George Floyd-saken: Drapssiktede i retten

Rettsmøtet fant sted mandag kveld norsk tid, og var en innledende høring før selve rettssaken.

Chauvin sitter i isolasjon i høysikkerhetsfengselet Oak Park Height i delstaten Minnesota, og deltok i rettsmøtet via videolink derfra.

Under møtet ble det klart at kausjon er satt til 1.25 millioner dollar, som tilsvarer drøyt 11.5 millioner norske kroner.

Dersom Chauvin lover å ikke å begå nye lovbrudd, møter til avhør og rettsmøter, gir fra seg våpen og våpenlisenser, ikke jobber for politiet eller sikkerhetsfirma, ikke forlater delstaten Minnesota og ikke kontakter Floyds familie, blir han løslatt mot å betale 1 million dollar, rundt 9.3 millioner kroner i kausjon.

Forsvaret hadde ingen innsigelser på summen.

Domstolen skal senere ta stilling til om det er bevismidler nok til å ta ut tiltale mot den siktede.

Neste rettsmøte for Chauvin er satt til 29. juni.

Strafferammen

De fire betjentene som var involvert i arrestasjonen som førte til Floyds død 25. mai, ble avskjediget og siktet i saken.

Chauvin ble pågrepet 29. mai og siktet for uaktsomt drap. Etterhvert ble siktelsen skjerpet til forsettlig drap. De tre andre er siktet for medvirkning til drap.

Floyds familie har ytret krav om at han skal tiltales for overlagt drap, og at de involverte blir dømt til døden.

• Les også: Nytt videoopptak viser basketak med George Floyd før han legges i bakken

Alle fire risikerer inntil 40 års fengselsstraff.

Chauvins historie som politibetjent har vært turbulent. I løpet av hans 18 år i politiet fikk han en rekke klager mot seg. Kun to av de førte til disiplinærstraff, i begge tilfellene i form av en skriftlig advarsel.

Også Tou Thao, som er siktet for medvirkning til drap, fikk seks klager mot seg mens han jobbet for politiet. De to andre har ikke fått noen, ifølge politiets database.

• Les også: Byrådet i Minneapolis vil legge ned politiet

Politisk spill

Saken har engasjert enormt. Flere har tatt til ordet for at USA må ha nye politireformer, blant de tidligere president Barack Obama.

Nåværende president Donald Trump har måtte tåle massiv kritikk for sin håndtering av saken.

Presidenten truet med å aktiverer en lov fra 1807 for å sette inn militæret mot demonstrasjonene som han kalte for «terror».

Han skal ha ønsket å sette inn 10.000 soldater mot sitt eget folk – som ville vært et større omfang av den såkalte Insurrection Act enn noen gang tidligere.

Under en tale sist fredag, som for det meste handlet om amerikansk økonomi, trakk Trump inn George Floyds død.

– Vi så alle hva som skjedde forrige uke. Vi kan ikke la sånt skje. Forhåpentligvis titter George ned og sier «det er noe stort som skjer i landet», sa Trump før han fortsatte:

– Det er en stor dag for ham, det er en stor dag for alle. Det er en stor dag for alle sammen. Det er en stor, stor dag for likhet. Det er det grunnloven krever og det landet vårt handler om, sa presidenten.

Uttalelsene fikk Trumps utfordrer før det kommende presidentvalget Joe Biden til å fyre løs.

– Han snakker om en mann som ble drept som følge av meningsløs vold og en større bølge av urettferdighet som har spredd seg på denne presidentens vakt, sa Biden.

3. november i år skal USA velge president. Og George Floyds død kan bli en av de viktigste sakene i valgkampen.

Joe Biden møtte mandag familien til avdøde Floyd.

– Han lyttet, fikk høre smerten deres og delte sorgen deres. Den medfølelsen betød mye for denne sørgende familien, skriver familiens advokat Benjamin Crump på Twitter om det drøyt timelange besøket.

Også Trump har vært i kontakt med Floyds familie.

George Floyds bror ble oppringt av USAs president, men det ble ingen god samtale.

– Det gikk fort. Han ga meg ikke sjansen til å få snakke. Jeg forsøkte, men han ignorerte meg. Han ville ikke høre på hva jeg hadde å si. Jeg forsøkte å si at jeg vil ha rettferdighet, forteller George Floyds bror, Philoinse Floyd i et intervju med TV-kanalen MSNBC.

• Les også: Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA

Globale demonstrasjoner

I åtte minutter og 46 sekunder presset Chauvin sitt kne i nakken på Floyd.

Vitner filmet den voldsomme arrestasjonen, hvor Floyd kjempet for livet mens han gjentatte ganger ropte:

«I can't breathe» – Jeg får ikke puste.

• Dette har utløst demonstrasjonsbølgen

George Floyds siste ord har blitt slagordene for hundretusener av mennesker som har tatt til gatene for å demonstrere mot politivold og rasisme.

Demonstrasjonene spredte seg fort fra USA og til mange andre steder i verden – blant annet Norge.

Selv om demonstrasjonene her hjemme gikk fredelig for seg, var det langt fra tilfellet andre steder.

I USA har flere demonstrasjoner endt i voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter.

Det har resultert i flere skadde på begge sider, tusenvis arresterte, plyndrede butikker og brente bygg.

Flere av tilfellene hvor amerikansk politi aksjonerte mot demonstrantene har ført til nye påstander om politivold og maktmisbruk.

Også i Sverige ble det under demonstrasjonene opptøyer mellom politi og demonstranter.

Et siste farvel

Mandag var det og anledning for å ta et siste farvel med George Floyd i Houston, Texas.

Tusenvis hadde møtt opp ved Floyds åpne, gylne kiste Fountain of Praise-kirken i Houston, der 46-åringen hadde bodd mesteparten av livet.

Flere av de oppmøtte i den åpne kirken bar T-skjorter med bilder av ansiktet hans og teksten «I can't breathe».

Tirsdag bisettes George Floyd.