Hver dag blir mer enn en ung kvinne drept i Tyrkia – Elif nektet å bli en av dem

De har avtalt møtet i flere uker.

Endelig skal Elif få se sin 6 år gamle sønn igjen, men hun er redd for hva som kan skje. Hun vil derfor helst møte sønnen og mannen hun har søkt skilsmisse fra på et offentlig sted. De avtaler å treffes på en kafe på et kjøpesenter.

Men ting går ikke akkurat slik hun hadde håpet, forteller hun. De begynner som så ofte før å krangle, og ting eskalerer fort.

– Jeg vil drepe deg, gi deg en på tygga og knuse nesa di, hevder hun at han sier.

Hun kaster vann på ham og han svarer med å slå.

Alt blir fanget av et overvåkningskamera.

På videoen ser en at det er andre gjester på kafeen og de kommer løpende til for å få sønnen i sikkerhet og mannen til å slutte å slå.

Slik går det ikke med alle kvinner i samme situasjon i Tyrkia.

Nesten to om dagen

For Elif er ikke alene om å føle seg utrygg. Hundrevis av kvinner som ber om skilsmisse, undertegner statistisk sett noe som kan ses på som sin egen dødsdom i Tyrkia.

Tallene til aktivistgruppa «Vi vil stoppe kvinnemordene-plattformen» taler sitt tydelige språk:

I fjor ble 280 kvinner drept av menn i nære relasjoner, mens 217 unge kvinner døde under uklare omstendigheter, ifølge gruppa. I alt mistet nesten 500 unge kvinner livet i 2021. Mange av dem hadde bedt om skilsmisse. Det viser en oversikt fra aktivistgruppa, som på tyrkisk heter Kadın Cinayetleri Durduracağız Platformu.

Elifs historie

Elif Dağatar og mannen giftet seg av kjærlighet da hun var 21 og han 26 år. De hadde bare vært gift i en uke da han begynte å slå, forteller Dağatar til NRK. Hun trodde det skulle gå over bare hun fikk ektefellen på bedre tanker.

– Foreldrene mine har lært meg at med kjærlighet kan du overvinne alt. Jeg trodde at kjærligheten min ville lege sinnet hans og at vi ville får det godt sammen til slutt, sier hun.

Men slik gikk det ikke. Likevel holdt Dağatar ut i åtte år fordi hun ikke fikk seg til å rømme.

– Grunnen var at jeg ikke ville at sønnen vår skulle vokse opp uten en far og fordi det sosiale presset mot å skille seg er så sterkt i Tyrkia.

Hun forteller at mannen hennes kom fra et hjem med vold, der hans far hadde slått moren.

– Hvis han var sint for et eller annet, fikk jeg gjennomgå. Han slo meg og forsøkte for eksempel å knekke fingrene mine, sier hun.

Etter åtte år fikk Elif Dağatar nok av bank og juling. Hun rømte og søkte tilflukt hos foreldrene sine og derfra søkte hun om skilsmisse. Men hun fikk ikke med seg sønnen på seks år.

Dødelig skilsmisse

Å be om skilsmisse i Tyrkia er risikosport. Dette også er tema i dokumentarfilmen «Dying to Divorce», som står på listen til Oscar-nominasjon i år.

– Det er svært vanlig at når kvinner tar egne avgjørelser og vil ta kontroll over eget liv, blir de utsatt for vold i hjemmet. Drapene skjer når kvinner forsøker å forlate et forhold, sier advokaten Ipek Bozkurt, som har en sentral rolle i filmen. Bozkurt forsvarer mishandlede kvinner og tar også drapssaker til retten.

Hvorfor er skilsmisse så vanskelig i Tyrkia?

– Vi har politiske ledere som mener at familien er en hellig enhet i samfunnet som ikke må brytes opp. Tanken er at kvinner skal holde seg i hjemmet, der menn nærmest kan gjøre hva de vil med dem. Men kvinner vil styre sitt eget liv, forklarer Bozkurt til NRK.

