Matvareprisene stiger - og som vanlig lider de fattigste mest

Matvareprisene stiger i hele verden, og ingen region er hardere rammet enn Afrika.

Verden er i ferd med å gå tom for dyrkbar jord. Vannmangelen er stor i mange områder. Klimaendringer, menneskeskapt eller ikke, vil ifølge FN forverre situasjonen ytterligere.

Begrenset tilgang på næringsstoffer som brukes i kunstgjødsel, rekordhøye oljepriser, manglende fremskritt i forskning på utnyttelse av dyrkbar mark, er alle faktorer som er med på å presse prisene opp.

I eksempelvis Sudan har hveteprisene økt med 87 prosent, og risen er 30 prosent dyrere enn normalt i Chad. I Somalia, Uganda, Mozambique og Kenya har prisen på mais økt med 25 prosent.

Prisøkningen er alvorlig for et allerede hardt prøvet folk i denne delen av verden. Med de økte prisene kommer misnøyen, og med misnøyen kommer viljen til opprør mot urettferdigheten.

Det er vanskelig å se rekkevidden og konsekvensene av denne situasjonen - men med utgangspunkt i de massive demonstrasjonene i Kenya forklarer informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund, oss hva han mener skjer:

Klimaendringer, avlingssvikt og oljepris

Folk tar igjen til gatene i Kenya på grunn av høye matvarepriser internasjonalt. Hva er årsakene til at prisene har eksplodert?

– Det er mange fasetter som ligger bak dette bildet vi nå ser. En av hovedårsakene er avlingssvikt i Russland, Canada og Australia, også hadde du den katastrofale flommen i Pakistan.

– Dette har gjort at for eksempel Russland stengte av for sin eksport, og hveteeksporten var stor. I tillegg så har du hatt en del lokale klimatiske forhold som har gjort at avlinger ikke har blitt så store som de skulle ha blitt. Og, så er jo da oljeprisen på vei opp - det betyr at innsatsvarer, som gjødsel, blir dyrere. Mange bønder er avhengige av gjødsel - prisene reflekteres ut fra det.

FN varslet allerede i januar i år at matprisene i verden har nådd et rekordhøyt nivå, og også et farlig nivå. Hva kan bli konsekvensene?

– Konsekvensene vil jo automatisk bli det vi nå hører om fra Kenya, du vil få vanlige folk som går til gatene og protesterer, og det kan eventuelt få voldelige konsekvenser. Det kan destabilisere regimer.

– Noe av det som vi har sett i Midtøsten handler først og fremst om politisk endring, men i bunn så ligger det også en ulmende misnøye med at livet generelt er for dyrt, og at det aller mest essensielle, nemlig maten, er for dyr.

• NETT-TV: Schrödingers katt: Dette kommer vi til å spise i en verden med 9 milliarder mennesker

Prisøkningen i Norge

Her i Norge har vi nettopp hatt en stor debatt om matvarepriser, men hvem er det som virkelig rammes av at matvareprisene internasjonalt har gallopert?

– Den norske matkjededebatten og dette matutvalget er jo interessant i seg selv, dette med kjedemakt og slikt, men i det store bildet så blir dette på en måte uinteressant.

– Og det at vi i Norge i dag er nede på et nivå der 10 - 11 prosent av lønnen vår som går til mat, reflekteres jo ikke i det hele tatt der ute.

– For «der ute» går jo dette tallet opp i kanskje 60 prosent. Hvis du er veldig fattig, altså blant den ene milliarden på bunn, så bruker du kanskje 80 prosent av det du tjener på mat.

– Det betyr med andre ord at når maten blir dyrere, så er det mindre penger til å sørge for at for eksempel barna dine kan gå på skole. I mange land må du betale for skolegangen etter en viss alder.

• NETT-TV: – Dagligvarene i Norge er for dyre

Hvis vi tar en titt på matvareprisindeksen til FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, ser vi at blant annet at prisen på hvete er nesten doblet på ett år, og at sukker ikke har vært så dyrt på 30 år. Hvilke følger har dette for familier i utviklingsland?

– De har lagt seg til et kosthold hvor blant annet hveteprodukter er en helt integrert del av hverdagen deres, og da er det ikke bare å hoppe på andre produkter på en to tre. Vi har et stort internasjonalt problem; Det er at så mye av jordbruksgrødene våre er for avhengige av for dyr input.

