En halv varmegrad til og 39 land frykter de vil forsvinne i havet

FNs klimapanel er straks klar med ny rapport. Den vil igjen slå fast at verden er i akutt fare. En rekke øystater kan være en halv varmegrad unna å bli slukt av orkaner og hav.

Kelepi Saukitoga må flytte fra huset i Narikoso

Kelepi Saukitoga må flytte fra huset sitt i Narikoso på Fiji på grunn av stigende havnivå. Det er den globale oppvarmingen som får skylden: Vannet i havet utvider seg når det blir varmere, i tillegg stiger havet på grunn av all isen som smelter fra polene.

Foto: Eivind Molde / NRK
Klimaendringene har allerede gjort stor skade på natur, dyr og menneskelig infrastruktur, og rammer spesielt de fattigste og svakest stilte i verden hardest.

Målsettingen i Parisavtalen er at verden ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere. Dette målet fremstår som stadig mindre sannsynlig, nærmest umulig.

Det blir konklusjonen fra FNs klimapanels nyeste rapport. Klokken 03 på natten norsk tid, mandag 8. oktober får vi detaljene, når rapporten etter planen skal presenteres fra Incheon i Sør-Korea.

Vi er på vei mot en fire grader varmere verden, der det er usannsynlig at vi klarer å skaffe nok mat, vann og husly til hele verdens befolkning. Der havet stiger med over ti meter og der sosial uro og pandemier er svært sannsynlig, skriver The Guardian.

Rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) er ventet å levere en knusende dom over verdens klimapolitikk.

10–15 år til med dagens utslipp og 1,5 gradersmålet er tapt. For å holde oss under 1,5 graders temperaturstigning må fremtidige netto utslipp være null, noe som er ekstremt lite sannsynlig at vi får til.

Dramatisk med to grader

104 land har skrevet under på Parisavtalen, og straks får de altså sin harde klimadom som bestilt.

Rapporten vil vise at vi med 90 prosent sikkerhet er på vei mot mer enn to graders oppvarming innen utgangen av århundret. Og at forskjellen mellom 1,5 og to grader er enorm.

Verden er allerede blitt én grad varmere enn før det industrielle samfunn. En halv grad til er ingen liten sak, sier en av rapportens forfattere, DR Tabea Lissner, til The Guardian.

– 1,5 grader betyr isfritt Arktis om sommeren, det vil true om lag halvparten av alle landbaserte dyr og hetebølger blir langt vanligere.

Det siste utkastet til oppsummeringen av rapporten viser at dobbelt så mange mennesker vil mangle vann ved to enn ved 1,5 grader.

WWF har sett på noe av bakgrunnsmaterialet til klimarapporten:

  • Med dagens tempo vil vi nå 1,5 graders global oppvarming i 2040, to grader i 2065 og fire grader i 2100.
  • For hver grad blir verdens årlige avlinger redusert. Korn: 6 prosent, ris: 3,2 prosent, mais: 7,4 prosent og soya: 3,1 prosent.
  • Ved 1,5 grader risikerer vi å miste et flertall av verdens korallrev.
  • Ved to grader er så å si alle tropiske korallrev ødelagt, og tusenvis av plante- og dyrearter er utryddet.
  • Ved tre grader får verden alvorlige problemer med grunnvannet.
  • Ved fire grader vil en tredel av verdens befolkning kunne oppleve 20 dager hvert år med dødelige temperaturer.

Riktig retning

Når utslippene økte med cirka 1,4 prosent på global basis i fjor, og etter at Trump trakk USA seg ut av Parisavtalen, synes forskerne det er vanskelig å se hvordan verden skal klare å gjøre den unisone klimaspagaten som trengs.

Selv om verden skulle klare få slutt på alle utslippene fra transport, energi og industri, er det ikke nok.

– Vi må bli karbonnegative, det vil si at vi må ta klimagasser ut av atmosfæren og putte dem tilbake i jorda. I dag er denne teknologien (karbonfangst, red.anm.) ikke i nærheten av en skala som er stor nok til at det monner, sier forskningsdirektør i CICERO, Glen Peters.

Likevel vil ikke Peters gi opp kampen.

