Hvilket svar får han fra Obama?

– Vi vurderer nullopsjonen, sa nummer to i president Obamas stab av sikkerhetspolitiske rådgivere tidligere denne uka.

Med andre ord, ingen amerikanske soldater i Afghanistan etter at NATOs avslutter sitt nåværende oppdrag i 2014.

• Afghanske politikere: – Katastrofe om USA trekker seg ut

Det utspillet var nok ment å skulle legge press på den afghanske presidenten, blant annet for å sikre at han går med på fortsatt immunitet fra straffeforfølgelse for USA-borgere i uniform.

Da irakerne nektet å gå med på immunitetskravet, ble alle planer om fortsatt militært nærvær momentant skrinlagt.

Antall og oppgaver

Internt i den amerikanske administrasjonen diskuteres nå et sted mellom 3000 og 9000 soldater som de mest realistiske alternativene.

Flere militære mener det er for lite, men de påtroppende forsvars- og utenriksministrene er begge enige om at styrkenivået skal være lavt.

• Les: – Republikaner ny forsvarsminister
• Les: Republikanaren Obama vil krige for

Afghanerne skal ikke være i tvil om at det er de som fra 2015 har ansvaret for landets sikkerhet. Men det er ennå ikke klart hvilke oppgaver soldatene skal ha på bakken.

Noen blir nok satt til å beskytte ambassaden og konsulater, noen trengs til en mindre spesialstyrke som kan bistå afghanske regjeringsstyrker ved planlagte eller pågående terroraksjoner.

Men hvor mange skal drive trening av den afghanske hæren? Hvilken rolle skal amerikanerne ha i etterretning? Skal deler av en amerikansk styrke inn under en eventuell NATO-paraply?

Det kan bli aktuelt, dersom et tilstrekkelig antall NATO-land også stiller med mannskap som kan trene og støtte Den afghanske nasjonale hæren.

• Les også: Karzai besøker skadd spionsjef

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hva vil Karzai?

President Hamid Karzai ønsker ikke at USA og de andre NATO-landene skal forsvinne for godt med sine soldater. Men han har ikke flagget hvor mange utenlandske soldater han vil skal bli.

Derimot har han sagt en del om hva de ikke skal gjøre.

De skal ikke operere ute i landsbyene, den ordren kom i fjor og gjelder fortsatt. De skal ikke drive med nattangrep mot boliger med mulige Taliban-folk, og de skal ikke beholde afghanere de tar til fange - de skal overlates til afghanske fengselsmyndigheter og domstoler.

• Les også: Taliban-fanger løslatt i Pakistan

Men Karzai ønsker ikke å gå ut med et konkret antall soldater, det kan fort føre til at han mister ansikt.

På NATO-toppmøtet i mai i fjor ble medlemslandene enige om å bidra med 3,6 milliarder dollar i året til det afghanske forsvaret de neste ti årene. Men fordelingsnøkkelen mellom landene ble ikke avklart, heller ikke nøyaktig hvordan pengene skal brukes.

Afghanerne selv må sørge for 500.000 dollar fra statskassa.

– Vi kan kjøpe fly fra andre utenfor NATO, sa presidenten i en tale undertegnede overvar i fjor.

Karzai mener nemlig at Afghanistan trenger amerikansk hjelp til å bygge opp et effektivt flyvåpen, men der har han så langt talt for døve ører.

– Det er ikke fly som avgjør kampen mot Taliban, har flere vestlige militære uttalt. Men i praksis har helikoptre og fly spilt en viktig rolle i NATO-styrkenes innsats i Afghanistan, og presidenten er under press fra egne militære som mener han må sikre det afghanske luftforsvaret en solid startpakke før det er for sent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Den afghanske nasjonale hæren og Taliban

En rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet til Kongressen fra desember i fjor konkluderer med at bare en av tjuetre afghanske bataljoner er i stand til å operere på egenhånd. Samtidig tar Taliban eller andre væpnede grupper livet av stadig flere sivile.

• Les: Taliban i Pakistan har laget utkast til våpenhvile
• Les: Pakistan får ikke kontroll over militante grupper

Taliban er riktignok mindre slagkraftig i de fem største byene, mene mange frykter at de nå bare sitter på gjerdet og venter på at utlendingene drar.

Hær og politi skal dessuten reduseres fra dagens om lag 350.000 til rundt 230.000, rett og slett fordi det ikke er penger til å drive sikkerhetsstyrker på dagens nivå.

Afghanerne frykter først og fremst en ny borgerkrig, men i tillegg frykter særlig kvinnene en renessanse for kvinnefiendtlige fortolkninger av sharialoven. Det vil i så fall ha støtte langt utenfor gruppen av Taliban-sympatisører.

I 2014 skal det dessuten velges en ny president, og for øyeblikket er det ikke klart om det finnes en kandidat som kan være like samlende som Karzai, selv om heller ikke han er veldig populær.

De aller fleste drar – uansett

Blant USAs fiender og skarpe kritikere i og rundt Afghanistan merkes ofte en underliggende antakelse om at USA ønsker å bruke Afghanistan som en framskutt base i regionen, og at amerikanerne vil bli med så mange soldater de får lov til.

Det er altså ikke tilfelle.

Økonomien alene er grunn nok til at både USA og europeiske NATO-land vil gjøre det militære «fotavtrykket» så lett som forsvarlig i årene framover. Akkurat det har nok heller ikke president Karzai alltid skjønt rekkevidden av.

Et annet spørsmål er om USA skal få fortsette å bruke afghansk territorium til å sende førerløse fly, droner, inn mot Taliban-baser i Pakistan. Det vil nok Obama ha et sterkt ønske om, og det gir Karzai mulighet til å stille betingelser.

Et tredje spørsmål er om USA skal få fortsette å bruke afghansk territorium til å sende førerløse fly, droner, inn mot Taliban-baser i Pakistan. Det vil nok Obama ha et sterkt ønske om, og det gir Karzai mulighet til å stille betingelser.

Men den endelige avtalen om antall soldater og deres rolle blir ikke klar i dag.

Først må Chuck Hagel ble godkjent som forsvarsminister av Senatet og amerikanerne bli enige med seg selv om hva de ønsker.

Så må afghanerne i stor grad ta det de får.