– Altså dette med kjemiske input i form av gjødsel for eksempel. Det er også med på å utarme jorda på sikt. Jordsmonnet blir dårligere, næringsstoffer vaskes bort, og da vil du også få mindre produksjon på sikt, når vi da altså egentlig trenger å øke produksjonen vår.

– Biodrivstoff-produsenter «stjeler jord»

Mange bønder bruker ikke lenger jordene sine til å dyrke mat, men er gått over til produksjon av biodrivstoff. Hvordan påvirker dette bildet?

– Dette har en ganske stor innvirkning både i-land og u-land. I USA har mange bønder gått over fra å dyrke mais for menneskekonsumpsjon, til mais for biodrivstoff. Det presser prisene opp generelt på mais som produseres for mennesker.

– I tillegg har man jo da i Latin-Amerika innført en frihandelsavtale med Mexico, som har gjort at man dumper en del overskuddsmais på meksikanske markeder. Det har igjen ført til at en rekke meksikanske bønder er presset ut av produksjon.

– Biodrivstoff konkurrerer på pris, så en god del interessenter har kjøpt opp land eller leid land, i for eksempel Afrika. Det som kalles «land-lån» eller «land-grabbing». Landran på norsk. Det gjør at produktiv jord tas ut av produksjon, og det rammer jo da de som er sultne.

Hvordan rammer det befolkningen i de landene som man da «raner» jorden fra?

– Det blir rett og slett mindre god jord å dyrke på, og ofte så viser det seg ut i fra kommunale eller kollektive eiendomsforhold. En del av jorden som egentlig tilhører samfunn blir tatt fra dem, uten at disse samfunnene er informert på forhånd. Så det er et stort problem, et tiltagende problem.

Fra misnøye til opprør

Nærmere en milliard mennesker sulter i verden i dag, og man snakker nå om at forholdene ligger til rette for en «perfekt storm». Hva menes med det?

– Det betyr at jo dårligere stelt det er med disse, jo lettere er det å antenne sosiale mobiliseringsbølger, som fort kan ta av i retninger som styresmakter ikke ønsker.

– Noen ganger kan jo dette være positivt. I Tunisia så startet jo egentlig det hele med en tunisisk grønnsakshandler som ikke fikk løyvet sitt til å selge.

– Han var en utdannet mann, men han måtte livberge seg ved å selge mat. Så satte han fyr på seg selv i en voldsom frustrasjon, og dette førte da bokstavlig talt til en antenning av situasjonen.

– Slik kan du risikere at dette sprer seg. Du har Twitter, Facebook, du har en helt annen sosial mobiliseringsverden der ute i dag enn du hadde for ti år siden.

– I 2008 hadde vi en lignende storm som gikk verden rundt, den var både i Latin-Amerika, i Afrika og i Asia. Vi ser tendenser til den samme stormen som begynner å bygge seg opp nå da.

• Les også: Flere drept i demonstrasjoner mot høye matvarepriser i Algerie
• Les også: FN med nytt tall - én milliard mennesker sulter

– FN har gode forslag

Nå opplever vi en opprørsbølge i Nord-Afrika og Midtøsten der folk kjemper for rettferdig fordeling og demokrati. I hvor stor grad er egentlig matvareprisene en del av dette bildet?

– Det er vanskelig å si noe vitenskaplig eksakt, men i Egypt er jo prisen på brød subsidiert, og det er et veldig ømfiendtlig redskap.

– Straks du skrur prisene opp, så går folk på gatene, for dette er på en måte «bread and butter». Dette er det de lever av, ergo; mange land står overfor et utfordringsbilde som er veldig alvorlig.

– Nå finnes det da også gode forslag til løsninger. FN har jo en egen rapportør som det heter, på mat, en belgier som heter Olivier De Schutter. Han er en helt uavhengig person med stort forskningsapparat til rådighet, og han la frem sin aller siste melding nå i mars.

– Der går han gjennom de siste forskningsrapportene som eksisterer på dette med såkalt agro-økologisk jordbruk, og belegger de med fakta om hvordan man for eksempel i Afrika, kan da brødfø den befolkning på langt mindre innsatsvarer enn du gjør i dag. Og da på en måte som kommer positivt ut i den store CO2-balansen.