– Parisavtalen setter retningen for hvor vi skal. Det er et mål vi må ta sikte på om vi skal ha noen som helst sjanse til å redde kloden.

UiBs klimadirektør Tore Furevik sier til magasinet Energi og Klima at det blir mindre realistisk å nå målet for hver dag som går.

– Skalaen i det som kreves er så enorm. Vi kan drømme om at fremtidig teknologi skal redde oss. Men det vil kreve enorme kostnader, og medføre så mange vanskelige valg at det er vanskelig å se for seg at det kan gå.

Flom i Lumberton, Nord Carolina etter stormen Florence

Hus i Lumberton i Nord Carolina i USA ligger under flomvann etter orkanen Florence i september 2018.

Foto: Jason Miczek / Reuters

Politisk mål uten faglig begrunnelse

Parisavtalens mål om å holde global oppvarming under 1,5 grader overrasket, ja til og med sjokkerte, mange av verdens klimaforskere i 2015.

– Forskerne har laget en rapport om et klimamål de vet ikke er oppnåelig, for å tilfredsstille en politisk agenda, mener vitenskapshistoriker og klimaforsker, Hèléne Guillemot.

Fem år tidligere hadde FNs klimakonvensjon satt to grader som den øverste grensen for hva naturen kan tåle. Men verdens 39 øystater, som er i ferd må å drukne under stigende hav, bli feid av gårde av orkaner og få saltvann inn i grunnvannet sitt, klarte å øke klimaambisjonen i Parisavtalen til under 1,5 grader. Blant dem finner vi land som Trinidad og Tobago, Fiji, Barbados, Tonga, Samoa og Surinam.

Først etter at målet var satt, ba politikerne FNs klimapanel om å utrede det.

KENYA-EAFRICA-DROUGHT

Tørke i Athibohol i Kenya. Klimaendringene rammer de svakest stilte og fattige landene i verden hardest.

Foto: Simon Maina / AFP

Blir kanskje ikke enige

Beslutningstakere og myndigheter i nesten alle verdens land skal ha et ord med i laget før rapporten presenteres.

De kan ikke endre på konklusjoner i forskningen. Men de kan foreslå å legge til eller fjerne ting fra sammendraget for beslutningstakere.

– Mange land vil nok yte motstand, blant annet fordi rapporten vil peke på hvor raskt vi må fase ut fossil energi. Disse landene vil muligens prøve å hindre at rapporten blir godkjent, eller å vanne ut konklusjonene, sier forskningssjef i CICERO, Steffen Kallbekken.

Spent på det norske statsbudsjettet

Samme dag som FNs klimapanel kommer med sin rapport, kommer regjeringen med statsbudsjettet.

Hele den norske miljøbevegelsen og opposisjonen står på startstreken og skraper, klare til å sammenligne regjeringens klimapolitikk med klimatiltakene som FN-rapporten foreslår.

Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace og Natur og Ungdom er så bekymret for fremtiden at de har gått sammen og bedt om et møte med regjeringen for å foreslå en krisepakke for klimaet.

Også Bellona venter på et taktskifte fra regjeringen.

«Rapportlanseringen kommer samme dag som statsbudsjettet. Det ville derfor vært logisk at regjeringen gjør statsbudsjettet for 2019 til et klimabudsjett», skriver Bellona til NRK.

Mens Arbeiderpartiets stortingsgruppe skriver: «Det store spørsmålet på mandag bør være om regjeringen kommer med tiltak som er offensive nok.»

Klimaministere Ola Elvestuens (V) sier rapporten viser alvoret og at vi må handle nå.

– Vi må ha mye raskere reduksjoner i klimautslipp enn det som hittil er meldt inn til Parisavtalen. Alle land må sette igang langt flere tiltak. Vi må umiddelbart styrke kampen mot avskoging internasjonalt, få til store kutt i CO2-utslipp og andre klimautslipp som blant annet metan og sot.

Mandag 8. oktober får vi altså statsbudsjettet, og svaret på om regjeringen faktisk er villig til å gjøre alt det som rapporten mener kreves.

SISTE NYTT

Siste nytt