Massakre i Colombia: Hvorfor måtte Sandra Peña dø?

– Det var «gangsterne», sier faren hennes, Climaco Peña. Med tårer i øynene, lener han seg over datterens åpne kiste.

Noen timer tidligere satt hun på en motorsykkel på vei til jobb.

Fire ukjente personer begynte å skyte, ifølge nyhetsbyrået EFE. Sandra Peña og sjåføren ble drept.

Faren hennes og 2000 andre er på vake. De tar et farvel med 34-åringen. Den unge kvinnen, som var guvernør og urfolkets leder, er stelt og lagt i en kiste.

FNs kvinneorganisasjon slår alarm.

På sosiale medier skriver ONUMujeres (UNWomen, FNs kvinneorganisasjon) at det haster med effektive tiltak. Kvinner skal ikke trenge å frykte for livet på grunn av jobben de gjør, heter det.

Sandra Liliana Peña var sjefen for Nasa-folket i det urolige Cauca-fylket i Colombia.

De er den best organiserte urbefolkningen i Colombia, med egne lover og lokalt selvstyre.

Den 34 år gamle guvernøren var også miljøverner. Hun kritiserte de ulovlige avlingene, som spratt opp der hun bodde.

Hennes meninger veide tungt i lokalmiljøet i La Laguna Siberia-reservatet.

Truet av narkobander

Sandra Peña hadde mottatt drapstrusler fra flere hold fordi hun hadde en høy stjerne lokalt.

Magasinet Semana skriver at hun nylig ble truet at avhoppere fra FARC-geriljaen, dissidenter kjent under navnet «Columna Dagoberto Ramos».

Disse utbryterne ses på som mer kompromissløse enn gamle FARC.

De anklages for å være innblandet i narkotikasmugling.

Drapene kan true fredsprosessen

Den unge guvernøren ble drept denne uka mens FNs sikkerhetsråd samlet seg for å uttrykke bekymring over drapene i Colombia. Drap på lokale ledere, menneskerettsaktivister og miljøvernere. Betegnelsen er «sosiale ledere».

• Se FN-møtet om Colombia her

I gjennomsnitt blir det drept en aktivist hver tredje dag i det søramerikanske landet.

Colombia er blitt et av verdens farligste land for dem som tar en lederrolle i lokalsamfunnet eller vil kjempe for menneskerettigheter.

Instituttet Indepaz har gitt Sandra Peña plass nummer 52 på oppdateringen over drepte sosiale ledere i år.

Massakrene fortsetter i Colombia

Siden den skjøre og omstridte fredsavtalen kom på plass for snart fem år siden, er over 1160 aktivister og tidligere geriljasoldater henrettet i Colombia.

Norges ambassade i Colombia, FNs kontor og UNWomen har, etter det NRK kjenner til, innkalt til et hastemøte før helga.

Temaet er sikkerheten for, og beskyttelse av, lokale ledere og aktivister (sosiale ledere) i sårbare områder.

Væpnede grupper får herje fritt i Cauca-regionen der Sandra Peña ble drept.

• Noen av dem er tidligere geriljakrigere, som ikke ville gå inn i demobiliseringsleire.
• Det mektige narkokartellet, Clan del Golfo, har utnyttet maktvakuumet som oppstod da FARC-geriljaen ga fra seg kontrollen.
• Også ELN-geriljaen er synlig i Cauca-fylket.
• Kriminelle bander og paramilitære grupper kjemper om kontrollen for å ha en korridor til Stillehavet.

Smuglerruter går gjennom Cauca-fylket og urfolksområder.

I lasten har smuglerne narkotika. Det er gull og mineraler fra ulovlig gruvedrift. Varene fraktes i båter videre opp langs Stillehavskysten.

De som kommer i veien for narkobandene eller de kriminelle grupper, blir drept. Det vises ingen nåde. Verken for lokalbefolkningen eller urfolk, som vil ta vare på eget territorium.

Ville rive opp koka

Sandra Peña sa flere ganger høyt at hun ikke ville ha inntektsbringende kokaplantasjer i reservatet.

Kokaplanten brukes til å utvinne kokain.

Derfor lanserte den 34 år gamle guvernøren en plan forrige måned for å fjerne de ulovlige kokabuskene.

Hvem som drepte henne denne uka, er ikke kjent.

Delstaten i Andesfjellene skulle ha stått for guvernørens beskyttelse, men noe sviktet.

Riksadvokatens kontor i hovedstaden, 30 mil unna, sier at de vil undersøke hva som gikk galt, skriver nyhetsbyrået Efe.

Kraftige reaksjoner på drapet

Colombias regjering anklages ikke for de mange drapene på sosiale ledere, men de har fått kritikk for ikke å ha gå inn og sikret områdene geriljaen tidligere styrte.

Det har gjort at andre aktører har utnyttet situasjonen og tatt kontroll.

– Regjeringen må ta mer ansvar for å beskytte folket og de lokale lederne. Drapene skaper langvarige konsekvenser, sier Christian Visnes i Flyktninghjelpen.

– Alle de positive kreftene, som tar mye energi for et samfunn å bygge opp, blir nå systematisk drept, sier Visnes, som har vært Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia.

Han frykter at de mange drapene på lokale ledere, og manglende utvikling der geriljaen styrte, kan velte fredsprosessen.

– Utviklingen med drap og trusler har skapt større utrygghet enn før fredsavtalen for dem som bor på landsbygda, sier Visnes.

Brekkstang for Escazu-avtalen

Regnskogfondet mener press må legges på Colombia for å godkjenne verdens første avtale som verner miljøvernere. Escazu-avtalen er signert, men ikke ratifisert av parlamentet.

– Drapet er forferdelig. Å beskytte miljøet har blitt en kamp på liv og død i Colombia, sier Borghild Tønnessen-Krokan, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

– Den multilaterale Escazu-avtalen skal sikre miljøforkjempere beskyttelse, informasjon og tilgang i miljøsaker. Vi forventer at colombianske myndigheter gjør mer og et viktig skritt vil være å ratifisere avtalen, sier hun.

• LES OGSÅ: Kommandanten som kan velte freden i Colombia