Hvem skjøt ned flyet over Sørøst-Ukraina?

De russiske mediene påstår nå, at passasjerflyet fra Malaysian Airlines ble skutt ned av det ukrainske luftforsvarssystemet «BÙK» som betyr «Bøk».

Dette har en aksjonsradius som er god nok til å skyte ned et fly i 10.000 meters høyde, som flyet fra Malaysia holdt da det ble skutt ned i går.

Det ukrainske luftforsvaret medgir, at BÙK-anlegg er utplassert i området der nedskytingen fant sted, men sverger på at dette aldri ville blitt brukt mot et passasjerfly.

De russiske separatistene har erobret en ukrainsk posisjon der BÙK-raketter var på plass. Og en russisk separatistleder i området siteres i dag på, at hans menn ved en feil kan ha skutt ned passasjerflyet underveis fra Amsterdam til Kuala Lumpur i går.

• Les også: Har offentliggjort lydopptak av russiske separatister

Separatistene har uomstridt tilgang til det russiske bakke-til-luft-systemet «GRAD», som betyr «Hagl» Med dette våpenet har de skutt ned et ukrainsk troppetransportfly av typen Antonov og et militærhelikopter av typen MIL.

Så de russiske separatistene er morderiske nok til å bruke de våpen de har fått, helt åpenbart fra den russiske stat. For «GRAD»-systemet er ikke akkurat i arsenalene til de lokale skytterlagene!

Artikkelen fortsetter under videoen.

Møte i Sikkerhetsrådet

Ukrainas president Petro Porosjenko anklager i dag de russiske separatistene for å ha stått bak denne nedskytningen, som han kaller en terrorhandling.

Russiske medier anklager det ukrainske forsvaret, Russlands president Vladimir Putin sier luftkatastrofen skjedde på ukrainsk territorium og derfor holder han Ukraina ansvarlig for at det kunne skje og for oppklaringen.

Dumaformann Sergej Narysjkin støtter forslaget om øyeblikkelig våpenhvile for å finne ut hva som skjedde, og sendte sine kondolanser til de pårørende i dag.

Når FNs sikkerhetsråd trer sammen i krisemøte i kveld, er våpenhvile straks det grunnleggende kravet.

Ukraina har alt stengt luftrommet over det sørøstre Ukraina i dag. Både Russlands og Ukrainas dystre fortid når det gjelder å skyte uprovosert ned sivile, utenlandske passasjerfly vil hvile som et dystert lokk over kveldens møte i FN.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sakhalin, 1. september 1983

1. september 1983 kom et sørkoreansk passasjerfly fra KAL innover sovjetisk luftrom over øyen Sakhalin nord for Japan på vei fra Anchorage til Seoul.

Russerne mistok det for et amerikansk etterretningsfly av typen CR 135, sendte opp jagerfly som så jumbojeten, men likevel skjøt det ned. Alle ble drept.

Den gangen spurte jeg daværende generalstabssjef Nikolaj Ogarkov, om de visste hva de skjøt ned?

– Det slo ingen at dette kunne være et sivilt passasjerfly. Hadde vi visst, at der satt hundrevis av uskyldige sivile om bord, hadde vi jo aldri skutt det ned!, svarte den sovjetiske generalstabssjefen meg på en pressekonferanse her i Moskva den gang for 31 år siden.

Ren russisk, militær inkompetanse var altså medvirkende til en av de skarpeste kriser mot slutten av den kalde krigen.

Seks år etter, 28. mai 1987, landet den unge tyskeren Mattias Rust med sitt ènmotors fly på Den røde plass, og den sovjetiske forsvarsministeren Sokolov fikk sparken. For Rust landet på luftforsvarets dag og alle på vakt var fulle.

Den sovjetiske Oslo-ambassadøren Aleksandr Teterin sa til meg etterpå, at «vi tilga heller aldri forsvarsminister Sokolov, at han ikke hindret nedskytningen av det sørkoreanske passasjerflyet i 1983».

Svartehavet, 4. oktober 2001

4. oktober 20001 var et russisk passasjerfly på vei fra Tel Aviv til Novosibirsk med feriegjester.

Under en ukrainsk militærøvelse ble passasjerflyet skutt ned av en rakett ved en feil. Den gang var den prorussiske Leonid Kutsjma president i Ukraina.

Kutsjma kom fra stillingen som generaldirektør for en av de største, sovjetiske rakettfabrikkene.

Han sjokkerte sin kollega Vladimir Putin ved tankeløst og tanketomt å si: «Flyet ble skutt ned fordi mine raketter ikke forstår russisk, lenger!»

Denne nedskytningen vakte naturligvis også stor, internasjonal oppsikt, og Ukrainas militære inkompetanse ble også blottlagt.

Men til forskjell fra nedskytningen av det malaysiske flyet i går, skjedde nedskytningen av det russiske passasjerflyet over Svartehavet i 2001 i totalt fravær av noe mulig politisk motiv og det var fred i regionen.

Ansvarliggjøring nå

Dersom FNs sikkerhetsråd i kveld får til en øyeblikkelig våpenhvile av hensyn til havarikommisjonens arbeid, vil det være en nødvendig forutsetning for oppklaring av hvem som skjøt ned passasjerflyet i går ettermiddag over Ukraina.

«Den svarte boksen» og flyets taleregistrator er funnet. Det kan kaste lys over katastrofen, skjønt pilotene trolig ikke rakk å tenke over hva som traff flyet deres.

Så spørs det om for eksempel en amerikansk overvåknings-satellitt kan ha hatt fokus over regionen da nedskytningen fant sted. Da nærmer vi oss et bevismiddel, skjønt ikke et uomstridt bevis, sett med russiske øyne.

Men også russiske overvåkningssatellitter hadde trolig sine øyne rettet mot det sørøstre Ukraina i går ettermiddag. Og dersom russerne skulle ha bevismidler, som eventuelt motsier de amerikanske, kan de legges frem.

For både USA og Russland betyr eventuell fremleggelse av satellittbilder at deres etterretningsevne eksponeres mer konkret enn stormaktene normalt ville tillate.

Men nå kan den nye kalde krigen som har utviklet seg i sakte film siden Krim ble invadert og annektert, akselerere voldsomt etter nedskytningen over Ukraina i går.

At konflikten nå utgjør en trussel mot sikkerheten i Europa, hensetter ingen vestlig leder lenger til diskusjon med Vladimir Putin. Regnskapets time nærmer seg for Ukraina i FN i natt.

Flyet krasjet like ved landsbyen Hrabove.