Hva vil Brasils nye «sterke mann»?

En uhyre dramatisk valgkamp er over. Men etter tusener av valgmøter, og utallige artikler, reportasjer og analyser i TV, radio, aviser og sosiale medier, sitter vi igjen med ytterst mangelfulle svar på det viktigste spørsmålet av alle: Hva vil valgvinneren gjøre med makten?

Ingen debatt

Jair Bolsonaro har ikke stilt opp i en eneste debatt mot sin hovedmotstander, Fernando Haddad fra arbeiderpartiet PT.

En av årsakene er at han ble knivstukket under valgkampen, og fortsatt er fysisk redusert som følge av skadene.

Men det viktigste grunnen er nok at Bolsonaro har sett seg tjent med å slippe å avdekke den største svakheten i sin valgkamp: Mangelen på et konkret program.

Sjikane og frykt

Vi kjenner Jair Bolsonaros triste historie når det gjelder sjikane av kvinner, svarte og homofile.

– Jeg vil aldri voldta deg, for det fortjener du ikke, sa han en gang til en kvinnelig kollega i parlamentet.

Og han har uttalt at hvis han fikk en homofil sønn vil han ønske at denne sønnen omkom i en bilulykke.

Det er alvorlig grunn til å frykte for sikkerheten og rettighetene til seksuelle minoriteter (LHBT) i Brasil med Jair Bolsonaro som president.

«The economy, stupid»

Tidligere USA-president Bill Clintons berømte utsagn gjelder selvsagt også i Brasil. Men selv på et så sentralt område rår det stor usikkerhet om hvilken politikk Bolsonaro vil føre.

Han har selv uttalt at han kan lite om økonomi, men han har begeistret finansmarkedet med å utpekte Paulo Guedes, en frimarkedsliberalist av Chicago-skolen. til finansminister. Guedes ønsker blant annet å privatisere en rekke av de store brasilianske statsbedriftene.

Det paradoksale er at Bolsonaro selv aldri har støttet en slik politikk, men har forsvart den brasilianske tradisjonen med proteksjonisme og utstrakt kartellvirksomhet.

Protest og anti-PT

Det som først og fremst har brakt Jair Bolsonaro til makten, er et intenst ønske blant Brasils velgere om endring. Brasilianerne er lut lei av vanstyre, korrupsjon og av politikere som er opptatt av å mele sin egen kake.

Undersøkelser viser at opptil 30 prosent av Bolsonaro-velgerne støtter ham på grunn av misnøye med landets politikere. Ytterligere 25 prosent oppgir at valget er en protest mot arbeiderpartiet PT, som mange mener har skylda for dagens krise i Brasil.

Når det gjelder konkrete saker, er kampen mot kriminalitet og korrupsjon det viktigste for Bolsonaros velgere.

Mano duro – hard hånd

Nærmere 64.000 mennesker mistet livet i voldshandlinger her i Brasil i 2017 – det høyeste tallet i verden. Jair Bolsonaros budskap er mer politi og militære i gatene, friere hender for ordensmakten, og mer liberale våpenlover.

Men Bolsonaro og hans folk har ikke lagt frem noen overbevisende dokumentasjon på at slike tiltak kan ventes å virke etter hensikten.

Den nye presidenten sier også at han vil ha nulltoleranse for korrupsjon – et annet av Brasils megaproblemer. At han selv synes ukorrupt er en av de viktigste grunnene til at han vant valget.

Det blir spennende å se om dagens president Michel Temer, en mann som er blytungt belastet med korrupsjonsanklager, vil havne i fengsel når han går av ved nyttår.

Miljø og klima

Fra et norsk synspunkt blir miljø- og klimapolitikken et særlig interessant tema når Jair Bolsonaro tar over som Brasils president.

Gjennom det såkalte Amazonasfondet har norske skattebetalere gitt mer enn sju milliarder kroner til kampen mot avskoging og ødeleggelse av Brasils regnskog, og mange frykter nå at dette kan ha vært bortkastede penger.

Bolsonaro har nemlig gitt klare signaler om at han vil gi det mektige industrilandbruket langt friere hender når det gjelder å bruke regnskogsområder til dyrkingsjord for soya og til beitemark for kveg. Med en slik politikk er det all grunn til å tro at avskogingen av Amazonas vil øke i årene fremover.

Bolsonaro og diktaturet

Jair Bolsonaro er tidligere offiser, og har ved en rekke anledninger uttalt at han støtter det militære diktaturet i Brasil fra 1964 til 1985. Han sier også at han støtter bruk av tortur, og han er en beundrer av militærregimets mest kjente tortursjef.

Dette har, naturlig nok, fått mange til å spørre om Brasils nye president er en trussel mot landets demokrati – noe som har vært et viktig tema i valgkampen.

Med et klart flertall i et demokratisk valg er det ingen grunn til at en militær maktovertakelse skulle være aktuell. Men det er all grunn til å vente at de militære vil få større innflytelse – både gjennom ministerposter og andre offentlige posisjoner.

Hva skjer med de fattige?

Brasil er et klassesamfunn med en ekstremt skjev fordeling av goder og muligheter. Den rikeste prosenten av befolkningen tjener 36 ganger så mye som hele den fattigste halvdelen av befolkningen.

Jair Bolsonaro har riktignok lovet at han vil beholde Bolsa familia – det sosiale programmet som gir hjelp til landets fattigste. Men mer enn 300.000 mennesker har falt ut av ordningen under dagens høyrestyre, og mange frykter at dette bare er begynnelsen

Uansett har den dype sosiale uretten her i Brasil vært fraværende i Bolsonaros valgkamp. Det lover ikke godt for utviklingen i landet i tiden fremover.

• Les også: Bolsonaro ny president i Brasil