Urix forklarer

I uønsket selskap i Hviterussland

Den hviterussiske OL-utøveren og avhopperen Krystsina Tsimanouskaja sier hun fryktet hun ville bli fengslet i hjemlandet, etter å ha kritisert regimet. I så fall ville hun ikke ha vært alene. Hviterussiske fengsler er fulle av regimekritikere.

Tsimanouskaja

Tsimanovskaja la ut en video hvor hun var kritisk til at hun ble satt inn på nasjonens 400-meterstafettlag på kort varsel av landets representanter, etter at noen lagkamerater ikke fikk lov til å konkurrere. Det gikk ikke upåaktet hen.

Foto: Aleksandra Szmigiel / Reuters

Den hviterussiske løperen Krystsina Tsimanouskaja har hoppet av OL i Tokyo og fått innvilget asyl i Polen.

Etter at hun kom med offentlig kritikk av lagets ledere, ble hun forsøkt sendt hjem til Hviterussland.

I Hviterussland er sport og politikk vevd tett sammen, og aktivistgruppa Belarusian Sport Solidarity Foundation (BSSF) sier Tsimanouskaja fryktet for sitt liv, dersom hun hadde reist tilbake til Hviterussland.

BSSF ble dannet i august 2020 for å støtte idrettsutøvere som tok til motmæle mot det hviterussiske regimet.

I oktober 2020 signerte 800 hviterussiske idrettsutøvere et åpent brev, som fordømte volden i Hviterussland under demonstrasjonene mot Lukasjenko.

Etter at brevet ble offentliggjort, opplevde de samme utøverne stort press og represalier fra myndighetene, ifølge BSSF.

nettsidene sine ramser de opp skjebnene til ulike idrettsprofiler etter at de har kritisert regimet. Bøter, tap av jobb og fengselsstraffer har vært prisen å betale.

Idrettsprofilene er langt fra alene.

33.000 arresterte

Helt siden Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt som president i august i fjor, i et valg som blir sterkt kritisert av opposisjonen og omverdenen, har myndighetene slått hardt ned på uavhengige journalister og menneskerettsaktivister.

Lukasjenko styrer landet med jernhånd, og kalles ofte for «Europas siste diktator».

Senest mandag denne uka ble journalist Sjarhej Hardzijevitsj dømt til ett og et halvt års fengsel, og 14.000 kroner i bot for å ha fornærmet presidenten.

I juli ble opposisjonspolitikeren Viktor Babariko dømt til 14 års fengsel og en bot på 630.000 kroner. Angivelig for å ha tatt imot bestikkelser og for å ha drevet hvitvasking av penger, men medarbeiderne hans mener saken mot ham var politisk motivert.

Babariko var den tøffeste utfordreren til president Aleksandr Lukasjenko foran valget i august i fjor.

Uavhengige meningsmålinger tydet på at han hadde betydelig større sjanser enn den sittende presidenten.

I mai ble regimekritikeren og journalisten Roman Protasevitsj arrestert. Det skjedde etter at flyet han var om bord på, som skulle ha gått fra Aten til Vilnius, ble tvunget til å lande i Minsk.

Lista er lang, og skjebnene mange.

Ifølge Helsingforskomitéen (NHC) er over 33.000 mennesker blitt arrestert siden det omstridte presidentvalget. Hundrevis har blitt torturert i politiets og sikkerhetstjenestens fengsler, og 14.000 mennesker har blitt drevet ut av landet.

Snarlig regimekollaps?

12. og 13. august kommer Hviterusslands opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja til Oslo, blant annet for å ha samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og for å møte hviterussere som bor i Norge.

Tikhanovskaja lever selv i eksil i Litauen etter å ha beskyldt regimet i Minsk for å ha forfalsket resultatet av presidentvalget i fjor.

Hun har nå både Norge, EU og USA med seg i kampen mot det hviterussiske regimet.

Da Tikhanovskaja nylig besøkte Det hvite hus var budskapet hennes til USAs president Joe Biden klart: Strenge økonomiske sanksjoner mot statsselskaper som bringer penger i kassen og holder Lukasjenko flytende, kan føre til hans fall og en fredelig overgang til demokrati.

Opposisjonslederen viste til at Sovjetunionen totalt uventet kollapset på seks dager, og sa at det kan skje fort også i Hviterussland.

I så fall vil det være en seier for alle de fengslede regimekritikerne. Og ikke minst for asylanten i Polen.

SISTE NYTT

Siste nytt