Hva skjer med Trump nå?

I fire år har Donald Trump angrepet politiske motstandere og medier. Han har brutt utallige normer og tradisjoner. Og møtt tusener på tusener av entusiastiske tilhengere under store folkemøter over hele USA.

Det republikanske partiet har i stor grad stått last og brast med den kontroversielle presidenten.

Men etter onsdagens beleiring av Kongressen, og Trumps håndtering av den, har mange snudd.

«Få slutt på marerittet»

Flere av hans egne ministre har sluttet i protest. En rekke folkevalgte republikanere har fått nok.

Mangeårig støttespiller for Trump, Chris Christie, er en av dem som nå mener partiet bør bryte med Trump:

– Hans oppførsel de siste åtte ukene har krenket landet og vært utrolig skadelig for partiet, sa den tidligere guvernøren i New Jersey til New York Times.

Senator John Thune fra Sør-Dakota sier det også er på tide å «stake ut en ny kurs» for partiet «ganske snart».

Adam Kinzinger fra Illinois var det første republikanske representanten i Kongressen som åpent sa han var for å fjerne Trump som president, og «få slutt på dette marerittet».

– Har diskvalifisert seg selv

Trump har selv hintet om at han kan komme til å stille til gjenvalg i 2024.

I sin tale torsdag sa Trump at dette ikke var slutten.

– Jeg vet dere er skuffet, men jeg vil også at dere skal vite at vår utrolige reise nettopp har startet, sa Trump.

I en kommentar i The Washington Post skriver Gary Abernathy, som tidligere jobbet for det republikanske partiet i Ohio og Virginia, at Trump har «diskvalifisert seg selv fra noensinne» å bli president igjen.

Ifølge Abernathy er han glad for at Trump vant valget i 2016, men at presidenten «kastet bort sitt ettermæle» da han nektet å godta valget og oppfordret sine støttespillere til å marsjere mot Kongressen.

Samtidig viser en meningsmåling fra Ipsos og YouGov at hele 45 prosent av republikanerne støtter stormingen av Kongressen.

Meningsmålingen avslører en dyp kløft i Det republikanske partiet.

Selv om flere nå tar til orde for å skille Trump og parti, har han fortsatt mange støttespillere.

Tror det går mot «borgerkrig» i partiet

USA-kjenner og rådgiver i Civita, Eirik Løkke, tror det går mot en «åpen borgerkrig» i Det republikanske partiet, mellom dem som nå vil ta avstand fra Trump og dem som fortsatt støtter ham.

– Problemet for partiet er at mange av velgere dyrker Trump som en kultleder. Trump har ført millioner av velgere inn i en postfaktuell virkelighet. Det blir ikke lett for republikanske representanter å ta avstand fra Trump, uten å fremmedgjøre millioner av velgere, sier Løkke.

Til NRK torsdag sa Hallvard Notaker at folk fortsatt er splittet i synet på Trump.

Samtidig tror seniorforskeren ved Institutt for forsvarsstudier at det er mindre realistisk nå at Trump kommer til å være presidentkandidat i 2024.

– Han kan ikke regne med å få det republikanske partiet i ryggen.

Notaker tror Trump også vil slite med å gjenvinne stemmene til høyt utdannende republikanere i forstedene som er opptatt av lov og orden og lave skatter.

– Nå vil han bli en mer perifer figur. Så får vi se om han klarer å holde på en slags bevegelse, eller om den bare går i oppløsning fordi andre lederfigurer forsøker å fylle vakuumet, sa Notaker.

Tror vedtak om kritikk er mest realistisk

Eirik Løkke tror verden neppe får se en ny og ydmyk Trump framover, på tross av at han omsider har innrømmet at Joe Biden blir USAs nye president.

– Jeg tror ikke Trump kommer til å gå stille i dørene. Han kommer til å ønske en rolle i politikken. Derfor kommer han til å underholde ideen om å stille i 2024. Det er det eneste som kan holde ham relevant. Kanskje erklære sitt kandidatur 20. januar? sier Løkke til NRK.

Kongressleder Nancy Pelosi fra Demokratene krevde torsdag at visepresidenten umiddelbart avsetter Trump.

Å bruke det såkalte 25. grunnlovstillegget vil innebære at visepresident Mike Pence overtar resten av perioden med begrunnelsen at Trump ikke er egnet som president. Noe liknende har aldri skjedd tidligere.

Andre stemmer krever at presidenten stilles for riksrett. Det vil i så fall være første gang en amerikansk president stilles for riksrett to ganger.

– Det mest realistiske er at Kongressen kommer med sterk kritikk, som står seg historisk. Demokratene har flertall i begge hus, så et slikt vedtak blir nok lett å gjennomføre i praksis.

Det sa Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til NRK torsdag.

Samtidig pekte juristen på at det er mulig å stille noen for riksrett etter at de har gått av.

– Hvis han blir dømt i riksrett da, vil han ikke kunne stille til gjenvalg i 2024.