De to satellittene NORSAT-1 og -2 var om bord en russisk sojusrakett som ble skutt opp fra Kasakhstan fredag morgen.
Etter oppskytingen fikk ingeniørene på kontrollsentralen ved Norsk romsenter i Oslo raskt kontakt med den ene satellitten. Den andre var helt taus.
Først etter et par nervepirrende timer ga den andre lyd fra seg. Årsaken til forsinkelsen er foreløpig ikke kjent.
– Det hadde vært trist dersom vi tapte en av satellitten, men det hadde ikke vært en katastrofe, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Jon Harr.
Overvåke skummel trafikk
Satellittene, som blant annet er finansiert av Kystverket og Norsk romsenter, har flere arbeidsoppgaver.
I tillegg til å forske på sola og romvær, som kan utgjøre en trussel mot elektronikk på jorda, følger de med på skipstrafikken
Begge satellittene er utstyrt med skipssporingssystemet AIS (Automatisk identifikasjonssystem).
Norge har forvaltningsansvar for en stor bit av havet mellom iskanten og kysten av Nord-Norge. Dette er områder som ikke er godt dekket av radar og andre elektroniske sensorer.
Løsningen er derfor å sende satellitter opp i rommet som sirkler rundt planeten fra sørpolen til nordpolen.
Fra 600 kilometers høyde kan de se store havområder samtidig.
Satellitter fungerer også spesielt godt så langt nord, fordi de passerer over det samme punktet mye oftere enn områder nærmere ekvator.
Satellittene overvåker skipstrafikken med å lytte til radiosignaler alle skip over en viss størrelse er forpliktet til å sende ut.
Kan ha sett feil vei
Han som er ansvarlig for driften av satellittene, administrerende direktør Ivar Spydevold i Statsat, hadde hele tiden stort håp om at også den andre satellitten ville dukke opp på skjermene.
– Problemet kan være at vi ikke rettet inn antennen her på jorden mot det riktige stedet, sier Spydevold.
Satellittene sender ut et svakt signal, så det er nødvendig å bruke store antenner på Svalbard og Vardø.
– Nytt leketøy
Han ser fram til å ta satellittene i bruk. Oppskytningen har blitt utsatt flere ganger.
– De skulle egentlig opp to dager før julaften i fjor, så det var kanskje bra at den første utsettelsen kom. Nå har det bygget seg opp en forventning over tid, så det er greit at det skjedde nå.
Norge har allerede to satellitter ute i verdensrommet som gjør mye av det samme som de to nye.
– De to som ble sendt opp i dag er mer avansert, og har flere funksjoner. Jeg vil ikke si at vi har fått et nytt leketøy, men det er flotte greier, sier Spydevold.
Skal også se på Solen
Satellitten er et samarbeidsprosjekt mellom mange aktører. Norsk Romsenter har hatt en ledende rolle, og mye av det satellittene skal gjøre er ren grunnforskning.
De skal overvåke stråling fra solen for å finne ut mer om hva som skjer med stjernen vår, og hvordan den påvirker klimaet på jorden.
Det er forskerne som mener at Solen har en større påvirkning på klimaskiftet vi er inne i en det den store majoriteten tror nå.
Instrumentene i satellittene kan blant mye annet bidra med unik data i den diskusjonen.