Hvem av dem blir Chiles president?

Siden ingen av de ni kandidatene under første valgomgang i november fikk mer enn 50 prosent oppslutning, gikk de to med flest stemmer videre til annen runde.

En av dem var tidligere president, Sosialistpartiets Michelle Bachelet, som fikk 47 prosent av stemmene. Den andre var høyresidens Evelyn Matthei, som tidligere har vært arbeidsminister. Hun kapret 25 prosent av stemmene.

• Les: Bachelet ligger an til å vinne første valgomgang

Bachelet, som var Chiles første kvinnelig president fra 2006 til 2010, er dermed stor favoritt foran finaleomgangen på søndag.

Kuppet i 1973 preget begge to

De er begge barn av sin tid. Bachelet var 21 år og Matthei 19 da generalene grep makten i hjemlandet Chile den 11. september i 1973.

De var begge skoleflinke og musikalske, deres fedre var offiserer i flyvåpenet, venner og tjenestegjorde til tider på samme sted.

Men jentene var ikke venninner, slik det er blitt hevdet. I valgkampen avviste begge påstanden, aldersforskjellen hindret de to i å bli lekekamerater den gang, hvilket nok er like greit i dag.

Pinochets kupp skulle skille de to familiene – og de to generalene – for all fremtid. De havnet på hver sin side og fikk ulike skjebner.

• Les også: Kuppet som formet studentsjeler og den norske venstresida

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

General Bachelet

Da Michelle var 10 år gammel flyttet familien til USA og Washington, der faren Alberto hadde fått en stilling som militærattaché ved den chilenske ambassaden.

Under den folkevalgte marxist-presidenten Salvadore Allende fikk general Bachelet ansvaret for det statlige kontoret for matutdeling, en posisjon
som krevde både kunnskap og presisjon.

Men da generalene, inkludert den gamle vennen Fernando Matthei, grep makten, ble Bachelet arrestert.

Å gjøre som marxisten Allende hadde bedt ham om var uakseptabelt i offiserskollegaenes øyne og han ble anklaget for forræderi. Han ble torturert og døde som en følge av behandlingen.

• Les også: Nyheten om et varslet kupp

Datteren Michelle ble også arrestert og torturert, og tilbrakte deler av diktaturtiden i Australia og Øst-Tyskland, før hun fikk tillatelse til å komme hjem og fullføre medisinstudiet.

General Matthei

I likhet med sin venn var også general Matthei militærattache. Han flyttet med familien – inkludert Evelyn – til London. Så begge presidentkandidatene har opplevd engelsktalende verdensmetropoler i ung alder.

Men Matthei sto på den «riktige» siden i 1973, og ble belønnet for det.

Han ble først helseminister i Pinochets juntaregjering, dernest øverstkommanderende for flyvåpenet, og dermed en av diktator Pinochets mest betrodde medarbeidere frem til regimet indirekte avsatte seg selv i 1990. Den selvsikre juntaen skrev ut demokratisk valg og tapte.

General Matthei har i ettertid fått anerkjennelse for å være den første av generalene som innrømmet nederlaget offentlig, og med det bidro til å hindre et nytt kupp og mer blodsutgytelse.

Datteren Evelyn var ikke politisk aktiv mens Pinochet satt ved makten. Hun studerte en tid musikk, men tok etter hvert økonomisk embetseksamen og ble professor ved Universidad Cátolica i Chile.

Det er ingen tvil om at de to kandidatenes parallelle bakgrunn rommer mange gode poeng for mediene.

Ikke minst at general Matthei var ansvarlig for den militærleiren der general Bachelet døde – selv om de to generalenes familier og de to presidentkandidatene har forsikret at Matthei ikke hadde noe med Bachelets død å gjøre.

Lei av fortiden

Men chilenere flest er både lei av, og brydd over, å stadig skulle bli konfrontert med fortiden.

Da president Michelle Bachelet var i Oslo i 2007 ble hun nærmest litt oppgitt da jeg spurte henne om Chile hadde lagt diktaturet bak seg.

– Det er bare i Europa man er opptatt av dette, sa hun.

– Det er bare her dette spørsmålet blir stilt, hevdet hun, og påpekte at Chile, på det tidspunkt gjennom 17 år, hadde demonstrert at det var et meget solid demokrati. Og ikke nok med det: Med en kvinne ved makten!

Fraskilt trebarnsmor

Den nå 62 år gamle legen er skilt og har tre barn med to forskjellige menn. En periode hadde hun også et forhold til en tidligere leder av en væpnet motstandsgruppe som sto bak flere attentat mot Augusto Pinochet, et forhold som var et tema under forrige valgkamp.

Hun forklarte – og forsvarte – forholdet med at hun aldri delte kjærestens politiske synspunkter. Og ble åpenbart trodd, for hun ble valgt.

– Hvem hadde trodd dét for 20 år siden? spurte hun retorisk i intervjuet jeg hadde med henne.

– Eller for fem år siden, for den saks skyld! Og en kvinne som meg, med min bakgrunn og min historie? Det betyr at ingen kan knebles i Chile!, sa hun triumferende.

Valg mellom to alternativer

Tidligere president Bachelet har i valgkampen lagt vekt på at dette ikke er et valg mellom to kvinner, men et valg mellom to forskjellige prosjekter for Chile.

Selv vil hun satse på elever og studenter ved å ilegge næringslivet høyere skatt og innføre gratis utdanning.

Den konservative kandidaten Matthei mener fattigdomsbekjempelse er viktigere nå enn gratis utdanning til middelklassens barn. Ved å få folk ut av slummen vil kriminaliteten gå ned, ifølge Matthei, og de fantastiske chilenerne som ønsker å løfte seg selv og familien ut av fattigdommen, som hun sier, skal belønnes.

De er altså enige om målet: Utjevning. Men er svært uenige om veien, hvilket kan synes som en skinnuenighet.

Men når det gjelder andre sosiale spørsmål står de langt fra hverandre. Bachelet vil la to av samme kjønn få gifte seg og i gitte tilfeller tillate abort.

Matthei, på sin side, mener ekteskap kun kan inngås mellom en mann og en kvinne, og hun vil beholde Chiles meget strenge abortlover.

Små land, store forbilder

Da Michelle Bachelet besøkte Norge i 2007 understreket hun likhetene mellom de to land på to felt: Energi og laks.

I tillegg er Norge et langstrakt land i verdens ytterkant mot Nordpolen, mens Chile har tilsvarende geografiske posisjon på den sydlige halvkule i forhold til Sydpolen og Antarktis der begge har interesser.

Og der Norge har olje, har Chile i mange år basert seg på kobberproduksjon. Nå har Bachelet advart mot å basere landets økonomiske vekst på høye og stabile kobberpriser.

Hun ønsker å differensiere økonomien og ser på små, eksportorienterte land som Irland, New Zealand, Finland og Norge som naturlige samtalepartnere.

Norge og Chile

Forholdet mellom de to små kystnasjonene er av gammel dato.

I landet med den lange Stillehavskysten finnes det ruiner etter norske hvalfangststasjoner. Seilskuter fra hele Sørlandskysten var innom så vel Valparaiso som Punta Arenas på vei til og fra guanoressursene på Chincha-øyene utenfor Peru. Og Roald Amundsen seilte «Fram» gjennom chilenske farvann på vei til Hvalbukta og Sydpolen for mer enn 100 år siden.

Chile er for mange utgangspunktet for selve eventyret – enten de drømmer om å gå på ski Sydpolen eller bestige Aconcagua, det høyeste fjellet på den sydlige halvkule.

Flere har fått venner blant de rundt 8000 chilenske «exilados» som har bodd her i landet – og blitt – etter militærkuppet for 40 år siden.

Og Påskeøya, den isolerte stillehavsøya som på grunn av Thor Heyerdahls teorier og forskning er en del av nordmenns kollektive bevissthet, er chilensk.

På Bygdøy, vis-à-vis Framhuset, står det da også en stor moai fra Påskeøya – et kjempehode. Det symboliserer lange linjer og nære bånd - uavhengig hvem som styrer.