«Grexit»: Hvordan kan Hellas gå ut av euroen?

Til tross for at Eurolandene i natt kom til enighet om en ny krisepakke for Hellas, så er det langt fra sikkert det er nok til å redde den greske økonomien.

For eksempel sa analysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities tirsdag morgen til NRK at «han tror sjansene for at det går bra er 50/50».

I en hemmelig EU-rapport kommer det også frem at det er en betydelig risiko for at Hellas vil trenge enda mer økonomisk krisehjelp i årene som kommer.

Dermed er det fortsatt en betydelig risiko for at Hellas kan komme til å gå ut av euroen, enten frivillig eller ved tvang.

Både en del økonomer, og mange grekere som demonstrerer i gatene, mener at å gå ut av euroen vil være den beste løsningen på landets problemer.

Se NRK.nos interaktive grafikk om Euro-landenes gjeld

Mangler erfaring

Ikke bare har aldri noen land tidligere gått ut av euroen, men historien har også få eksempler på land som trekker seg fra en felles valuta.

Det siste eksemplet i i Europa er daTsjekkoslovakia delte seg i to i 1993, og den tsjekkoslovakiske koronaen ble til den tsjekkiske koronaen og den slovakiske koronaen (Slovakia er i dag medlem av eurosamarbeidet, mens Tsjekkia fortsatt har koronaen).

Den gang var imidlertid bruddet planlagt i lang tid, i motsetning til hva som vil kunne være tilfellet hvis Hellas må trekke seg fra eurosamarbeidet, skriver BBC.

Sliter med å finne spørsmålene

Ingen vet hvordan det rent praktisk vil foregå hvis krisen ender med at Hellas går ut av euroen.

Rundt om i europeiske regjeringer, i EU-systemet, i finansinstitusjoner og i forskningsmiljøer prøver man å finne ut hvordan en skilsmisse mellom Hellas og euroen skal arte seg.

Så langt sliter man med å stille de riktige spørsmålene, og er langt unna å finne svarene. Her er noen av spørsmålene som leter etter svar rundt om i Europa.

• Hvilken valuta skal overta etter euroen?
• Hvilke sedler skal brukes?
• Kommer bankene i Hellas til å overleve?
• Når vil Hellas gå ut av euroen?
• Kan man betale med bankkort?

Drakmer eller euro?

I den offentlige debatten så langt har det vært tatt som en selvfølge at Hellas vil gjeninnføre drakmene, eller en valuta kalt "«Nye drakmer», dersom landet går ut av euro-samarbeidet.

Å gjeninnføre drakmene i praksis vil imidlertid måtte ta lang tid. Bare å trykke opp nok pengesedler vil sannsynligvis ta flere måneder, skriver professor i økonomi ved University of California i Irvine, Stergios Skaperdas, i New York Times.

Dagens eurosedler trykkes opp i hvert av de 17 medlemslandene, med en egen nasjonal bokstav i serienummeret. Hellas har Y, Italia har S, og så videre.

En mulighet for grekerne er å bruke de «nasjonale euroene» som valuta til de fikk innført de nye drakmene, eventuelt med eget stempel slik på sedlene slik Tsjekkia og Slovakia gjorde i noen måneder etter skilsmissen i 1993.

Teoretisk kan Hellas også fortsette å ha euroen som valuta selv om landet trekker seg fra eurosamarbeidet.

I dag har både Kosovo og Montenegro euro som valuta, selv om de ikke er medlemmer av eurosamarbeidet.

For Hellas vil det imidlertid være en dårlig løsning fordi de gir fra seg fordelen ved euromedlemskap – innflytelsen, uten å få med seg fordelen med en ny valuta – devalueringen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Store problemer for bankene

Greske banker har allerede opplevd at mange har tatt ut sparepengene, for å gjemme dem i madrassen eller andre «sikre» steder.

Dersom grekere flest får ferten av at en «grexit» er nært forestående er det grunn til å tro at langt flere vil ta ut sparepengene før de faller kraftig i verdi.

– Alle i Hellas som har penger, med mindre de er veldig patriotiske, vil ta pengene sine ut av Hellas, sier professor i internasjonal makroøkonomi ved Trinity College i Dublin Philip Lane, til TheJournal.ie.

Krisen i greske statsfinanser gjør at staten ikke vil kunne støtte opp om landets banker, som dermed med stor sannsynlighet ville risikere konkurs.

Det ville ført til at utenlandske banker og finansinstitusjoner etter alt å dømme ville stoppet samarbeidet med greske banker, og dermed ville neppe utlendinger i Hellas kunne betale med bankkort eller ta ut penger i minibank.

For å unngå en total kollaps av bankvesenet ville greske myndigheter trolig innføre stramme begrensninger i hvor mye valuta man kan ta med seg inn i og ut av landet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Må skje i helgen

Rent praktisk vil sannsynligvis Hellas trekke seg ut at euroen etter at verdens finansmarkeder har stengt for helgen.

Professor i økonomi ved University of California i Irvine, Stergios Skaperdas, skriver i New York Times at endringen fra euro til drakmer bør skje en fredag.

Det mener han vil begrense antall virkedager som bankene vil måtte holde stengt.

Eamonn Butler ved den britiske tenketanken Adam Smith Institute, tror på sin side at en overgang fra euro til drakmer vil skje en søndag.

Det er også historiske paralleler til at de store jordskjelv i verdens valutaordninger blir annonsert i helgen

Da Harold Wilson sjokkerte verden med å devaluere pundet i 1967 18. november 1967 skjedde det på en lørdag

Også her hjemme fant Brundtland-regjeringens devaluering av den norske kronen 11. mai 1986 sted på en søndag.

Vanskelig på lengre sikt

De kortsiktige virkningene av en «grexit» er vanskelige nok å spå, når det gjelder hvordan det vil gå med Hellas utenfor euroen på sikt er ekspertene enda mer uenige.

De mest optimistiske mener at etter en kort tid med kraftig økonomisk nedgang så vil den greske økonomien nyte godt av billig valuta og lavere kostnader og dermed få fortgang i økonomien.

I den andre enden av spekteret finnes for eksempel tre økonomer ved forskningsavdelingen til den sveitsiske banken UBS, som trekker frem faren for voldelig uro og enda borgerkrig i Hellas om landet går ut av euroen.