Når «den katolske kirkes prinser» – kardinalene – har utpekt etterfølgeren til Johannes Paul II, vil kirkens nye overhode få spørsmål om han aksepterer valget og under hvilket navn han vil gå inn i historien.
Polskfødte Karol Wojtyla, som døde lørdag, opptrådte taktfullt i 1978 da han valgte sitt pavenavn Johannes Paul II.
Han æret dermed sin forgjenger Johannes Paul I. som døde etter bare én måned på St. Peters stol.
Johannes Paul I. var døpt Albino Luciano, og han ble den første pave som valgte et dobbeltnavn og dermed æret sine to nærmeste forgjengere, Johannes 23. og Paul 6.
Mange muligheter
Ingen kan i dag si hvilket navn den neste paven vil bli kjent under.
Det er godt mulig verden vil få en Johannes Paul 3. eller han kan velge å latinifisere sitt døpenavn, eller ta navn etter en helgen.
Han kan velge et navn som peker direkte mot en eller annen dyd. Det har vært gjort mange ganger tidligere, som Pius (dydig), Innocens (uskyldig) eller Clemens (barmhjertig).
Noen har valgt helt andre rettesnorer, som Johannes 22., som valgte nettopp det navnet for å hedre minnet etter sin egen kjødelige far.
Men ett navn er utelukket, og det er Peter. Så langt har det bare vært én pave Peter, den aller første pave som var St. Peter – en av Jesus’ disipler.
I 1009 besluttet den nyvalgte paven, som var døpt Peter, å endre sitt navn til Sergius. Begrunnelsen var at Peter 2. ville være i dristigste laget og knytte ham for nært opp til selveste St. Peter.
Flest Johannes
Men helt til slutten av det første tusenår var det ganske vanlig at en nyvalgt pave beholdt sitt døpenavn.
Den første som brøt med tradisjonen, var Johannes 2., som ble valgt til pave i 533. Han var døpt Merkur, men syntes ikke det passet å bære navn etter en hedensk romersk gud.
Det første pavenavn som ble gjentatt var Sixtus 2, som var pave i 257-258. Etter hvert er det blitt ganske mange, og de hyppigste gjentakelsene har vært Johannes (23 ganger), Gregor (16), Clemens (14), Innocens (13), Leo (13) og Pius (12).
På samme vis som for konger og keisere ble et tall først føyd til navnet når en senere pave valgte samme navn.
Johannes Paul I brøt med denne tradisjonen i 1978 og ventet ikke til historien hadde vist om det ville bli en ny Johannes Paul.
Ny kurs for Kirken?
Fordi Johannes Paul II. satt så lenge som pave (26 år), kan det være fristende for den nye paven å legge om kursen noe.
Han kan velge å bli Johannes 24. og dermed antyde et ønske om å reformere den katolske kirke ytterligere, eller han kan velge å bli Paul 7. og et ønske om å styrke kirkens moral.
Men ekspertene peker også på muligheten av en Pius 13. og en tilbakevending til en mer tradisjonell kirke som går bort fra de radikale endringene som har funnet sted de siste tiårene. Pius 12. var pave i 19 år fram til 1958.
En Gregor 17. kan antyde at den nye paven ønsker å ta tilbake gamle tapte skatter som kirkens tidligere vakre liturgi og musikk. Den siste Gregor – Gregor 16. – var pave 1831-46.