I fakkeltog for sverdangrepets ofre

I Trollhättan er 4.000 mennesker ventet ut i gatene etter skoledrapene torsdag denne uka. De som døde skal hedres, og ungdom skal få uttrykke sine tanker og følelser etter det som skjedde.

Fakkeltog Trollhättan

Familien til Lavin, som er en av dem som ble drept i angrepet, gikk foran i fakkeltoget.

Foto: Adam Ihse/TT / NTB scanpix

Stille og rolig går gamle og unge ved siden av hverandre i gatene, skriver Expressen. Innimellom roper de:

– Vi er alle én!, mens de holder faklene opp mot nattehimmelen.

På Kronogårds torg ble det holdt ett minutts stillhet og deretter taler for å hylle ofrene. Mange ungdommer lyste med mobiltelefonene sine mot himmelen til toner av låten «Natten» som ble skrevet av den drepte lærerassistenten.

Et minutts stillhet

Tidligere på dagen hadde byen stått stille i et minutt i dag for å hedre de to som ble drept i skoleangrepet. Både ved skolen og i sentrum av Trollhättan var folk samlet.

Lavin Eskander, som ble drept i angrepet på Kronan skole

Lavin Eskander ble drept da han forsøkte å beskytte elevene.

Foto: Privat

Utenfor Kronans skole var plassen fylt av 300 mennesker, melder Sveriges televisjon. Blant de oppmøtte er familien til 20 år gamle Lavin Eskander som ble drept av gjerningsmannen.

– Vi skal kjempe for fred og kjærlighet. Vi er svenske alle sammen, sa broren hans da det stille minuttet var over.

Fakkeltog

Søndag ettermiddag arrangeres det fakkeltog i den svenske byen. Det er ventet at nærmere 4.000 kommer til å delta i demonstrasjonstoget som det svenske ungdomspartiet Unge Venstre arrangerer.

Det var torsdag at 21 år gamle Anton Lundin Petterson drepte lærerassistenten Lavin Eskandar (20) og eleven Ahmed Hassan (15) med et sverd. To andre personer, en 41 år gammel lærer og en 15 år gammel elev, ble alvorlig såret og ligger fortsatt på sykehus.

Gjerningsmannen ble skutt av politiet og døde senere av skadene. Mange har beskrevet ham som en einstøing som viste sterk motstand mot innvandring og som hadde sterke nazisympatier.

Om lag 90 prosent av elevene ved skolen har utenlandsk bakgrunn.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt