NRK Meny
Urix forklarer

Tyrkia velger sin nære fremtid i dag

ISTANBUL, TYRKIA (NRK): I dag skal 55 millioner tyrkerne stemme over Tyrkias fremtid. Presidenten ber om utvidede fullmakter for å kunne styre mer effektivt. Motstanderne hans vil beholde dagens system der makten ligger hos nasjonalforsamlingen. Hva står på spill?

Erdogan i stemmelokalet, avlegger stemme

SE VIDEO: President Erdogan avla stemme i formiddag.

Tyrkerne skal ta stilling til 18 forslag til endringer av grunnloven, blant dem er:

  • Statsministerposten avskaffes og den utøvende makten plasseres hos presidenten og visepresidenten.
  • Presidenten skal selv utnevne og avsette ministre.
  • Endringene vil styrke den utøvende makten på bekostning av nasjonalforsamlingen.
  • Parlamentet kan ikke kreve at ministrene kommer for å forklare seg.
  • Domstolene blir mindre uavhengige.
  • Presidenten kan igjen være medlem av et politisk parti.

Forslaget åpner for at president Recep Tayyip Erdogan kan gjenvelges for ytterligere to femårsperioder. I praksis kan Erdogan bli sittende til 2029.

Dødsstraff er ikke tatt inn som en del av endringene.

Argumentene for Ja

Erdogan og Atatürk

DEN NYE ATATÜRK: President Erdogan ønsker å bli like mektig som Tyrkias nasjonsbygger og første president Mustafa Kemal Ataturk. Og portrettene deres står ofte side om side. Her i Diyarbakir .

Foto: Sidsel Wold / NRK

Tyrkias historie er full av politiske dragkamper og bitter rivalisering mellom venstre og høyresiden.

Siden Mustafa Kemal Atatürk grunnla den nye republikken i 1923, har tyrkerne gjennomlevd fire kupp, i 1960, 1971, 1980 og 1997.

Tyrkias hær skulle være garantisten for at Atatürks sekulære Tyrkia ikke ble svekket. Hver gang landet ble kastet ut i politisk kaos grep hæren inn. Sommeren 2016 forsøkte en gruppe militære seg på et nytt kupp for å avsette Erdogan. Kuppmakerne mislyktes og Erdogan kom styrket ut av kuppforsøket

Men også innad i regjeringen har dragkampene vært harde.

Et av Ja-sidens argumenter er at med en sterkere president uten en rivaliserende statsminister, vil folket slippe maktkamper og uenighet mellom landets to mektigste menn.

Et annet argument er at Tyrkias mange koalisjonsregjeringer har hindret en effektiv styring av landet.

– Siden 1950 og til nå har vi hatt 48 regjeringer, sa statsminister Binali Yildirim på et valgmøte NRK fulgte i Gumushane, nordøst i Tyrkia.

Han sammenlignet Tyrkia med Storbritannia og Tyskland.

Etter 1950 har Tyskland og Frankrike hatt 15 regjeringer, mens Tyrkia har hatt hele 48 regjeringer i den samme perioden, ifølge Yildirim.

– Det betyr at Tyrkia har hatt en rekke med svake regjeringer, sa statsministeren, som lovet Ja-velgerne at styringen av landet vil bli langt mer effektiv med makten sentralisert i et sterkt presidentembete.

TURKEY-POLITICS-REFERANDUM

VALGKAMPEN ER OVER: Hvor mange velgere har Ja-siden kapret etter sin kostbare, lange og intense valgkamp?

Foto: BULENT KILIC / AFP

Argumentene for Nei

President Erdogan har allerede gjort presidentembetet mektigere på bekostning av statsministerens innflytelse. Så hvorfor vil han bli enda mektigere?

Nei-siden frykter at Tyrkia under Erdogan vi bli et diktatur, der de folkevalgte og domstolene mister sin innflytelse.

Opposisjonspartiet CHP, partiet grunnlagt av Atatürk, er det fremste i Nei-leiren.

– Vi i CHP er helt og absolutt imot en enmannsstat, fordi vi vet at et enmannsregime raskt blir til et diktatur. Vi er imot autokrati, monarki, totalitarisme og diktatur, sier parlamentariker Baris Yarkadas fra CHP til NRK.

– Vi jobber for å styrke og effektivisere det parlamentariske systemet, slår den folkevalgte fast

Nei-siden frykter at maktfordelingen vil opphøre og at systemet med checks and balances, der institusjoner holder hverandre i sjakk, forsvinner.

Turkey Referendum

EVET ELLER HAYIR? Ja eller Nei? Det er dagens store spørsmål.

Foto: Emrah Gurel / AP

At president Erdogan igjen kan melde seg inn i partiet sitt AKP, bekymrer Nei-siden som frykter et ettparti-styre som ligner Saddam Husseins Irak under Baath-partiet.

Erdogans styrke

Det er flere grunner til at Recep Tayyip Erdogan har stor støtte i Tyrkia.

Siden Mustafa Kemal Atatürk bygget opp republikken som en sekulær stat, der religion skulle være en privatsak, har konservative tyrkere følt seg marginalisert og oversett. Forbudet mot å gå med skaut på universitetene hindret religiøse kvinner i å studere.

Den sekulære eliten så ned på den religiøse befolkningen på landsbygda og kalte dem, og kaller dem fremdeles, uopplyste folk uten utdannelse.

Da Erdogan kom til makten tok han de konservative og religiøse tyrkerne på alvor. Han gav dem selvrespekt og med økonomiske reformer løftet han dem ut av fattigdom. Han bygget boliger, veier og infrastruktur og fikk økonomien til å blomstre. Han har bygget hundrevis av moskeer, store broer, tunneler og nå er en gigantisk flyplass utenfor Istanbul påbegynt.

Erdogan avskaffet forbudet mot hodesjal på universitetene og gav konservative kvinner muligheten for å ta utdannelse.

– Han er en av oss, sier tilhengerne hans og viser til at Erdogan også vokste opp i fattige kår og snakker deres språk. Han tilhører ikke eliten som ser ned på dem.

Velgerbasen er også stolt av Erdogan fordi han står opp for Tyrkia i verden.

«Den eneste som står opp for en tyrker er en tyrker», heter det i et ordspråk.

Da flere EU-land, i første rekke Tyskland og Nederland, nektet tyrkiske politikere å drive valgkamp i år, beskyldte Erdogan dem for å bruke nazi-metoder og oppføre seg som fascister og etterkommere av nazister. Tyrkere har ikke glemt hvordan vestlige makter angrep og deretter forsøkte å dele opp det osmanske riket under 1. verdenskrig.

At presidenten setter europeiske makter på plass gjør velgere hans stolte.

Eliten taper terreng

Erdogan har slått hardt ned på opposisjonen etter kuppforsøket.

150 journalister er fengslet, 158 medier er stengt, 10 000 ansatte i pressen har mistet jobbene sine, ifølge en fersk rapport fra OSSE. Den frie pressen er kneblet.

I akademia har en rekke professorer og forskere fått sparken. Unge sekulære mennesker ser mot Europa når de planlegger fremtiden sin. De føler at de ikke får puste i et Tyrkia som blir mer og mer konservativt.

I 2016 flyttet 1000 millionærer fra Tyrkia, og i 2016, året da kuppforsøket og terror rystet Tyrkia, dro 6000 andre millionærer fra landet, melder Hurriyet, som skriver om at et skremmende antall tyrkere nå forlater landet.

Tyrkia rammes av braindrain og mangel på fremtidstro blant sekulære som frykter et diktatur etter dagens avstemning.

Vil bli den neste Atatürk

Erdogan sikter mot 2023. Da er det morderne Tyrkia 100 år. De siste årene har han sidestilt sitt eget portrett med landsfader Atatürks portrett.

Atatürk grunnla den moderne republikken i 1923, Erdogan er i ferd med å grunnlegge det nye Tyrkia nå. Om Erdogan får det som han vil blir han like mektig som Atatürk før staten runder 100 år. Som Atatürk ønsker Erdogan å bli en allmektig president som leder et sterkt parti uten mye toleranse for opposisjon.

Jokerne i valget

Mens noen kurdere ser en mulighet i at en styrket Erdogan kan forhandle frem en fredsavtale med dem, mener andre det er forkastelig å støtte en president som har ført krig mot deres eget folk.

Kurderne teller 20 prosent av Tyrkias befolkning, og deres deltakelse i valget kan bli viktig.

Erdogan i Diyarbakir

FRIR TIL KURDERNE: President Erdogan kom til kurdernes bastion Diyarbakir for å be om deres støtte. Men vil han lytte til deres krav?

Foto: Sidsel Wold / NRK

Vil de sitte hjemme eller stemme? Og hva vil de i så fall stemme?

Ledelsen i Tyrkias nasjonalistiske parti MHP står sammen med AKP på Ja-siden. Men grasrota i MHP og store deler innad i partiet er sterkt imot denne alliansen. Hvor mange innen MHP vil stemme Ja til slutt?

Heller ikke alle innen Erdogans eget parti AKP, er overbevist om at et så sterkt og utøvende presidentstyre bare er bra.

De vet hva de kan få med Erdogan, men hva om hans etterfølger ikke holder mål?

Mange har ennå ikke bestemt seg.

Kampen om kvinner, kurdere, nasjonalister og usikre konservative har vært intens til siste slutt. I kveld, kanskje allerede før midnatt, vet vi hva tyrkerne bestemmer seg for.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt