Bruker millioner av dollar for å bli konkurstruede Californias guvernør

Når amerikanerne i USAs mest folkerike delstat går til valgurnene 2. november skal de velge sine representanter til Kongressen samt Arnold Schwarzeneggers etterfølger.

For «The Terminator» vil «not be back». Hans to perioder går nå mot slutten, og en lov fra 1990 gjør at han ikke kan stille til en tredje runde. Og det er kanskje like greit for Republikanerne.

Ifølge de siste meningsmålingene er 64 prosent av velgerne misfornøyd med den tidligere skuespillerens prestasjoner på den politiske arena som guvernør.

eBay-dronningen

Republikanernes nye stjerneskudd og kandidat til guvernørstillingen heter Meg Whitman (54).

Hun er tidligere konsernsjef i IT-giganten eBay, og har en sterk merittliste som forretningskvinne også fra stillinger i The Walt Disney Company, DreamWorks, Procter & Gamble, og Hasbro.

Harvard Business Review har kalt henne den åttende beste konsernsjefen det forrige tiåret, og Forbes anslår at hun har en formue på godt over en milliard dollar.

Til tross for Californias økonomiske mageplask, har Whitman selv kunnet bla opp nær 120 millioner dollar av egen lomme for å drive valgkamp. Vinner hun blir hun Californias første kvinnelige guvernør.

Men hva hun egentlig får kjøpt med sin formue gjenstår fremdeles å se, for foreløpig leder hennes demokratiske motstander Jerry Brown på meningsmålingene, tross for at han har langt færre kampanjedollar så langt.

Uansett hvem som vinner valget står utfordringene i kø, for det de kjemper om nærmer seg et konkursbo.

California større trussel enn Hellas

«The Golden State» glitrer ikke lenger i gull. Finanskrisen tok raskt kvelertak på delstaten, og guvernøren måtte øke skatter eller foreta nye kutt i utgifter for å redde delstaten fra konkurs.

Arnold Schwarzenegger valgte å kutte offentlige goder i stedet for å heve skattene.

Dataindustrien i Silicon Valley og medie- og underholdningsindustrien i Los Angeles var tidligere drivkrefter som markerte California på kartet som USAs største og verdens åttende største økonomi.

I år har dog ekspertene påpekt at USAs mest folkerike stat utgjør en større trussel for den amerikanske oppturen enn hva Hellas' problemer kan føre til av skader for Europa.

Mens PIGS-landene - Portugal, Italia, Irland, Hellas (Greece) og Spania - har vært fokus for problemene knyttet til den kraftige, statlige gjeldsoppbyggingen i kjølvannet av finanskrisen, roper analytikerne varsku hva gjelder «The Golden State».

Den greske økonomien utgjør til sammenligning bare en femtedel av Californias. Ekspertene har lenge fryktet at USAs gjeld kan komme til å eksplodere dersom floken i California ikke løses og man tar amerikanske statsobligasjoner for god fisk.

Marihuana og pornofilmer

Legalisering av cannabis er et av forslagene for å løse Californias budsjettunderskudd. Det skal opp til folkeavstemning i november. En full legalisering av marihuana, etterfulgt av skattlegging, vil ifølge nyhetsbyrået Reuters kunne gi årlige skatteinntekter opp mot 1,3 milliarder dollar.

Både Jerry Brown og Meg Whitman er i mot forslaget, og ferske meningsmålinger viser at de således reflekterer flertallet. Kun 43 prosent av Californias registrerte velgere støtter dette forslaget, mens 53 prosent vil stemme mot.

Skatt på strippeklubb-besøk og pornofilmer er også foreslått.

Statens 37 millioner innbyggere vurderer nå kandidatenes øvrige løsningsforslag på krisen, som er blitt forsterket av boligkrisen og sviktende skatteinnekter i kjølvannet av nedgangstidene.

Med stadig flere hjemløse familier, falmende infrastruktur, overfylte fengsler, kortere skoledager og et økende antall arbeidsledige, er det stor grunn til uro.

Budsjettunderskuddet nærmer seg 20 milliarder dollar, og med en bunnskrapt statskasse sliter California med å betale kreditorene.

Styrtrike kandidater

Kontrasten mellom Californias skakkjørte økonomi og de svimlende valgkampbudsjettene nærmer seg historiske høyder i år. Årsaken til de skyhøye valgkampbudsjettene i USA generelt skyldes blant annet kandidatenes manglende støtte i partiet.

Under lokalvalgene er de derfor stort sett overlatt til seg selv, og deres levedyktighet avgjøres derfor i stor grad av hvor mye penger de kan samle inn for å drive kampanjen.

Dette har ført til en trend der styrtrike kandidater når opp fordi de kan sikre potten som trengs for å drive valgkamp.

For valgkampkampanjene nå dreier seg mye om mediesatsning. Tung annonsering har i stor grad overtatt for «dør til dør»-aksjonene, der kandidatene hilser personlig på velgerne for å sanke stemmer, og andre strategier.

Kampanjene er derfor blitt svært kostbare, forklarer Sean Kelly, professor i politikk ved California State University til nyhetsbyrået AP.

- Man må annonsere, og annonseplass koster, så man må samle inn mye penger, sier Sean Kelly.

Fremfor å bruke tid og krefter på å ringe, sende e-poster og delta på innsamlingsmiddager, kan kandidatene med tykke lommebøker fokusere på strategi overfor velgerne.

De vinner derfor også frem hos partiene i kampen om kandidatvervene.

Både Demokratene og Republikanerne favoriserer nå rike kandidater fordi de vet at de selv har pengene som trengs til å drive valgkamp, noe som frigjør mye av tiden man ellers må bruke til innsamling, forklarer Kelly.

- Denne trenden, med millionærer som blir politiske kandidater, er urovekkende, mener professoren.

Demokratene har forsøkt å få bukt med noe av pengetrenden i valgkampanjene ved å vedta en lov som som fjerner muligheten til store bidragsytere å være anonyme, men forslaget ble nedstemt av Republikanerne.

- At penger er av avgjørende betydning i amerikanske valg, er det ingen tvil om. I mellomvalget i 2008 vant kandidaten med mest pengestøtte i 93 prosent av tilfellene, opplyser statsviteren Matt Dickinson ved Middlebury College i Vermont til NTB.

Regler for hva selskaper, fagorganisasjoner og privatpersoner kan gi til politikere og partier er omfattende. Privatpersoner må forholde seg til maksimumsbeløp, mens det er forbudt for næringsliv, fagorganisasjoner og andre interessegrupper å gi direkte støtte til en kandidat eller et parti.

Det de har lov til, er å gi penger til uavhengige kampanjer for eller imot kandidater som ikke er samordnet med kandidatenes egne valgkampanjer.

Hva pengene egentlig kjøper gjenstår fremdeles å se, spesielt i California.

For til tross for statistikken fra 2008 ligger det der foreløpig an til knallsuksess for Demokratene, tross to styrtrike kvinner fra Republikansk hold.

Mot suksess for Demokratene

For Meg Whitman, som altså kjemper om guvernørposten, blir akompagnert av Carly Fiorina (56) som ønsker seg inn i Senatet.

Også hun en tøff amerikansk foretningskvinne, med en fortid som administrerende direktør, styreleder og president i Hewlett-Packard, samt ledende stillinger i AT&T og Lucent.

I 1998 ble hun kåret til den «mektigste kvinnen i business» da magasinet Fortune hadde sin første kåring i denne kategorien. Forbes kåret henne dessuten til verdens tiende mektigste kvinne i 2004.

Men tross sine formuer, står de overfor en tøff kamp mot to politiske tungvektere.

Carly Fiorina må slå senator Barbara Levy Boxer (70) for å slippe inn i Kongressen - noe som er lettere sagt enn gjort.

Senator Boxer innehar rekorden for flest stemmer i et delstatsvalg i California, med sine 6.955.728 som hun fikk i senatsvalget i 2004.

Hun var valgt inn i Representantenes hus for delstaten mellom 1983 og 1993, og vant senatssetsplassen da hun slo den konservative politiske kommentatoren Bruce Herschensohn i 1993. Siden har hun blitt sittende.

Hun er den eneste senatoren som er leder for to komiteer: Komiteen for etikk og komiteen for miljø og offentlig anlegg.

Nok en veteran

Edmund Gerald «Jerry» Brown (72) , har allerede to guvernørperioder bak seg i California. Han tok i sin tid over stafettpinnen etter Ronald Reagan, og satt i to perioder fra 1975 til 1982.

«Proposition 140», som kun tillater to guvernørperioder per person, kom i 1990. Siden Browns forrige periode var før denne loven ble vedtatt, er han fritatt fra denne, og kan stille til guvernørvalg på nytt.

Brown har siden 2007 vært Californias høyeste påtalemyndighet, såkalt Attorney General og kom til stillingen fra embetet som borgermester i Oakland, et verv han hadde hatt siden 1999.

Ifølge de siste meningsmålingene leder Jerry Brown med syv prosentpoeng foran Meg Whitman, og senator Barbara Levy Boxer med fire prosentpoeng foran Carly Fiorina.

Skattekutt og arbeidsplasser

Arbeidsledigheten i California ligger nå på 12 prosent mot landsgjennomsnittet på 10 prosent. Kandidatenes løsninger på arbeidsledighetskrisen og myndighetenes forbruk er derfor avgjørende for velgerne, viser ferske meningsmålinger.

Under en debatt denne uken mellom de to guvernørkandidatene, gikk Jerry Brown offensivt ut og kritiserte Whitmans forslag om skattekutt. Han mener skattekutt kun vil komme millionærene til gode, og skje på bekostning av skolesystemet.

- Ms Whitman, jeg vil gjerne spørre deg, hvor mange penger ville du selv ha spart dersom disse skattekuttene hadde vært gjennomført i år eller i fjor? spurte Jerry Brown.

Meg Whitman innrømmet at hun som investor ville trekke fordeler av dette, men fyrte tilbake mot demokratenes kandidat.

- Å skape arbeidsplasser er min merittliste. Min forretning er å skape arbeidsplasser. Din forretning er politikk. Du har holdt på med dette i over 40 år, og du har vært en del av en krig mot arbeidsplasser i denne delstaten i 40 år, repliserte Meg Whitman.

Men til tross for Whitmans fagre løfter om flere arbeidsplasser og skattekutt, som nå er å høre i forførende valgkampvideoer på både engelsk og spansk, ser det ut til at det kan ligge an til en aldri så liten reprise fra 1970-tallet i California i november.

I 1975 tok Jerry Brown over etter den kjente skuespilleren Ronald Reagan. Nå kan han etterfølge sin annen skuespiller. Hva «The Terminator» skal gjøre, er ikke kjent.