Hopp til innhold

I dag ble to norske satellitter skutt opp. Men bare én av dem ga lyd fra seg som planlagt

Nervepirrende timer på romkontrollen i Oslo etter at NORSAT-satellittene ble sendt opp med en russisk romrakett. Satellittene skal blant annet overvåke skipstrafikken i nord.

De to satellittene NORSAT-1 og -2 var om bord en russisk sojusrakett som ble skutt opp fra Kasakhstan fredag morgen.

Etter oppskytingen fikk ingeniørene på kontrollsentralen ved Norsk romsenter i Oslo raskt kontakt med den ene satellitten. Den andre var helt taus.

Kontrollsentral Norsk Romsenter

Nervøse ingeniører i kontrollsentralen ved Norsk Romsenter i Oslo. De fikk kontakt med en satellitt, men den andre forholdt seg taus i nesten to timer.

Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Først etter et par nervepirrende timer ga den andre lyd fra seg. Årsaken til forsinkelsen er foreløpig ikke kjent.

– Det hadde vært trist dersom vi tapte en av satellitten, men det hadde ikke vært en katastrofe, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Jon Harr.

Jon Harr seniorrådgiver, Norsk Romsenter

Seniorrådgiver Jon Harr ved Norsk Romsenter synes det er kjempeflott at Norge nå satser på satellitter. Selv har han vært med på å skyte opp satellitter fra den europeiske rombasen i Fransk Guinea.

Foto: Hallvard Sandberg / NRK

Overvåke skummel trafikk

Satellittene, som blant annet er finansiert av Kystverket og Norsk romsenter, har flere arbeidsoppgaver.

I tillegg til å forske på sola og romvær, som kan utgjøre en trussel mot elektronikk på jorda, følger de med på skipstrafikken

Begge satellittene er utstyrt med skipssporingssystemet AIS (Automatisk identifikasjonssystem).

Norge har forvaltningsansvar for en stor bit av havet mellom iskanten og kysten av Nord-Norge. Dette er områder som ikke er godt dekket av radar og andre elektroniske sensorer.

Løsningen er derfor å sende satellitter opp i rommet som sirkler rundt planeten fra sørpolen til nordpolen.

Fra 600 kilometers høyde kan de se store havområder samtidig.

Satellitter fungerer også spesielt godt så langt nord, fordi de passerer over det samme punktet mye oftere enn områder nærmere ekvator.

Satellittene overvåker skipstrafikken med å lytte til radiosignaler alle skip over en viss størrelse er forpliktet til å sende ut.

Kan ha sett feil vei

Han som er ansvarlig for driften av satellittene, administrerende direktør Ivar Spydevold i Statsat, hadde hele tiden stort håp om at også den andre satellitten ville dukke opp på skjermene.

– Problemet kan være at vi ikke rettet inn antennen her på jorden mot det riktige stedet, sier Spydevold.

Satellittene sender ut et svakt signal, så det er nødvendig å bruke store antenner på Svalbard og Vardø.

Ivar Spydevold admin. dir. Statsat

Ivar Spydevold fra Statsat skal sørge for at satellittene leverer varene til de mange institusjonene som vil ha data. Han var optimist da kontakten uteble.

Foto: Hallvard Sandberg / NRK

– Nytt leketøy

Han ser fram til å ta satellittene i bruk. Oppskytningen har blitt utsatt flere ganger.

– De skulle egentlig opp to dager før julaften i fjor, så det var kanskje bra at den første utsettelsen kom. Nå har det bygget seg opp en forventning over tid, så det er greit at det skjedde nå.

Norge har allerede to satellitter ute i verdensrommet som gjør mye av det samme som de to nye.

– De to som ble sendt opp i dag er mer avansert, og har flere funksjoner. Jeg vil ikke si at vi har fått et nytt leketøy, men det er flotte greier, sier Spydevold.

NorSat-1

Dette er slik en kunstner ser for seg hvordan en av satellittene, NORSAT-1 ser ut akkurat nå. Den går i en bane 600 kilometer over bakken, og går rundt jorden på 95 minutter.

Foto: T. Abrahamsen / Norsk Romsenter

Skal også se på Solen

Satellitten er et samarbeidsprosjekt mellom mange aktører. Norsk Romsenter har hatt en ledende rolle, og mye av det satellittene skal gjøre er ren grunnforskning.

De skal overvåke stråling fra solen for å finne ut mer om hva som skjer med stjernen vår, og hvordan den påvirker klimaet på jorden.

Det er forskerne som mener at Solen har en større påvirkning på klimaskiftet vi er inne i en det den store majoriteten tror nå.

Instrumentene i satellittene kan blant mye annet bidra med unik data i den diskusjonen.

SISTE NYTT

Siste nytt