– Jeg har store forventninger, sier Frank Smith om Joe Biden, som i dag tas i ed som USAs 46. president.
Sikkerhetstiltakene er synlige overalt i landets hovedstad. Veisperringer, høye gjerder og over 25.000 soldater fra nasjonalgarden skal sørge for at innsettelsen kan skje uten bråk.
I sommer var Smith ute i gatene i byen og demonstrerte. Sammen med sine barnebarn støttet han Black Lives Matter-bevegelsens kamp mot rasisme, ulikhet og politivold. Men for 78-åringen startet engasjementet for mange år siden.
– Jeg er en svart mann. Mitt liv teller og mine barnebarns liv teller, sier han.
– Visste at noe forferdelig ville skje
Frank Smith ble født i Georgia. Han har kjempet for og med borgerrettsbevegelsen i både sørstatene og Washington, D.C. På 60-tallet var han i omgangskretsen til borgerrettighetsikonet Martin Luther King jr.
– Jeg møtte han faktisk dagen før han ble drept i Memphis, Tennessee i 1968, forteller Smith.
De var begge aktive i kampen for at svarte skulle oppnå de samme borgerrettighetene som hvite, ved bruk av fredelige metoder.
6. januar i år, da tilhengere av avtroppende president Trump stormet kongressbygningen i hovedstaden, var Smith bare kvartaler unna.
– Vi visste at noe forferdelig ville skje, fordi presidenten hadde invitert disse menneskene til å komme for å ødelegge og gjøre opprør, sier han.
Men selv om Smith var forberedt på opptøyer og vold, hadde han aldri trodd at mobben ville storme Kongressen, selve hjertet i det amerikanske demokratiet.
– Det er fortsatt mye hat og vold i Amerika. Vi må få det opp til overflaten sånn at vi kan jobbe med det, sier Smith.
Biden skal styre et splittet land
Den dype splittelsen i USA kommer til syne i en fersk undersøkelse fra Pew Research Center. Den viser at 95 prosent av velgere med demokratiske sympatier, mener at Donald Trump har noe av ansvaret for angrepet på Kongressen. Bare 52 prosent av velgere med republikanske sympatier svarer det samme.
Flere av dem NRK møter i et av områdene i landets hovedstad der det bor mange svarte, har store forventninger til den nye presidenten og visepresidenten.
– Det føles utrolig. Jeg er lettet, sier Jasmin, som mener at retorikken og politikken til Trump har vært skadelig for henne som afrikanskamerikansk kvinne.
For henne og datteren betyr det også mye å bli representert av Kamala Harris på det høyeste maktnivået i USA. Harris blir historisk som den første kvinnelige – og den første svarte – visepresidenten i landet.
– Det gir oss håp, sier Jasmin.
– Skal mer til for å skremme meg
Blant svarte amerikanere mener 91 prosent at Trump har gjort en dårlig jobb som president. Andelen hvite amerikanere som svarer det samme, er 59 prosent, ifølge Pews undersøkelse.
– Det skal mer til for å skremme meg, sier Frank Smith i dag om volden 6. januar. Men han beskriver stormingen av Kongressen som «overraskende, forferdelig og ødeleggende».
– Mine raseerfaringer med Amerika forteller meg at dersom afrikanskamerikanere hadde gjort det, så hadde mange flere av dem blitt drept i den situasjonen. Så det viser frem litt av den dobbeltstandarden som eksisterer her i USA.
– Et skinnende lys for verden
I dag driver Smith i et museum i Washington, D.C. for historien om afrikanskamerikanere som deltok i den amerikanske borgerkrigen. Han nekter å gi opp det han så lenge har kjempet for, og reiser rundt på skoler for å undervise om afrikanskamerikansk historie.
– Vi vil jobbe hardt for å gjøre Amerika til et bedre sted, sånn at det kan bli et skinnende lys for verden. Et skinnende lys for demokrati og likhet, sier han.
Han mener det er viktig at afrikanskamerikanere blir valgt inn i sentrale posisjoner i politikken og samfunnslivet. Valget av Barack Obama i 2008 og dagens innsettelse av Kamala Harris som visepresident, betyr mye, ifølge ham.
– Det var et stolt øyeblikk for oss å se en afrikanskamerikaner bli valgt til president. Svarte har opplevd mye grusomt i USA, mye diskriminering, mye vold, sier Smith.
– Og nå blir Kamala Harris visepresident. Det understreker det vi allerede hadde etablert med valget av Obama; at afrikanskamerikanere spiller en viktig rolle i Amerika og spesielt i det Demokratiske partiet.
Har håp
Smith legger ikke skjul på at han er bekymret for fremtiden og for barnebarna som fortsatt opplever hverdagsrasisme. Likevel har han håp.
– Til tross for alle tilbakeskrittene vi ser, så har afrikanskamerikanere gjort det bedre her enn mange andre steder i verden. Vi har svarte lærere, doktorer, advokater og så videre.
Slik var det ikke da 78-åringen vokste opp i Georgia.
– Vi er ikke ferdige. Men framtida ser lys ut for oss, tror jeg.
- Les også: