Hvorfor demonstrerer folk i Kasakhstan?

Denne uka har dramatiske nyheter kommet fra Kasakhstan.

I flere dager har demonstranter tatt til gatene i et land vi sjelden hører noe fra. Protestene ble utløst etter at drivstoffprisene økte kraftig ved nyttår.

Over 1000 personer er skadd og flere titalls drept i opptøyene, meldte myndighetene torsdag. Ifølge politiet ble flere demonstranter ble drept av sikkerhetsstyrker da de forsøkte å storme offentlige bygg i landets største by, Almaty. Også 12 politifolk er drept.

De voldsomme protestene har ført til at presidenten har oppløst regjeringen og innført unntakstilstand. Det meldes også om at internett i perioder blir blokkert, trolig av myndighetene.

Hva er bakgrunnen for protestene?

Det hele begynte 2. januar vest i Kasakhstan. Folk var rasende over en kraftig prisstigning på bensin og diesel.
Tirsdag sparket president Kassym-Jomart Tokajev regjeringen, og lovet at drivstoffprisene skulle settes ned.

Protestene er et uttrykk for langt mer enn misnøye over høye gasspriser. Det sier fagrådgiver Ivar Dale i Den norske Helsingforskomité. Han har selv har bodd i Kasakhstan.

– Det handler om en mangeårig misnøye blant vanlige folk over korrupsjon og nepotisme, særlig i familiedynastiet rundt Nursultan Nazarbajev, sier Dale.

– Selv om Kasakhstan er økonomisk sett bedre stilt enn sine naboland i Sentral-Asia, er frustrasjon over årevis med politisk undertrykkelse noe som til slutt koker over, særlig i kombinasjon med bilder av den luksus Nazarbajevs familiemedlemmer omgir seg med i Genève, London og andre byer i utlandet, sier Dale.

Hvem styrer landet?

Kasakhstan blir beskrevet som et autoritært regime. Ingen av valgene etter 1991 har blitt anerkjent som fullstendig fritt og rettferdig av OSSE.

De siste 30 årene har makten sittet hos tidligere president Nursultan Nazarbajev (81) og hans familiedynasti. Han var president fra 1990–2019. Da trakk han seg og innsatte sin mangeårige allierte, Kassym-Jomart Tokajev.

Likevel – Nazarbajev blir fortsatt sett på som landets virkelige hersker, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Han har beholdt flere sentrale maktposisjoner, blant annet som formann i sikkerhetsrådet og i det dominerende regjeringspartiet Nur-Otan.

Denne uka kunngjorde Tokajev at han tok over som leder av sikkerhetsrådet.

Mye av sinnet som har blitt vist på gata de siste dagene, har ikke vært rettet mot Tokajev, men mot Nazarbajev. Slagordet «Shal ket!» («Den gamle mannen må gå») har vært et av hovedslagordene.

Nazarbajev har tre døtre og familien hans antas å kontrollere mye av den kasakhiske økonomien.

I 2019 ble den eldste datteren, Dariga Nazarbajeva, utnevnt til leder for nasjonalforsamlingen.

Over hele landet er det reist statuer av Nazarbajev. Hovedstaden Nur-Sultan er også oppkalt etter den tidligere presidenten. Byen het Astana fram til 2019.

Nazarbajev fikk i 2010 tittelen «Nasjonens leder». Nasjonalforsamlingen ga han da immunitet som innebærer at han ikke kan bli straffeforfulgt. Han fikk også lovt til å drive med politikk også etter at han hadde trukket seg.

Hva slags land er Kasakhstan?

Kasakhstan er det niende største landet i verden og har store oljeressurser, naturgass, uran og edle metaller.

Landet ble selvstendig etter Sovjetunionens fall i 1991, men har i alle år siden vært en viktig russisk alliert.

Landet har Sentral-Asias største økonomi, men ble hardt rammet av et fall i oljeprisen i 2014. Kasakhstan ble også sterkt påvirket av den økonomiske krisen i Russland i 2008, som førte til en devaluering av den kasakhiske valutaen, tenge.

Men mens Kasakhstans naturrikdom har gitt landet en solid middelklasse, og ikke minst en betydelig gruppe ultrarike finansfyrster, sliter vanlige folk med store økonomiske vanskeligheter.

Den gjennomsnittlige nasjonale månedslønnen ligger på litt i overkant av 5.000 kroner. Misligholdte lån har utløst dype kriser i banksystemet.

Nepotisme og korrupsjon i varierende omfang finnes i store deler av samfunnet.

Protestene som startet krisen, begynte altså i den støvete, vestlige oljebyen Janaozen. Der har innbyggerne lenge vært frustrerte og sinte over at regionens oljerikdom ikke har vært rettferdig fordelt.

Befolkningen bærer også på et sinne etter voldelige hendelser i byen i 2011. Den gang skjøt politiet og drepte minst 15 mennesker som protesterte til støtte for oljearbeidere som ble avskjediget etter en streik.

Hva skjer videre?

Styrker fra den russiskledede militærallianse CSTO ble torsdag sendt til Kasakhstan for å slå ned de omfattende protestene.

– Fredsbevarende styrker er sendt til Kasakhstan for å stabilisere og normalisere situasjonen, het det i en kunngjøring fra CSTO.

På sikt hersker det stor usikkerhet om hva protestene kan føre til.

Landet har hatt store demonstrasjoner før: I 2016, etter innføringen av en omstridt landlov. Og i 2019, etter det omstridte valget som sikret Tokajevs grep om makten.

Men dagens opptøyer er i en helt annen skala. Problemet er at de ikke ser ut til å ha noen samlet ledelse eller felles mål, og dermed er det også vanskelig å se hvordan det kan ende.