– Så det er om å gjøre for FN-systemet, Afrikanske land, men også oss som bistandsaktør, å gjøre seg bruk av den type forskning.

Hva er det han foreslår?

– Han foreslår en kraftig satsing på jordbrukssektoren generelt i utviklingsland. Og da ikke på den moderne satsingen. Norge er også involvert i såkalt «agra», ved at vi satser på store tiltak via Yara og andre.

– De Schutter vil heller satse på hevdvunne, gamle tradisjoner hvor du bruker en integrert pestkontroll. Du bruker naturlige vektorer i naturen. Du bruker innsekter aktivt, du bruker lokal grønngjødsling, du benytter deg av teknikker som ikke gjør at jordsmonnet ditt forsvinner så fort. En integrert type jordbruk hvor du bruker krøtter, møkk, trær - «agro forestry» som det heter.

– Ved slik enkle teknikker kan mangedoble avlingen sin. Det er det Olivier De Schutter viser gjennom mange ulike rapporter, som han har satt sammen til en.

– Og det igjen, betyr også at de afrikanske landene selv må satse mye mer på sitt eget jordbruk. Landene kom sammen en i Maputo i 2002 og sa «Ja, vi skal øke innsatsen inn mot vårt eget jordbruk til opp mot 20% av BNP». Det har ikke skjedd. Her må også det internasjonale samfunnet legge, skal vi si, et vennlig press på våre afrikanske frender til å gjøre det.

– Toppen er trolig ikke nådd

Vi har jo også spekulanter på råvarebørsene. Hvordan påvirker de dette bildet?

– Jordbruksvarer er jo, som alle andre produkter, også varer som du kan spekulere i. Det finnes ulike råvarebørser i USA og andre steder hvor du kan spekulere i fremtidige priser, såkalte «futures», og hvor folk rent kynisk kan spekulere i om prisen går opp eller ned. Avlingssvikt og en del slike ting.

–Det gjør at du kan risikerer å få bobler også i dette markedet hvor du handler med mat, og det er ekstremt uheldig. For det er ingen moral i disse markedene, det er kun for fortjeneste.

– Man er blitt mer og mer klar over at det kan ha uheldige følger. Så flere og flere regjeringer er nå inne på tanken å regulere de markedene og de mekanismene sterkere enn før.

Vil prisene fortsette å stige nå?

– Det er mye som tyder på det. Og det har å gjøre med at jordsmonnet vårt jo er en relativt begrenset ressurs, fordi det tar så lang tid å bryte ned fjell og så videre til nytt jordsmonn. Og mye av det jordsmonnet vi har, forvitrer raskt fordi jorda drives så maskinelt og med kunstgjødsel og en del andre ting som gjør at næringsstoffer vaskes fort ut.

– Vi har klimaendringer som gjør at vi får våtere, villere og voldsommere vær, kraftige regnskyll og lignende. Og hvis vi da ikke legger om jordbruket til mer agro-økologiske metoder, så vil dette verdifulle jordsmonnet forvitre enda mer.

– Da sier det seg selv at det blir mindre å produsere på og prisene vil måtte gå opp. Også fordi det moderne jordbruket har gjort seg avhengig av dyre innsatsvarer, som kunstgjødsel.

Politikerne må satse på matproduksjon

Hva kan vi gjøre nå for å snu denne utviklingen, disse galloperende matvareprisene?

– For det første så må det mer politisk fokus på dette med at matproduksjon er bortimot det mest essensielle vi mennesker har.

– Det må en form for politisk vilje til, både i i-land og ikke minst i u-land, til å satse på jordbrukssektoren. Der har man forsømt seg kraftig da i 30 år i Afrika.

– Det har litt å gjøre med de internasjonale konjunkturene, og at Verdensbanken og andre kjørte knallharde «strukturtilpasningsprogram», hvor det var forbudt å subsidiere også videre.

– Jordbruket ble ikke sett på som «sexy» nok, det var industrialisering som var «in».

– Dette bildet er i ferd med å snu seg. Også regjeringer skjønner at man må satse mer på primærprodusenter, det betyr også at en del forskning og utvikling må inn der hvor bonden bor. Såkalte «extension services» må oppgraderes og det må settes inn en god del bistandsmidler inn mot slike ting. Dette kan være med på å snu trenden.