Hun bekrefter at antall drap på kvinner har steget de siste 10–15 årene. Altså under president Recep Tayyip Erdoğans konservative styre.

Erdoğan har oppfordret tyrkiske kvinner til å føde minst tre barn og har sagt at barnløse kvinner er «ufullstendige». Med klar beskjed til arbeidende kvinner sier han at familieplanlegging og prevensjonsmiddel ikke hører hjemme i muslimske familier.

Når kvinner protesterer offentlig mot vold i hjemmet og kvinnedrap, møter myndighetene dem med store politistyrker og ofte tåregass.

Flere 8. mars-tog er blitt avbrutt på samme vis de siste årene. Det samme gjelder pride-markeringer. Alt dette siden Erdoğan ser kvinnekamp og skeive som en felles trussel mot kjernefamilien.

I 2021 trakk Tyrkias ledere landet ut av Istanbul-konvensjonen, en avtale som er et verktøy for å beskytte kvinner mot vold.

– Å trekke seg fra Istanbul-konvensjonen er å gi motsatt budskap: Vi er ikke villige til å beskytte kvinner. Budskapet til menn er at du kan gjøre hva du vil og slippe unna med det, sier advokaten.

For Ipek Bozkurt er det tungt å representere kvinner i Tyrkia, der flertallet av lovgiverne og dommere er menn. Problemet med slike saker er at det svært sjelden finnes bevis. Påstand står mot påstand.

Derfor unngår menn å ta konsekvensene for sine gjerninger, hevder Bozkurt.

– Systemet er rigget for å ikke tro på kvinner og for å gjøre ting vanskelig for kvinner. Det er det mest problematiske. Straffene reduseres ofte fordi menn sier de angrer, fordi de oppfører seg og kler seg pent i retten.

Videobevis

Etter episoden som ble fanget på overvåkningskamera på kafeen ba Elif Dağatar om hjelp på Twitter.

De sosiale mediene er blitt utsatte kvinners kanal. Hun skrev:

«I går ble jeg slått foran barnet mitt av mannen min, som jeg skulle skilles fra og jeg klaget på mange ganger, det er ikke første gang. Får jeg rettferdighet etter at jeg dør?»

– Vi er altså i en kafe på et kjøpesenter, der det finnes kameraer overalt og der det er fullt av gjester. Likevel slår han meg som om jeg skulle være et dyr. Jeg skal drepe deg! ropte han da han slo. Hva hadde han gjort om vi var et øde sted, spør Elif Dağatar.

Nå går hun aldri noe sted alene. Hver dag følger enten faren eller broren henne til jobben på et advokatkontor.

Tidligere har hun snakket med flere tyrkiske medier. Det har også mannen hennes gjort, men han har en helt annen oppfatning av hva som skjedde.

– Jeg benekter anklagene. Jeg forsøkte å beskytte meg selv fra hennes raseri på kafeen. Å bli gjenstand for en slik oppmerksomhet i mediene er en tung belastning for meg.

Redd for å bli drept

Dağatar har kontaktet politiet flere ganger og vist dem helserapporter som viser skader etter slag. Politiet har gitt mannen forbud mot å oppholde seg i hennes nærhet, sier hun. Men han har likevel møtt opp på arbeidsstedet hennes. Han er rasende fordi hun har publisert videoen og kontaktet mediene.

Han truer stadig med å drepe henne, sier hun.

– Men jeg vil ikke dø! Og fordi jeg ikke vil dø, gikk jeg til mediene, sier hun med tårer i øynene. Og det har hjulpet henne. Hun ser lysere på tilværelsen nå.

– For første gang er det noen som støtter meg. For første gang går behandlingen i rettsvesenet raskt.

Hun tenker mest på sønnen som bor hos faren og svigerforeldrene. Hun er redd for at hun ikke får ham tilbake, slik at hun kan oppdra ham til en mann som respekterer kvinner.

– Om han ser sin far som rollemodell, kan det hende at en annen kvinne vil befinne i mitt sted i fremtiden. Jeg ønsker ikke at det skal skje, sier hun.