sier Choat og begynner å lese på et av brevene:

«Jimmy. Mamma tenker på deg hver dag, og jeg skulle ønske du var her med meg nå. Du ville ha vært 28 år gammel. Jeg elsker deg med hele mitt hjerte», leser Choat, og fortsetter litt før hun brister i gråt.

Minnesenter i Tennessee

En tidligere abortklinikk i Tennessee ble kjøpt opp av abortmotstandere og gjort om til et nasjonalt minnesenter. Steinene utenfor er til minne om alle embryoene og fostrene som har blitt fjernet her.

Foto: Lars Os / NRK

– Det er holocaust

Choat tok selv abort da hun var 17 år. 40 år etter angrer hun på valget hver eneste dag.

Hun følte seg presset til det.

– Jeg har levd et liv i skam. Angrer. Jeg kan fortsatt høre lydene, sier hun mens tårene triller ned langs kinnet.

Hun finner trøst i at Gud har tilgitt henne, og at hun en dag vil møte det som kunne ha blitt hennes baby i himmelen. Hun var rundt 6 uker på vei da hun tok abort.

– Abort er ikke det man tror. Det er et barn. Og de vil skjønne det etter at de gjør det. Akkurat som jeg gjorde, sier hun, og får støtte av kollega Wendy Williams som legger armen sin rundt henne.

– Det er et holocaust som skjer. Over 60 millioner babyer har dødd, sier hun, og sier at bare på dette senteret har det blitt utført 35.000 aborter.

Dette er tall som brukes av abortmotstandere, men faktasjekkerne i Politifact undersøkte abort-statistikken i 2012. Det er stor usikkerhet i tallmaterialet, men i 2012 konkluderte Politifact med at tallet på antall aborter i USA trolig var oppe i 53 millioner.

Tenker ofte på å flytte fra bibelbelte

På Universitetet i Chattanooga er Blake Kitterman klar for å avgi sin forhåndsstemme til Bredesen.

Han er spent på resultatet i delstaten. Han vokste selv opp i en konservativ familie som stemte republikansk, og sier det er tøft å leve slik han gjør i USAs bibelbelte.

– Som homofil er det vanskelig. Jeg har fått hatmeldinger, jeg har mistet venner og blitt utstøtt, forklarer han.

– Har du noen gang vurdert å flytte fra Tennessee?

– Mange ganger, sier han og fortsetter:

– Det er her jeg har mitt hjem, min familie og mine venner. Men kulturelt er folk her fulle av hat. Folk bruker religion, spesielt i sør, til å diskriminere sånne som meg. De sier Gud er en Gud av kjærlighet, men når jeg spør om å elske min partner bryr de seg ikke. De sier det er en synd, avslutter han.

Selv om han er skuffet over flere saker, har Blake Kitterman tro på framtida. Han mener vennene, også republikanere, er mer opptatt av samlende temaer som opptar alle.

– Jeg tror det er mye håp som kommer med min generasjon. Millenniumsgenerasjonen har ikke stemt så mye, men når vi kommer ut og stemmer, når overgrepsofre står fram, vil man se massive endringer. Og det er det som er håpet mitt, forklarer han, og avlegger sin forhåndsstemme.

Blake Kitterman på vei inn for å avgi sin stemme

Blake Kitterman er en ung, homofil, demokrat som jobber for at ofre for seksuelle overgrep skal bli tatt på alvor midt i bibelbelte i USA.

Foto: Lars Os / NRK

For dem som ikke har forhåndsstemt, så er det 6. november som er datoen. Da går amerikanere over hele USA til stemmeurnene.

SISTE NYTT

Siste nytt